Matordningen er på plass i barnehagene, og vi har vært i Bleikvasslia for å høre med de nyansatte matansvarlige, Sara Eiterjord (30), hvordan det fungerer i Sørfjellet gårds- og friluftsbarnehage.
Forrige uke skrev Avisa Hemnes om at den nye matordningen nå er innført i de kommunale barnehagene i Hemnes kommune. Den nye ordningen tilpasses den enkelte barnehage, og vi har vært i Bleikvasslia for å høre hvordan den nye ordningen praktiseres i barnehagen der.
Sara Eiterjord er «frøken matordning» ved Sørfjellet gårds- og friluftsbarnehage. Med 66% stilling sørger hun for alt som har med matserveringen for barnehagebarna i Bleikvasslia er på stell.
– Hvilke arbeidsoppgaver innebærer dette?
– Det er alt fra planlegging, budsjett, bestillinger, tilberede, servere og opprydding. Til de små smører jeg mat på forhånd, mens de store barna får et brett med pålegg og smører selv. De smører seg også matpakke til de skal ut på tur senere på dagen.
Variasjon og et varmt måltid i uka
– Hvordan fungerer det under måltidene, er det du som ordner alt da også?
– Det er jo veldig nytt enda, men vi har funnet vår flyt her, jeg og de ansatte, og finner ut av ting sammen, smiler hun.
– De er absolutt med på å få det best mulig til for alle sammen, og det er så fint, legger hun til.
– Hvilken mat er det du serverer?
– Jeg har såpass god tid at jeg litt ekstra, og serverer grønt og frukt til hvert måltid. Så har jeg lagt inn et varmmåltid i uka i budsjettet.
– Så er jo vi så heldige at vi har egne høner i barnehagefjøset, – som de ansatte og foreldrene har stått sånn på for å få til- så da får jeg mulighet til å lage litt ekstra med egg, også.
Sara forteller at hun serverer både «gode gamle pålegg», men passer på at det skal være variasjon i pålegget også.
– Noen ganger pynter jeg maten med grønnsaker, mens jeg noen ganger serverer det ved siden av. Jeg varierer fra uke til uke, og denne uka prøvde vi ut avokado. Det falt i smak hos noen, mens andre syntes det bare var sleipt og ekkelt, ler hun.
Sara synes det er viktig at man som voksen tenker på hva man sier – og dermed hvilke holdninger man formidler, rundt mat og å like- eller ikke like matvarer.
– Der er jo sånn at man ofte må smake på ting flere ganger før man liker det, så jeg er ikke redd for å prøve igjen flere ganger om det er noe som ikke faller i smak, det er nå bare slik det er. Så bør ikke de voksne si «sånn liker ikke du» om barnet ikke likte det sist. Plutselig liker de det denne gangen.
Matordningen i barnehagen består av frokost, lunsj og et fruktmåltid på ettermiddagen. Sistnevnte ordner Sara ferdig og lagrer oppkuttet frukt i bokser slik at det er lett for de ansatte å ta frem etter hun har dratt.
Frigjort tid og ressurser
– Hvordan synes du det fungerer med den nye matordningen?
– Jeg har jo ei egen stilling som bare gjør de samme arbeidsoppgavene, og ser at det frigjør de ansatte fra veldig mye og gir dem bedre tid til barna. Spesielt gjelder jo det når de minste er ferdige med mat og skal stelles og legges- og at de da kan konsentrere seg om det, og ikke opprydningen. Jeg har selv jobbet i barnehage i mange år tidligere, og vet hvor mye tid og ressurser det går til det, men nå er de frikjøpte og det har både barna og de ansatte veldig mye igjen for.
Sara opplever at nå som alt som dreier seg om mat, er samlet i en stilling er det bedre flyt i barnehagehverdagen.
– Har dere fått noen tilbakemeldinger fra foreldre?
– Nå har jeg ei sånn arbeidstid at jeg ikke treffer foreldrene, men jeg treffer noen av dem på fritiden likevel, og har hørt at de er fornøyde. Det er likt for alle barna, og når fire toåringer sitter sammen og en vil smake på noe, gjør gjerne de andre også det. De får det samme tilbudet alle sammen.
Hønene tar seg av matavfallet
– Dersom du blir syk og ikke møter på jobb, hva skjer med matordningen da?
– Da er det ingen som tar over, men foreldrene skal få beskjed om at de må ta med matpakke, via appen som barnehagen kommuniserer med foreldrene med.
– Hvordan ser det ut med tanke på matsvinn, så langt?
– Hos de største barna som smører maten selv, er det minst matsvinn, mens de minste som det smøres ferdig til, blir det litt til overs. I en barnehage vil jeg si det er nærmest umulig å unngå litt matsvinn, men det som vanligvis ville gått i søpla, av mat som ikke spises opp, og skrell fra frukt og grønnsaker, sender jeg med barna og de ansatte bort til hønene. Så får jeg egg i retur – en vinn-vinnsituasjon for alle parter.
