Torsdag kveld arrangerte kulturskolen i Hemnes elevkveld for alle sine elever, som et ledd i synlighetsarbeid og identitetsbygging. Fornøyde elever fikk pizza, sanglek, rytmelek og dans blant annet.
Torsdag arrangerte kulturskolen i Hemnes elevkveld ved Korgen sentralskole. Alle kulturskoleelevene var inviterte, og det ble godt oppmøte av både store og små.
Pizzafest og ulike aktiviteter
I minglearealet ryddes det etter pizzaspising når avisa kommer. Julianne Hjerpbakk er ivrig hjelper, hun setter opp stoler og dytter på plass bord. Hun spiller klarinett i kulturskolen, men denne kvelden har hun fått være med på andre aktiviteter, som sang, rytmelek og dans sammen med de andre barna, for å bli kjent. Noen nye kulturskolelærere har hun også sett, og ramser -med litt hjelp fra kulturskolerektor Elisabeth Ødegård- opp navnene på dem hun kjenner til.
– Hvordan har denne kvelden vært?
– Artig, smiler hun, og lurer litt på hvorfor journalisten og kulturskolerektoren har tatt ned igjen stolene som hun akkurat har ryddet. Med lovnad om å rydde opp etter oss, sier hun seg fornøyd.
Noen nye fjes har Julianne fått sett denne kvelden, og hun har blitt kjent med noen nye som var både snille og søte, forteller hun.
– Hva er tanken bak en slik elevkveld, Elisabeth?
– Det er viktig at alle vet hvem som går i kulturskolen, at de får bygd seg en identitet, og at de også vet hvem vi lærerne er, forklarer Ødegård.
– Har dere arrangert slike kvelder før?
– Nei, det er første gangen, men vi har lyst å gjøre det to ganger i året, og få til en kveld på Hemnesberget senere. Det er et viktig synlighetsarbeid samtidig som det er identitetsbygging.
Saken fortsetter under bildet.
På tvers av alder og tettsted
En elevkveld med mange ulike aktiviteter gir muligheter for å skape relasjoner, på tvers av alder på en måte som ellers er vanskelig da undervisningen i kulturskolen er så spredt. Det som før ble naturlig dannede relasjoner i gangene mens man ventet på undervising, er ikke lenger en selvfølge. Det samme gjelder for foreldrene som heller ikke har en arena hvor de møter andre kulturskoleforeldre ukentlig.
– Vi håper at elevene har kost seg i kveld, og fått knyttet noen kontakter på tvers av tettstedene. Noen av foreldrene har også vært her, og det har vært fint. Vi vil at alle skal ha kontakt, poengterer hun.
– Siden vi underviser på så mange ulike steder, er det jo også sjelden at alle vi lærerne møter hverandre. Vi ønsker å bygge opp relasjonene oss imellom også, det er fint å møte staben og bli minnet på at vi har en bra jobb, og kunne skryte litt av hverandre, fortsetter hun engasjert.
Det er fortsatt ledige stillinger som lærer i kulturskolen, som de håper på å få fylt opp, forteller Ødegård.
– Sara sin stilling er ledig, hun blir vanskelig å erstatte, men vi håper på å få fylt noe av den. Så har vi danselærerstillngen utlyst, og tror vi får noen på plass der óg, men vi har vært veldig fornøyde med alle vikarene som har vært her fra Tip Toe på Mo, nikker hun, og hyller sine kollegaer:
– Vi har en veldig bra stab i Hemnes kulturskole, og veldig lavt sykefravær. Det er stayerfolk som er ansatte, og så har vi nydelige elever. Vi har det artig på jobb, avslutter hun.
Danseinnlæring
Denne dagen er det Pia Henriksen som er danselærer, og som øver inn dans sammen med en jentegjeng som spretter rundt, slår hjul , fniser og erklærer seg selv overtrøtte. Når Pia ber dem stille opp, gjør de det, og lytter til det som hun gir av instruksjoner, og gjentar dansebevegelsene hun gjør foran speilet.
Inne på musikkrommet høres «Bappa-bappa», og i midten av en syngende elevsirkel står Tor-Petter Aanes og peker på dem som skal komme med sin «bappa». Det er smil og latter, og «bam-bam», det er sanglek på tvers av disiplin, og elevene er delt i grupper sammen med Sigrid Brennhaug, Elisabeth Knutsen, Solveig Bygdåsmo, Tage Vedal og Max Mikalsen.
Saken fortsetter under bildet.
Til slutt innhentes alle lærere og elever til Black Boxen for å lære seg en dans sammen. Det er Subwoolfers «Give that wolf a banana» det skal danses til, og alle sammen, store og små, hiver seg med på dansegulvet. Lærerne hiver seg også med, og går foran som gode eksempler som hiver seg på noe nytt og ukjent sammen med dem.
Gi den ulven en banan
Danselærer Pia forklarer hvordan de første dansebevegelsene skal gjøres, teller takta og demonstrerer foran flokken. Det prøves ut uten musikk først, deretter med de kjente tonene på musikkanlegget. Det blir latter og leven, glade dansende kropper i alle aldre og ønsker om å gjenta enda en gang. Nye elementer og bevegelser tilføyes, en dans bygges steg for steg.
– Ke jær egentlig ho bestemor lammæ den ulven? Kommer det fra Tilde Olea Sjonbotn Skreslett på første rad.
– De synger at noen må gi ulven en banan før han spiser bestemor! Forklarer sidemannen Hedda Rekve Røsvassbukt, lattermildt. Tilde ler også, og så er de klare for ny gjennomgang av dansen.
– Gratulerer, dere har nå lært dere hele denne dansen! Det dere har lært nå blir bare gjentatt igjen og igjen gjennom sangen, sier Pia og klapper i hendene.
Saken fortsetter under videoen.
– Kan vi gjøre det hele en gang til? kommer det fra danseflokken, og musikken startes på nytt, og glade dansere beveger seg i takt med musikken om igjen.
Glade og oppglødde barn tusler til slutt ut i gangen for å finne sko og dra hjem. Johanne Petersen-Øverleir var en av dem som var veldig fornøyd med kvelden.
– Jeg spiller klarinett til vanlig, men det var morsomt å prøve andre ting i kveld, smiler hun i det hun er på tur ut døra. Elevkvelden lignet rett og slett en suksess.
