I Hemnes planlegges det flere større industrietableringer, etableringer som skaper arbeidsplasser og forhåpentligvis vekst. Hele Nord-Norge proppes nå av ulike planer om industrieventyr, det er i all hovedsak overskuddskraften i nord som skal få føtter å gå på.
Dette er selvsagt ikke problemfritt. En viktig innsatsfaktor, tilgjengelig arbeidskraft, mangler nemlig. For å skaffe mennesker som skal fylle jobbene må folk ha et sted å bo, og kanskje enda viktigere, et sted de trives slik at de faktisk blir. Dette krever investeringer i infrastruktur, rekkefølgen på høna og egget er her nokså greit å finne ut av.
Hemnes har i tillegg nærhet til større industrietableringer i både Rana og Vefsn, en halvtime unna. Flott natur holder stort sett ikke alene, det må være fritidsaktiviteter, møteplasser, gode barnehager, skoler, idrettshaller, kafeer og så videre.
Skal Hemnes lykkes må det brukes penger, mye penger. Problemet er at pengene må brukes nå, slik at inntektene kan komme senere. Trusler mot kommuneøkonomien ser ut til å gjøre jobben enda vanskeligere enn den var, har politikerne en kur?
I vår sak om kommuneøkonomien kan du lese om at flere titalls millioner kan være tapt de kommende år, grunnet lave kraftpriser og høyt rentenivå. Da må pengene brukes enda klokere, om man har samme målsetning som før.
Totalt kan derfor de kommende år i Hemnes bli magre, både kraftpris og rentenivå er usikkert, men ut fra antagelser i markedet kan det fort dreie seg om årlige belastninger på rundt 30 millioner. Kraftprisen i Nord-Norge forventes å stige etter hvert som kraftkrevende prosjekter blir realisert, på lengre sikt er derfor utsiktene lyse, og om man lykkes med å få flere til å bosette seg ser det enda lysere ut.
Hemnes hadde før disse industrieventyrene dukket opp en målsetning om å bli 5.000 innbyggere. Problemet er at vi rigger infrastruktur til langt lavere innbyggertall, målsetningen og utførelsen henger ikke sammen. I næringslivet er «utgifter til inntektserverv» et kjent begrep. Det må brukes penger for å tjene penger. I kommunene er det langt mellom slike prosjekt, de fleste prosjekt fører heller til høyere framtidige kostnader, uten påfølgende inntektsøkning.
I høst må politikerne mer enn noen ganger prioritere. Bitene i puslespillet de velger avhenger av hvilken framtid de sikter mot.
