De siste årene har dyrking av egne grønnsaker blitt populært. En av dem som har blitt veldig god på dette, og som gjerne deler av sin kunnskap er Charlotta Johansson som er bosatt på Bjerka. Vi har fått vandre i kjøkkenhagen hennes og lære litt om temaet.
Charlotta Johansson, en entusiastisk kjøkkenhage-dame, har sammen med mann og to barn vært bosatt på Bjerka siden 2013. Vi har fått være med på kjøkkenhagevandring, og fått servert en del av den store mengden med kunnskap som Charlotta har ervervet seg gjennom arbeid i hagen.
Charlotta kommer fra et sted utenfor Gøteborg, mens mannen, Christer kommer fra Kiruna i Nordsverige. Familien havnet på Bjerka da han fikk seg jobb på Industriparken.
Det lille hvite huset på Bjerka, nedenfor bygdetunet er omkranset av en frodig hage. Den rommer så mange ulike typer grønnsaker og andre vekster, at det tar tid å skille dem fra hverandre for utrente øynene. Hagen har Charlotta bygget opp litt for litt, år etter år.
Den gamle bondekulturen
– Hvor kommer denne interessen for dyrking av mat, fra?
– Jeg har vokst opp med den gamle bondekulturen i Sverige, der vi slaktet selv, høstet fra naturen og dyrket mat. Så jeg fått det med meg at det er slik man skal leve, sier hun på sin sjarmerende norske dialekt ispedd et hint av morsmålet.
Det hele begynte med at hun syntes det var interessant med vekster da de bodde i ei lita leilighet uten hage, så da ble det inneplanting.
– Da vi flyttet til en rekkehusleilighet med en liten hage ble jeg overlykkelig, og sådde masse blomsterfrø, ja en hel pose i en sleng, ler hun. Jeg hadde ingen erfaring med såing før det. Så har jeg lært mer etter hvert, og da vi kom flyttende hit fikk jeg mer plass.
Huset på Bjerka hadde da stått tomt ei stund, og hagen trengte litt stell for å kunne bli en arena for dyrking av ulike vekster.
– Det var litt skog her som vi måtte ta bort, og vi lånte en graver for å få bort det øverste jordlaget før vi fylte på med matjord, deler hun, og forteller at hun har innhentet kunnskap fra sine foreldre, ei venninne på Mo, og en svensk influenser, Sara Bäckmo, som er litt grensesprengende. Hun har også en norsk blogg.
Etter hvert som hagen på Bjerka begynte å ta form, klødde det bare i fingrene til Charlotta, om å dyrke mer, og lære mer.
– Først brukte jeg masse tid på å grave bort gresset før jeg kunne plante eller så, men det trengs ikke. Man kan legge avispapir først, for å hindre ugress å komme opp, og så litt jord. Deretter fyller man på med organisk materiale, som poteter. Året etter kan man dyrke kål på stedet, og året deretter har det blitt fin jord, deler hun.
Resirkulering av gress fra plenen
Charlotta dekker jordoverflaten rundt vekstene med gressklipp fra egen hage – og fra en nabo som raust donerer. Dette både gir næringstett jord og hindrer ugress å vokse opp.
– På denne måten sikrer jeg næringstilførsel, og det er tidsbesparende da jeg får mindre luking. Jeg trenger ikke annen hagekompostering for å få ny jord, det blir masse mark på dette viset. Markene graver i jorda for meg og er mine beste kompiser, sier hun lattermildt, og føyer til:
– Dekkmaterialet er også mat for mikroorganismene, og viktig for symbiosen med røttene nede i jorda. Sopp og mycel nyter godt av det og gir vekstene gode røtter tilbake med å levere karbohydrater i bytte. Så er det fint å resirkulere gressklippet.Charlotta er ei kunnskapsrik dame, som gladelig deler det hun kan med avisas utsendte. Det noteres flittig.
Hagen er godt planlagt, med vekster som blir spiseklare til ulike tider i sesongen. Noen har først blitt sådd som frø i drivhuset, og senere plantet ut, mens andre er direktesådd ute. Å velge vekster som tåler vårt nordlige klima er noe Charlotta påpeker som viktig for å lykkes.
– Noen frø er ment å tåle frost, og en vinter, og klarer seg fint ute. De blir robuste på den måten. Andre trenger litt mer varme, og får spire i drivhuset først. På våren dekker hun til vekstene med netting for å hindre at insekter spiser opp plantene. Kålmøll og åkersnegler må hun også jobbe litt for å holde unna resten av sesongen.
Charlotta og familien begynner høstesesongen allerede i april, og spiser mye av både geitrams og løvetann fra hagen. De utnytter hele vekstene på det hun dyrker, eksempelvis på nepe og rødbeter, og poteter er de selvforsynte med.
Ugress og matplante
– Her har jeg meldestokk, det blir gjerne sett på som en ugressplante, men den har vært brukt som matplante siden jernalderen, sier hun, og viser frem en høyvokst, grønn plante med både blader og frø.
– Den har like egenskaper som spinat, faktisk mer næring enn spinat, og den frøer seg selv. Når jeg begynner luking av den på våren blir det den første høstingen. Vi fryser ned det vi ikke spiser, og bruker den på samme måte som spinat. Frøene er i slekt med quinoa og brukes på samme vis som det.
– Du kan forvelle den og steke den i smør og hvitløk, informerer hun, og rekker frem et eksemplar til journalisten.
Meldestokk vokser der det er bearbeidd jord, gjerne nitrogenholdig, og man kan derfor gjerne finne den i åkerkanter, eller ved grøfter.
Charlotta planlegger plantingen godt. Hun driver et slags vekselbruk der hun neste år planter noe som drar nytte av det som den forrige planten leverte i jorda. Eksempelvis trekker erter til seg nitrogen, og neste år planter hun noe som trenger mye av det, på det stedet. På denne måten hindrer hun også sykdom, som gjerne kan forekomme om man dyrker en art i samme jord, år etter år. Dette gjelder for eksempel poteten.
– Får du familien med på dyrkingen?
Charlotta ler igjen.
– Nei, de er veldig glade i hagen, og den yngste dattera hjelper litt, men dette er nok mitt prosjekt dette, humrer hun.
Charlotta ramser opp vekster i fleng, og guider meg gjennom et landskap av grønne, gule, røde, lilla og hvite vekster, blant annet. Jordskokk, rabarbra, knutekål, pastinakk, løk, hvitløk, gulrot, sukkererter, bønner, grønnkål, mai-neper, aronia, bærbusker og en til nå ukjent vekst for journalisten: mangold.
– Den kommer i flere farger på stammen, hvit, gul og rød. Vi bruker både stilken og bladene. I salater og gryter.
Det rekkes frem eksemplarer av denne også.
Utvidelse av sesongen
– Grønnkålen tåler frost, så den kan jeg høste av selv når det har kommet snø. Det er ekstra morsomt å gå ut i snøen og grave den fram for å hente inn fersk grønnkål i desember, poengterer hun.
Å utvide sesongen for høsting av egne matplanter har hun jobbet med, og i sitt egenartede drivhus jobbes det mye. Drivhuset er isolert, og kan dermed brukes hele året. Med en skråstilt glassvegg får hun sollyset i nittigraders vinkel inn, for å samle mest mulig energi, større del av året.
– Ved å ha bare en vegg med glass blir det mindre plass til dyrking, men jeg kan bruke det hele året, da det blir fort varmt med tre isolerte vegger. Og det er fint med et sted å stå og jobbe, forteller hun, og viser frem det som er arbeidsbenken.
Drivhuset er fylt av ulike vekster, basilikum, tomatplanter, paprika og annet.
– I fjor hadde vi paprika her helt til desember, smiler hun.
Matentusiasten har også noe som er nysådd stående i drivhuset. Små spirer titter opp av jorden i små bokser. Planen er at hun enten kan nytte det som mat når det nærmer seg mørketid og veksten opphører, eller at de klarer å vokse seg så store at de kan plantes ut til våren.
– Slik kan man utvide sesongen, og ha ferdig mat til ulike tider.
– Purre og selleri er eksempler på ting jeg planter her, høster av og flytter ut senere for å så kunne høste mer av senere i sesongen.
Journalisten vender nesa hjem mettet på ny kunnskap, og med mange grønnsaker under armen: også sulten.
