Totalt kan kommuneøkonomien i Hemnes forverre seg med flere titalls millioner årlig. Årsaken er banalt nok først og fremst lave kraftpriser, men også økte rentekostnader.
Inflasjonen løper løpsk, og renta øker. Det betyr tøffere tider i Norge, men for Hemnes er den største utfordringen de lave kraftprisene.
På torsdag får kommunestyret i fanget en sak der budsjettet må reguleres. Årsaken er en rekke endringer, både på kostnads- og inntektssiden. Det er ikke unormalt at budsjettet må reguleres både en og to ganger i året, men på denne reguleringen ser vi spor av kraftige tall som peker feil vei. Saken ble nylig banket gjennom i formannskapet, uten at politikerne stilte et eneste spørsmål.
Netto er reguleringen «bare» på 6,56 millioner kroner, og når vi kan lese i sakspapirene at koronakostnadene alene utgjør 3,34 millioner er kostnadssprekken redusert til 3,22 millioner. Tidligere år har slike tall blitt hentet inn og vel så det på årets siste måneder. Det kan også bli situasjonen i år, men bak tallene lurer mørke skyer.
Ukas leder: Kommuneøkonomi med vekst uten penger
Ekstraordinære inntekter fra skatter og rammetilskudd utgjør nemlig 8,48 millioner kroner. Dette er enten engangsinntekter eller inntekter som er svært usikre i framtiden. Om ikke dette var nok så er årets avsetninger til kraftfond og rentefond tilbakeført. Dermed har tapte kraftinntekter og økte renteutgifter regnskapsteknisk blitt redusert med 8,5 millioner kroner. På toppen av det hele kom det i år 2,06 millioner kroner i ekstra utbytte fra Helgeland Kraft, et utbytte som er svært usikkert i kommende år.
Om vi summerer tallene får vi 22 millioner kroner i minus, da har vi holdt de ekstraordinære kostnadene til korona utenfor.
Og verre kan det bli.
Eiendomsskatt
En viktig faktor i beregningen av eiendomsskatten Statkraft betaler til Hemnes kommune er nemlig kraftprisen, her beregnes det et gjennomsnitt over fem år. Lave kraftpriser gir dermed lavere skatteinntekter, et «dårlig» år vil telle med i fem år framover. Om kraftprisen i Nord-Norge fortsetter å holde seg på lave nivåer vil framtidige inntekter fra eiendomsskatt for Hemnes bli langt lavere enn forutsatt. I langtidsbudsjettet som ble vedtatt i desember 2021, der ble de anslått til 44,57 millioner de kommende år.
Lave kraftpriser påvirker også utbytte fra Helgeland Kraft, og ikke minst salg av konsesjonskraft.
Konsesjonskraft
Hemnes kommune får årlig mulighet til å kjøpe opp såkalt konsesjonskraft til produksjonspris, og så selge den videre i det åpne markedet.
I årets budsjett er det forventet å oppnå en salgspris på 40 øre/kWh, i langtidsbudsjettet er dette i de kommende år redusert til 37 øre/kWh. Til sammenligning ble konsesjonskraften for 3. kvartal i år solgt for 14,34 øre/kWh, mens gjennomsnittet for de tre første kvartalene ligger på 29,4 øre/kWh.
Om gjennomsnittsprisen ender på 20 øre/kWh er inntektene redusert fra 16 millioner til en skarve million. Riktignok har det såkalte «alminnelige forbruket» blitt oppjustert med 4,8 prosent, men det monner lite om prisnivået fortsetter å holde seg lavt.
Lave kraftpriser er heller ingen god nyhet på kostnadssiden for Hemnes kommune. Kommunen har nemlig tegnet en fastprisavtale for kjøp av strøm, prisene som er avtalt er for 2022 og 2023 er 28,91 øre/kWh. Kommunen har i tillegg opsjon på å forlenge fastprisavtalen til 2024.
Renter
I reguleringer legges det inn 4,5 millioner i økte rentekostnader. Rentenivået ved inngangen av året var langt lavere enn nå, og det forventes ytterligere økninger. Effekten på et helt kalenderår vil derfor bli vesentlig høyere enn 4,5 millioner.
Vi har bedt økonomisjef Harald Mårnes om en kommentar til situasjonen, og fikk følgende svar:
– Administrasjonen vil orientere kommunestyret torsdag 22.09.2022 om kraftinntekter, herunder også salg av konsesjonskraft for 2023. Rådmannen ønsker at kommunestyret orienteres først.
