Fellesmiddag for hjemmeboende over 65 har blitt ei fast ordning i Korgen og på Hemnesberget. Mandag var stemningen på topp på Korgen Menighetshus, og dommen enstemmig: Fantastisk fiskesuppe.
Det som startet som et kommunalt prosjekt i farvannet av korona, har nå blitt ei fast ordning med felles middager for hjemmeboende over 65 en gang i måneden både på Hemnesberget og i Korgen. I tillegg til kommunen, er det pensjonistforeningen, frivilligsentralen og menighetsrådet som står bak disse sosiale stundene som er matnyttige på mer enn en måte.
Avisa Hemnes kunne bare følge lukta av middagsmat for å finne frem til den koselige stunden på menighetshuset mandag 12. september. Tjueseks fornøyde mennesker i sin beste alder var samlet denne gangen, og stemningen var særdeles god.
Latter og gode samtaler
– Hva er det dere har fått servert i dag?
– Fiskesuppe med flatbrød, og suppen var bare helt nydelig! Kommer det fra en gjeng med lystige damer, som mener det er nok til avisas utsendte også.
– Men jeg kvalifiserer jo ikke til dette, da jeg ikke er riktig 65 enda?
– Vi kan dele litt alder med deg, så går det godt, ler de.
– Ja, du kan få så mange år du vil av meg, det vil holde i massevis, konstaterer ei.
Praten går lett, og latteren likeså. Et slikt møtepunkt ser ut til å falle i smak.
På kjøkkenet har Hege Berg-Klemetsen fra Hemnes frivilligsentral og aktivitør Elin Hansen svingt seg, med hjelp fra to frivillige: Unni Skjefstad og Bjørghild Reinåmo. – Samt Trine-Lise Skreslett som var på «utlån» fra dagrehabiliteringen. Hun sto for skyssing av noen av dem som hadde meldt seg på middagen.
– Det organiseres skyss fra Bleikvasslia, Bjerka og Korgen for dem som ikke kommer seg selv. De melder seg bare på til skyss, så ordner vi det, forteller Trine-Lise.
Fra prosjekt til fast ordning
Fiskesuppetallerknene slurpes tomme, stille vel og merke, og fornøyde fjes er å se i alle retninger. Det snakkes om slektskap, potetavlinger og utfordringer med fugler som er glade i potet, fugleinfluensa, sauesanking og konfirmasjon i gamle dager. Bildene som henger på veggen studeres og kjenninger navnsettes.
Elin, Hege og Trine-Lise sitter ved bordene og prater sammen med de eldre.
– Ja, her er det god stemning. Det er ingen sure miner på disse middagene, poengterer Hege.
– Hvor mange påmeldte har det brukt å være?
– Det har vært mellom tjue og tretti, og tretti har vi vel egentlig tenkt er maks.
Fellesmiddagene var i oppstarten en del av prosjektet «sårbare eldre» som kommunen hadde fått midler fra statsforvalteren til, under koronapandemien. Forebygging av ensomhet var tanken bak.
– Nå er det ikke lenger et prosjekt, men ei fast ordning her og på Hemnesberget, med middag en gang i måneden her og der, forteller Elin Hansen. Hun har vært prosjektleder i 50% stilling siden det startet opp, og er for øvrig ansatt som aktivitør/sosionom i 50% stilling.
Fellesmiddagene har nå en egenandel på 100 kroner, og det øvrige dekkes av kommunen.
– Og vi får leie menighetshusene gratis på begge stedene, opplyser Hansen.
Koselig å treffe kjenninger
Vally Lillebjerka smiler fornøyd der hun sitter ved bordet, suppetallerkenen er tom, og dama er full av takknemlighet.
– Hva synes du om dette tiltaket?
– Kjempebra!
– Har du vært her før også?
– Ja, det har jeg. Det er så koselig å treffe kjenninger som en ellers ikke treffer så ofte. Det er helt perfekt, og fiskesuppen var nydelig, nikker hun.
Den sosiale stunden denne høstdagen ble innledet med kaffe og melkkaker, før middagen ble servert klokken 14.00.
– Vi serverte først melkekaker med gomme, og i dag ble det husets gomme, sier arrangørene lattermilde.
– Ja vi bruker å ha Ulla Monsen sammen med oss, og vi trengte å være to for å erstatte henne, når det skulle lages gomme i dag, ler de, før de forsvinner ut av journalistens øyensyn når kameraet tas frem.
Enestående stund
Bord ryddes, og det gjøres klart til dessert.
– Værsågod nå er desserten servert! Meddeler Elin.
– Det er sviskegrøt og fløtemelk, bare kom å forsyn dere.
Jan Sande var en av dem som hadde funnet veien til menighetshuset og denne sosiale stunden. Med sviskegrøt i skålen nikket han fornøyd med smil om munnen.
– Hvordan smakte desserten?
– Den var fabelaktig. Og fiskesuppen var helt enestående, ja det er det hele dette arrangementet, sier han, og nyter desserten videre.
