På vegne av Kulturbrygga AS presenterte Torbjørn Aag og Vilde Johnsgård Nygaard fra Kunnskapsparken Helgeland AS tirsdag 13. september en mulighetsstudie for Præstengbrygga på Hemnesberget for formannskapet i Hemnes.
Målet med studien var å kartlegge ideer, ambisjoner og rombehov til aktuelle aktører og mulige interessenter som ønsket å etablere seg i lokalene på Præstengbrygga, samt se på hvordan den kan utgjøre et «kulturelt fyrtårn» i regionen.
Kulturbrygga AS består av brødrene Eilert og Ivar Præsteng og Bjørn Bonsaksen, og ble stiftet i 2019. De engasjerte Kunnskapsparken Helgeland som prosjektleder i arbeidet med denne mulighetsstudien.
Studien skulle ferdigstilles innen utgangen av 2021, men på grunn av Covid-19 har det forekommet forsinkelser i arbeidet da møter og idéverksted ikke har blitt gjennomført som planlagt. Leveransen av mulighetsstudien ble derfor utsatt til 31.08.2022.
Finansiering
Kulturbrygga AS søkte i 2020 Hemnes kommune om finansiering av mulighetsstudien for Præstengbrygga, og kommunen innvilget en støtte på kroner 300.000 for utarbeidelse av studien, med følgende vilkår:
- egeninnsats og støtte fra Helgeland museum må være minimum 25% av prosjektets kapitalbehov.
- Mulighetsstudiet skal vise mulighetene i bygget (romdeling, behov og visualisering) og kartlegge organisering og samvirke mellom partene.
Helgeland Museum bevilget kroner 100.000 til mulighetsstudien. Noen av Helgeland Museum sine føringer for studien var å undersøke organisering av aktørene i bygget, tematisk innhold i museet, hvordan Præstengbrygga kan bli et flerbrukshus, samt en illustrasjon på hvordan Præstengbrygga kan bli et kulturelt fyrtårn.
Prosjektet
Styringsgruppen i prosjektet har bestått av Janicke Kernland, Julie Henning og Sissel Lillebjerka fra Helgeland Museum, Eilert Præsteng, Ivar Præsteng, Bjørn Bonsaksen fra Kulturbrygga AS, Hans Petter Skjæran, Marit Valla fra Hemnes kommune og Torbjørn Aag og Vilde Johnsgård Nygaard fra Kunnskapsparken Helgeland.
I den visuelle delen av prosjekter har Tanken Arkitektur vært engasjert til å lage skisser av brygga, og har lagt ned et betydelig arbeid med å visualisere et fremtidig museumsbygg.
Eiendommen Præstengbrygga består av to bygninger på tre nivå, omtrent 15 meter høyt, og betraktes som lagerlokaler med en del innredet som blant annet kontorer. Bygningene ble oppført i 1949/1950.
Totalt bruttoareal er 2.172 kvm, fordelt på 1.628 kvm i hovedbrygga, 544 kvm i nybrygga og 115 kvm garasje. Det medfølger også et stort kaiområde med dypvannskai.
Per dags dato ligger arealene Præstengbrygga i et område som er regulert til industri/lager.
Hemnes kommune har uttrykt at de ønsker å bidra til næringsutvikling i kommunen, og å være pragmatiske med nye behov som skulle oppstå frem til ny arealplan foreligger.
Hva med Ranheimbrygga?
Helgeland Museum er i dag i lokalene til Ranheimbrygga, og museet vurderer mulighetene for å renovere og sette i stand Ranheimbrygga til et båtmuseum. Før et slikt prosjekt eventuelt settes i gang, ønsket både Helgeland Museum og Hemnes kommune en vurdering på om museumsdrift kan være mer egnet i Præstengbrygga.
Styringsgruppa har i løpet av prosjektperioden fått innspill på standarden til Ranheimbrygga, og tilbakemeldingene er at bygningsmessig kvalitet er vesentlig dårligere enn Præstengbrygga. Det er per dags dato ikke innlagt vann eller kloakk, og heller ingen godkjente rømningsveier i 2. og 3. etasje. Bygningen er 900 kvm fordelt på tre plan.
I samtale med både kommunen og museet har de uttrykt seg positivt om å flytte museet fra
Ranheimbrygga, og styringsgruppa påpeker at et eventuelt salg av Ranheimbrygga kan gi midler til investering i Præstengbrygga. Dette må nødvendigvis behandles politisk i Hemnes kommune, og pris, kostnader og funksjoner vil da være avgjørende.
Kulturelt fyrtårn
Kulturbrygga AS har altså en visjon om å etablere et kultursenter for å synliggjøre en rik og unik historie knyttet til båt- og håndverkshistorie i Hemnes og omkringliggende kommuner på Helgeland. Dette er en historie med både lokale, regionale, nasjonale og internasjonale perspektiver.
Et slikt kultursenter, med formidling av båt- og håndverkshistorie som kjernevirksomhet, skal kobles sammen med andre miljø, og sammen skal disse etableringene bli et «kulturelt fyrtårn» i regionen.
Styringsgruppen og oppdragsgiverne etterspurte innspill på hva en kan bruke brygga til, som både ivaretar lokalhistorien og tilbyr noe nytt og spennende til Hemnes, Helgeland og Nordland.
Innspillene som kom, viser at det er et bredt ønske om å ha et variert kulturtilbud på Hemnesberget. Her nevnes blant annet at Præstengbrygga kan inneholde museum, serveringssted, konsertscene, hotell, turistkontor, makerspace, bibliotek, og pop-up kino.
Det viser et behov for en møteplass som kan brukes til ulike formål, som når ulike målgrupper, og som skaper aktivitet og attraksjonskraft til Hemnes kommune.
Det har også vært diskutert hvordan aktiviteter og installasjoner på utsiden og i tilknytning til bryggen vil bidra til å understreke etableringen av et kulturelt fyrtårn. Kunst, skulpturer, kajakkutleie, båtbyggeri, nasjonalt båtbyggersenter og kursaktiviteter. Mulighetene er mange.
Præstengbrygga som museumsbygg
Helgeland Museum ønsket innspill på ulike tema som kan belyses hvis de skal etablere et museum på Præstengbrygga. I tillegg til denne mulighetsstudien, er det gjennomført andre idéverksted og utviklingsprosjekter i Hemnes kommune, og i flere av disse prosessene er det kommet innspill til hvordan en i et museum kan formidle historien til Hemnes.
I tillegg til å formidle den unike båthistorien, kan man koble på historien om lofotfisket, kvinnehistorien, lokal språkhistorie, båtbygging, jazzhistorien, kirkehistorien, handelsvirksomhet, industrihistorien og krigshistorien, som alle er viktige momenter i den lokale historien.
Det poengteres fra flere hold at et slikt museum bør være moderne, interaktivt og oppfordre til aktiv involvering av de besøkende.
UNESCO-senter?
I desember 2021 ble den over 2000 år gamle nordiske klinkbåttradisjonen skrevet inn på UNESCOs liste over immateriell kulturarv, og det er i mulighetsstudien diskutert hvorvidt en kan etablere et offisielt kompetansemiljø på klinkbygging, som kan bruke Præstengbrygga som et formidlings- og opplæringssenter.
Helgeland Museum ønsker at en ser UNESCO-listingen i sammenheng med andre initiativ i regionen der Helgeland Museum er involvert, og det ligger per nå ingen midler til å finansiere opp et UNESCO-senter på immateriell kulturarv.
En UNESCO-listing har likevel stor markedsføringsverdi, og innspill i mulighetsstudien har foreslått å bruke dette i markedsføring av Hemnes kommune.
Kostnadskalkyle
Tanken Arkitektur har gitt en kostnadskalkyle for begge bryggene, med komplett innvendig ombygging samt oppgradering av tak og yttervegger til TEK17-standard., der det er tatt høyde for prisstigning på 2,3 prosent, i henhold til SSBs siste tall.
Kalkylen har med rivingsarbeider, komplett oppgradering av alle innvendig flater, nytt komplett teknisk anlegg og oppgradering av yttervegg og tak, inklusive vinduer og dører, til TEK17-standard, og det forutsettes at alle tekniske anlegg skiftes ut.
En investeringsanalyse for hovedbrygga og nybrygga viser at ved avskrivning over 20 år, rentesats 6 prosent, 80 prosent gjeld, eksklusiv forvaltning-, drift- og vedlikeholdskostnader, vil man kunne operere med en leiepris på cirka 2.500 kr/kvm for hovedbrygga, og cirka 4.500 kr/kvm for nybrygga.
Sum byggekostnader vil for hovedbrygga komme på kroner 51.220.229, mens det for nybrygga bil beløpe seg til kroner 47.628.278.
Per kvm betyr det rundt 28.000 kroner for renovering av hovedbrygga, mens renoveringskostnaden for nybrygga er rundt 61.000 kroner per kvm.
Tre løsningsalternativer
Præstengbrygga er i bygningsmessig god stand, med unik beliggenhet, og et stort potensial for å bli noe betydningsfullt, og mulighetsstudien peker på at man må ta i bruk byggene før de forfaller.
Basert på innspill og kalkyler skisserer mulighetsstudien tre alternative løsninger til organisering av Præstengbrygga.
Alternativ 1 plasserer Helgeland Museum i hovedbrygga, da mulighetsstudien i stor grad har vektlagt å undersøke mulighetene for å flytte museumsdriften til Præstengbrygga.
Det presiseres at arealene som museet disponerer i brygga kan justeres til museets behov.
Mindre arealer til museet vil for eksempel gi plass til flere andre aktører.
I dette alternativet pekes det på at Hemnes kommune i første omgang kan inngå en intensjonsavtale med Kulturbrygga AS om å leie nye lokaler for Helgeland museum i hovedbrygga.
Når eksakte kostnader med ombygging er klarlagt, kan en avtale inngås mellom Hemnes kommune og Helgeland Museum, en avtale som vil være en sentral milepæl og avgjørende for etableringen.
I første omgang vil en intensjonsavtale også gi større muligheter for å tiltrekke seg andre miljøer som ønsker å samlokalisere seg med museet. Museet vil utgjøre en viktig grunnmur og vil kunne tiltrekke seg andre miljøer.
Alternativ 2 er salg eller utleie av nybrygga. I utgangspunktet utgjør bryggene en helhetlig bygningsmasse og bør ses i sammenheng, men dersom en ikke har behov for å eie eller drive egen virksomhet i nybrygga kan denne leies ut eller selges til aktører som en ser er viktig å få med.
Alternativ 3 er salg av bygningene. Dagens eiere kan om de ønsker det selge eller leie ut bryggene samlet eller hver for seg i et åpent marked. Fremtidig bruk vil da kunne avgjøres av selger/leietaker og kjøper/utleier.
Hva nå?
I mulighetsstudien påpekes det at utviklingen av området, bygninger og brygge vil kunne skape et attraktivt miljø som kan bidra til utvikling av Hemnesberget, kommunen og regionen.
Kulturbrygga AS er etablert for om mulig å kunne overta Præstengbrygga fra dagens eiere, men skal Kulturbygga AS kunne ta drift- og investeringsansvar for utviklingen av Præstengbrygga fordrer det leieavtaler som kan sikre bærekraftig drift. Derfor er det viktige neste steget å avklare intensjonen til de involverte aktørene i denne mulighetsstudien, Hemnes kommune og Helgeland Museum. Når dette er avklart, vil en kunne ta prosjektet et steg videre om å realisere videre planer for Præstengbrygga.
Presentasjonen for formannskapet er et ledd i dette steget, og så får tiden vise om det er politisk interesse i kommunen for et slikt prosjekt. I formannskapsmøtet ble knapt stilt spørsmål rundt presentasjonen…