Til helgen blir det kulturvandring og foredrag på Hemnesberget, i forbindelse med at Kirken i Hemnes feirer 150 års jubileum for Hemnes kirke, som ble reist der den nå står for 150 år siden.
De som møter opp på Lapphella lørdag formiddag kan bli med på en kulturhistorisk vandring, der det fortelles om Hemnesbergets eldre historie, mens man spaserer opp til både prestegården og kirken.
– I brosjyren til Kirkefestdagene på Hemnes står det at «Svein Hammer er utfordret til å si noe om Hemnes fra sitt ståsted og arbeid». Noen ord til utdyping?
– Jeg er jo både hemnesværing og en historisk orientert samfunnsforsker, som har skrevet bok om formingen av Norge fra 1814 til 2020. Under byvandringen på Hemnesberget i fjor høst kom jeg i prat med sognepresten vår. Han fikk da en spontan idé om at jeg kunne bruke bakgrunnen min til å si noe klokt om heimplassen. Med skrekkblandet fryd takket jeg ja til utfordringen, forteller Hammer.
Ikke tilfeldig
– Hva kan du avsløre om foredraget? Vil det i hovedsak dreie seg om kirkerelaterte bygg, eller er det Hemnesberget som sted du ser på?
– Før det blir min tur, skal vi ha en kulturhistorisk vandring, fra Lapphella via prestegården til kirka, der Hans Christian Håland forteller litt om de kirkerelaterte byggene. Jeg anbefaler flest mulig å få med seg også den biten, sier Hammer.
– De som ikke rekker det, kan selvsagt komme til foredraget uansett. Jeg skal prate mest om fasen der Hemnesberget blir en landsby. Antall innbyggere økte fra 115 til 1367 på omtrent femti år. Det er en utrolig stor vekst, og jeg vil tenke rundt både mulige årsaker og hva det førte med seg. Deretter vil jeg trekke noen linjer helt fram til nåtiden, fortsetter han ivrig.
– Som samfunnsforsker er det kanskje slik at du også vil se stedet i et større perspektiv? Kanskje trekke noen større linjer?
– Helt klart. Jeg tror ikke det er tilfeldig at Hemnesberget vokser seg stort og viktig. Det handler om lokale faktorer, men også om ting som skjer i Norge, som igjen preges av impulser fra den store verden. Det er dette som er mitt bidrag. Mange kan lokalhistorien bedre enn meg, men jeg har et større helhetsperspektiv å tilby, smiler han.
– Det er kanskje begrenset hva man kan rekke over i et slikt foredrag?
– Det er nok sant ja. Jeg sitter og jobber med foredraget akkurat nå, og oppdager stadig noe nytt jeg burde si noe om. Trøsten får være at dette bare er starten på noe større. Jeg har bestemt meg for å skrive boka «Hemnesberget – en Norgeshistorie». Jeg må bare skaffe meg et forfatterstipend først, ler forskeren.
– Som frilanser er jeg avhengig av å tjene litt. Kanskje noen sponsorer melder seg?, legger han til og smiler lurt.
Interessant overgang
– Hva synes du selv er det mest interessante med Hemnesbergets historie?
– Jeg har alt skrevet en stipendsøknad, og der framhever jeg båtbyggerhistorien, krigshistorien og kulturhistorien som kjerneområder. Men under arbeidet med foredraget har jeg innsett at det vel er selve overgangen fra kirkested til blomstrende landsby som er aller mest fascinerende. Jeg er jo sosiolog, vi liker sånt, endringer som kommer herfra og derfra og skaper en ny virkelighet, sier Hammer.
– Fremtidens Hemnesberget? Kommer du inn på dette i denne omgangen, eller må det vente til andre anledninger?
– Min tanke er at jeg først holder et foredrag, og så kan vi diskutere videre etterpå. Da synes jeg et interessant spørsmål bør være: Hvordan kan Hemnesbergets særpregede fortid bli en ressurs i nåtiden, slik at den gir merverdi i framtiden? sier han.
– Jeg gleder meg veldig til dette, og krysser fingrene for at mange kommer – og at vi får en lærerik og spennende diskusjon etter foredraget, avslutter en håpefull samfunnsforsker.
