En og annen gang kan det være greit å minne på om at innbyggerne i Norge mer eller mindre er lottovinnere alle som en. Vi har et velferdsnivå stort sett ingen andre i verden har maken til, og vi har en velstand som også er på toppnivå. Det spesielle er at vi i tillegg til høy velstand også ligger i toppskiktet på fordeling av godene.
I sum gjør dette at vi egentlig ikke burde ha noe å klage over.
Slik er det selvsagt ikke, uansett hvor godt et menneske har det materielt vil det være ting som ikke er greit i livet. Det kan være både fysiske og psykiske sykdommer og skavanker, kjærlighetssorg eller at favorittlaget ikke er helt på høyden i fotballkampene.
Det stopper selvsagt ikke der. Uansett hvor bra vi har det, er det riktig og viktig å påpeke feil, enten det er i forvaltningen av offentlige midler, manglende veivedlikehold eller åpningstidene til det lokale svømmebassenget. Velstand greier heller ikke gjøre noe med det lokale været, men velstand gjør det mulig å reise langt for å oppnå sol og varme, også når vår herre har sviktet oss litt gjennom sommeren.
Merkelig nok er det ikke slike problemer som opptar de som ytrer seg mest i sosiale medier. Der dominerer kritikk av stort sett alle mulige valg som tas, alt er feil – og det som verre er, feilene hevdes gjerne å bli gjort av ren ondskap.
Slik ser vi også lokalt, og øverst på listen for øyeblikket er at noen veier blir stengt i noen timer i forbindelse med et sykkelritt – et ritt som sendes ut på TV eller via internett og aviser til millioner av mennesker, både i Norge og resten av Europa. Det er rett og slett ikke til å overleve, dødsfall og konkurser varsles med store bokstaver.
Vi helgelendinger har blitt landskjent for å være verdensmestre i å krangle om stort sett alt. Det er svært usannsynlig at dette øker attraktiviteten til en region som står foran kraftig vekst i næringslivet, problemet er å skaffe bofaste ansatte.
Trivsel er et svært viktig element for mennesker når de skal velge bosted. Aktiviteter og opplevelser skaper trivsel, stolthet og glede. Noen ganger er det aktiviteter man selv kanskje ikke er så opptatte av. Da er det enkelt å la være å delta, enten det er sykkelløp, skuterkjøring, skyting, jazz, topptur, fotball eller det å kjøre bil veldig fort opp et fjell.
Så må vi kanskje tåle noen ulemper, velferdsulemper. Det tåler vi da?
