David Bautista Querol og familien kan kanskje sies å være Klemetspelets mest langveisfarende gjester. De reiste helt fra Spania for å se spelet.
David Bautista Querol var en av lærerne i Erasmus+ prosjektet som hadde elever fra videregående skoler på Mo, Valencia og skoler i Tsjekkia og Sverige.
– Jeg kom hit først i 2017 i forbindelse med et såkalt Erasmus+ prosjekt, der den videregående skolen jeg jobbet på, IES Campanar i Valencia og Polarsirkelen vgs var to av samarbeidspartnerne. Jeg fikk mange venner gjennom prosjektet, blant annet Alf Helge Straumfors og Stig Bang.
På ei av samlingene som foregikk på Mo, ble en av turene lagt til Rabot-hytta. Stig Bang ble her hyra inn for å forelese for elevene om Okstindan, Rabot og Klemet.
– En kveld på Rabothytta fortalte de meg om Klemetspelet, og jeg lovte dem og meg selv å komme tilbake sammen med familien min.
Stig fortalte da om blant anna det kortreiste dramaet omkring Klemet og Stor-Nila, som fant sted bare et par kilometer i luftlinje fra Rabot-hytta. Og så viste han bilder på telefonen fra oppsettinga.
Spektakulær og fantastisk
Egentlig skulle han komme forrige gang spelet ble satt opp, men da hadde han en sønn som hadde fått plass på et prestisjefylt fotballag, så det måtte han selvfølgelig få med seg. Og så kom korona.
Men i år kom han, med kone og sønn, til Rana 14. august, og var her til den 21. august. Og Klemetspelet skuffet ikke.
– Stykket har egentlig en universell tematikk. Gjennom å ta opp samers situasjon i denne delen av Europa gjør det oss i stand til å forstå utfordringer som urfolk har i ulike deler av verden, der storsamfunnet på ulike måter straffer folk som ikke nødvendigvis lever bofaste. Det viser kontrasten mellom modernitet og tradisjon, og forteller oss hvor viktig det er å respektere et folks historie. Det var en spektakulær og fantastisk forestilling.
– Hva er ditt inntrykk av Hemnes?
– Vel, vi har bare sett dalen som stykket spilles i – og fjellene opp mot Rabothytta, og dette er som stykket: spektakulært og fantastisk. Været var jo med og skapte en fantastisk kveld: den varme brisen og himmelen skapte ei helt magisk stemning.
Å fjorde
– Vi har måttet lage et nytt verb på spansk: «fiordear» – (eller «å fjorde» på norsk) som vil si å reise langs og se på de mange fjordene som Norge har. Vi har kjørt kystriksveien oppover fra Trondheim, og nå bor vi i Alf sitt hus i Straumbygda. Vi har vært på Lovund, Nesna og Mo, fiska i elv og fjord, og framfor alt besøkt venner.
David har selv en teatergruppe som heter «Què Farem?» som er en gruppe som driver med improvisasjonsteater.
– Publikum gir oss tema for «stykkene» og vi tar det derfra. Rent improvisasjonsteater. Ellers er jeg involvert i Masterstudiet i Anvendt Teater ved Universitetet i Valencia, og også i diverse teaterprosjekter og -verksted av pedagogisk karakter, blant annet på skolen der jeg jobber og i forbindelse med kurs for innvandrere, der vi prøver å ta opp temaer som for eksempel rasisme, sexisme, kjønnsroller og vold i nære relasjoner, for å nevne noen, og gi dem en konkret framstilling gjennom teater og drama.
– Vi er veldig glade og takknemlig for tida vi har vært her – vi har hatt det helt fantastisk og føler oss kjempeheldige. Vår fremste trussel er at vi kommer til å komme tilbake!
