Språkrådet og Kartverket har etter lang tids behandling og vurdering avgjort skrivemåten på både tunnelen og håjen, og klagefristen er ute!
Det var i fjor at Kartverket oppdaget fadesen, det offentlige Norge brukte ulike navn om samme ting. Noen ganger er det helt greit og fornuftig å variere ordbruken, men det gjelder absolutt ikke stedsnavn. Tre ulike skrivemåter fant både Språkrådet og Kartverket som uhørt, dermed ble det prosess for å finne et utvetydig navn.
Mange engasjerte seg da vi skrev om saken i fjor, også radioprogrammet Misjonen med Antonsen og Golden både leste og mente masse om saken. Nå viser det seg at det er opp og avgjort, om ikke en politisk gruppering går til valg og vinner på annen skrivemåte må vi forholde oss til Pytjehågen og Pytjehågtunnelen, ikke noen o, ikke noen haug, og slett ikke dobbel-t.
Pusler med navn
Språkrådet har i sin vurdering kommet fram til at navnet Pyt(t)jen: eller verbet pyt(t)je ikke finnes i norsk rettskriving, om dette betyr at lokalbefolkningen har begått lovbrudd er dog noe uklart.
De skriver videre at ordet har samme meningsinnhold som orda pusle, putle.
– Etter rettskrivingsprinsippene burde ordet skrives pytje, men siden ordet er i avgrenset lokal bruk, kan vi i dette tilfellet også tilrå den dialektale formen pyttje. Vi vil likevel vise til at navnet allerede er brukt av Statens vegvesen med skrivemåten Pytj-, skriver de, før de konkluderer.
Uhørte høringer
Nå er det slik at Språkrådet bare gir råd til Kartverket. Og Kartverket tok saken på alvor, i saksbehandlingen har de hentet gamle avisutklipp som viser ulik praksis, og de har fått inn fire høringsuttalelser. Riktignok er disse fra privatpersoner, og dermed ikke «godkjent» ettersom det er forbeholdt til lokale organisasjoner å mene noe om navn. Høringsuttalelsene er delvis anonymisert gjennom initialer, og er oppsummert slik:
OF: Meiner at navnet har bakgrunn i person med navnet Jo som bodde i området. Folk oppfatta han som sytete, og verbet «å pyt» betyr ‘å sutre, gråte’. Haugen i nærheten av der personen bodde, fikk derfor navnet Pyt-Jo-håjen.
MV: Synes at rett navn er Pytjehåjen.
BF: Meiner at navnet er Pytjohågen etter en person kalt Pyt-Jo som bodde i området.
AMK: Synes at navnet skal være Pytjehåjen.
Her var det altså slik at to personer forklarte hvorfor det skal være o, mens to andre lar følelsene bestemme.
Kartverket skriver at de har fått opplyst av en lokalkjent person fra området at et sted der det tidligere har bodd folk, skal ha blitt omtalt som /’pycç:en/, normert form Pytjen eller Pyttjen. Etter lokal tradisjon skal personen som bodde her, ei kvinne som seinere utvandra til Amerika, ha brukt å si «e pyttje no me mett» om det var spørsmål om hva hun holdt på med.
Navnesutring
– «Å pyttje» skal være et lokalt ord for ‘å pusle, putle, arbeide smått med noe’. Språkforsker Hallfrid Christiansen har notert et verb «pytja» i Bjerka, (tidligere Sør-Rana): «di had så my`kje å pyᶄᶄe me» ‘litt av hvert å pusle med’.
Det er altså to oppfatninger om hvordan forleddet i navnet på haugen bør tolkes, enten av verbet pytje ‘pusle, putle, arbeide smått med noe’ eller verbet pyte (hemnesmål «å pyt», apokopeform av infinitiven) ‘sutre, klage’ + personnavnet Jo, og begge orda er belagt i hemnesmålet.
Etter alle innspill sitter altså Kartverket ikke igjen med uomtvistelige bevis for verken den ene eller andre skrivemåten, og må så ta den belastende beslutningen, de konkluderte med Pytjehågen og Pytjehågtunnelen.
Dette betyr selvsagt ikke at det er fritt fram, for når det gjelder uttalen så har Språkrådet følgende betraktning: Navnet Pyt(t)jehågen/Pyt(t)jehåjen: For sisteleddet er nedarvet form -hågjen med uttale /hå:jen/. Den palatale uttalen av /g/ er det ikke tradisjon for å markere i normert norsk. Vår tilråding blir derfor Pytjehågen eller Pyttjehågen, om journalisten har forstått riktig betyr det at korrekt uttale blir det «alle» har brukt, Pytjehåjen.
For ordens skyld, klagefristen har for lengst gått ut av tiden.
