Jamtjorden kles i martnadrakt i disse dager, og kulissene til Klemetspelet er på plass. Det øves og terpes, og en horde med folk er i sving for å få alt klart i tide.
Mandag i Klemetspeluka var Avisa Hemnes innom Jamtjorden og sonderte terrenget. Det som til vanlig ikler Leirskardalens omgivelser med drakt av innmark, åker og eng var i ferd med å bli til noe helt annet: martnaområde og Klemet-land. Hesjer var kommet opp, eller under oppsetting, boder og små buer var satt opp, benker satt frem og lavvoer satt opp. Parkeringsplassen var denne dagen et slåtteområde, en traktor produserte rundballer og etterlot marken klar til hundrevis av biler. Da journalisten steg ut av bilen ble hun møtt av stemningsfulle rytmer og joik som steg opp fra sceneområdet, gåsehud: check! – mens det som liknet arbeidet til flittige maur utspilte seg på området. Mennesker opptatt med sitt mauret rundt målbevisste på denne sjeldent varme augustdagen for denne sommeren å være.
Inne i bobla
Bjørn Einar Valla og Tim Vetle Nerleir tar imot et lass med utedo. Tim Vetle er med som skuespiller i spelet men trår til med praktisk hjelp også denne dagen.
– Jeg så litt feil på øvingsplanen, så jeg kom hit alt for tidlig, sier han lattermild.
Nede på scenen er kulissene på plass, regissør Ada Einmo Jürgensen og noen av skuespillerne er i gang med gjennomkjøring, terping og samspill med musikerne.
– Ja nå er vi skikkelig inne i bobla, melder Jürgensen og gir noen tips til skuespillerne, og scenen spilles på nytt. Hovedrolleinnehaverne Sverre Porsanger og Ingá Márjá Sarré samt en av våre lokale er i sving. Jardar Valåmo som spiller den noe irriterte naboen til Klemet, svenske Daniel Mårtensson, kommer brummende ned mellom benkene hvor publikum skal sitte, og rett mot Klemet med sine anklager. Innlevelsen er total, og skuespillerne enser ikke journalistens tilstedeværelse og bildeknipsing. De er definitivt i bobla.
Saken fortsetter under bildet
– Utrolig kult å være med på
Einar Solhaug klatrer i kulissene og smiler bredt. Han er en av veteranene i Klemetspel-rigging, og stiller opp gang etter gang.
– Jeg tenkte egentlig å ha fri denne gangen, men det er mye som skal gjøres, og ikke alt som alle vet hvordan det må løses, sier ja-mannen, mens han klatrer opp med ei pleksiglassplate.
Oppe i bakken sitter lydmannen, Hans Jacob Øksne og følger med. Øksne som til vanlig jobber ved Mosjøen Kulturhus deltar på spelet for andre gang.
– Hva synes du om å være med på dette?
– Bare fantastisk!
– Det er utrolig kult å få være med på. Det er så mye folk involvert, ikke bare fra bygda, og hele Helgeland kommer jo for å se på. Så er det en utrolig flott historie, og at de fornyer spelet hver gang er veldig fint. Så synes jeg kombinasjonen med profesjonelle og amatører er artig. Det er en glede å være med på, kommer det fra et stort smilefjes som titter opp bak miksebordet.
Uten live blåsere i år
Pause for folket i musikkbua og på scenen. Musikalsk leder, Tor Petter Aanes hukes tak i for å høre hvordan det går.
– Det er artig! Så har vi en teknologisk utvikling som gjør at vi låter bedre og bedre for hver gang. Instrumentene har også utviklet seg, så det er skikkelig skøy, sier han fornøyd.
Aanes forteller at det er første gangen de ikke har live blåsere med i orkesteret, da det var vanskelig å få tak i, men ei god løsning har de funnet.
Saken fortsetter under bildet
– Vi bruker samplede blåsere fra BBC Symphony Orchestra, ved bruk av plug ins, og siden vi i år har med en til gitarist til, Andreas Målvatn, kan Magnus Løkken Jakobsen spille blåseinstrumenter ved bruk av tangenter, nikker Tor Petter entusiastisk.
– Det låter ekte og bra! Men selvfølgelig skulle vi hatt med live musikere om vi hadde fått tak i det.
– Er dere i rute?
– Ja det er vi absolutt, avslutter han.
Entusiastisk Stor-Nila
Stor-Nila har også fått pause i varmen, og kommer gående med et stort smil om munnen.
– Hvordan er det å være med på Klemetspelet for deg så langt?
– Det er kjempeskøy, rett og slett, konstaterer Ranværingen Mats Utstrand.
– Jeg har fått masse ny lærdom, mye nytt og artig. Jeg har ikke vært med på teater før, så jeg må tenke litt annerledes enn det jeg er vant med når jeg står på scenen og synger. – Og øve meg på å være skummel, ler han.
– Men det kommer seg. Tor Petter og Ada er kjempeflinke til å motivere og få oss til å utvikle oss. Det er veldig artig å være med, sier han og smiler fra øre til øre.
Saken fortsetter under bildet
Produksjonsleder Inger Lise Pettersen og prosjektleder Merethe Vatshaug er også å se i små glimt, der de organiserer, delegerer og fikser ting. Duoen tar seg tid til å vise frem den store nye lavvoen som Maria Olaisen AS har sponset Klemetspelet med.
– Den ble satt opp ved hjelp av en lift, og det gikk overraskende fort, forteller de to og viser vei inn i lavvoen som etter hvert skal fylles med sitteplasser.
Ivrige dugnadsfolk
Borte ved slagsbodene snekres det. Det er en ny frivillig som er i drift med restaurering av små boder. Frank Pedersen har vendt hjem til Korgen etter førti år i Arendal.– Hvordan havnet du her som frivillig for Klemetspelet?
– Da jeg pensjonerte meg og flyttet heim hit igjen hadde jeg vært borte så lenge at jeg har gått glipp av to generasjoner, så jeg hadde lyst til å bli kjent med folk igjen, forklarer han mens han arbeider med et tak.
Pedersen blir innhentet av andre dugnadsfolk som skal bære inn et kjøleskap i den store lavvoen som har blitt satt opp, og Avisa jakter videre på flere «bakmenn».
John Reinåmo forteller at han har vært på Jamtjorden mange dager allerede.
– Hvilke oppgaver er det du har ansvar for?
– Jeg var her hver dag i forrige uke, og har gått over alle benkene, fikset det som trengtes og forsterket noen benker etter prøvesitting, oppgir han.
Saken fortsetter under bildet
– Ellers har jeg fikset på noen av ljåene som skal brukes, og laget en liten ljå. Det er det sønnen til hun som spiller Anna, som skal ha. Så har jeg laga ei lita rive også.
– Jeg har og hatt med «strø» hjemmefra, sier han og peker på en stor sekk med sagflis. – Det ble så glatt på bakken da det hadde regnet så mye, så nå får vi se om det hjelper med litt strø. I dag har jeg hatt med meg vinduene som «sladrekjerringene» skal ha, de har jeg hatt på lager hjemme, ramser Reinåmo opp videre.
– Det er stadig noe som må repareres og ordnes, avslutter han.
Det store maskineriet som Klemetspelet er, er definitivt i god driv og innsatsen fra de frivillige er enorm. Skuespillere, alle som en; både profesjonelle og amatører er klare til å levere ei stemningsfull, heidundrende forestilling fra torsdag kveld klokken 21.00.
