Etter en sommer med altfor mye vær er mange opptatt av vær og klima. Noen er ekstra interessert, vi har møtt ei som deltar i Climate Walk – en marsj på 11.000 kilometer.
Climate Walk er en marsj som går fra Nordkapp til Europas vestligste punkt, Cabo da Roca, i Portugal. Nå er egentlig ikke gåturen det viktigste, men det som skjer og oppleves underveis.
En av deltakerne, Norina Deverling, passerte nettopp gjennom Hemnes, og hun fortalte villig både om prosjektet og turen. Norina går ikke alle 11.000 km, det er som en slags stafett, de er mange som deltar, og de inviterer folk som bor langs løypa til å gå sammen med dem på en etappe eller to.
– Vi går for klimaskiftet, og for å gjøre folk oppmerksomme på det som skjer. Vi vil prate med folk, høre på deres egne erfaringer og lære noe underveis. Vi består av mange grupper, den minste er bare på en person, og går minst i tre uker, forteller hun.
På Rabothytta
Når vi treffer Norina har hun nettopp vært på Rabothytta. Hun fikk lokalt følge med Frode Solbakken, kjent både fra Naturvernforbundet, Hemnes Turistforening og som engasjert lærer. Selv er hun student i Østerrike, der Climate Walk har sin opprinnelse.
Artikkelen fortsetter under bildet
Farten er ikke viktig, de skal bruke 11 måneder på de 11. 000 km, og skal innom 17 land.
– Det hele startet opp fra Nordkapp 5. juni, og i september starter det også opp fra Cabo da Roca. Da går vi fra to ender, og planen er at vi skal ende opp i Wien i april.
Målet er altså å gå, lytte og lære, prate og lære bort, skape ting og kommunisere ut gjennom både blogg og podcast. På nettsiden climatewalk.eu kan du følge dem nærmere, mens podcasten finnes på Spotify .
– Vi driver ikke politikk, men aktivisme som bygger på fakta og vitenskap. Vi har avtale med en radiostasjon og en TV-stasjon i Østerrike som følger oss, de har også utstyrt oss med blant annet kamera.
Hun forklarer at de slett ikke er grønne misjonærer, de ønsker samtaler med mennesker som lever langs ruta, folk som både har kunnskap og meninger. Gjennom samtalene håper de både å lære og gi fra seg kunnskap, uten pekefingre.
Frode Solbakken forteller at han fikk en e-post med spørsmål om han kunne møte dem. Gruppen var opprinnelig 5-6 personer, men det endte opp med at det var bare Norina.
– Nå skal jeg fortsette til Mosjøen, og får selskap av en deltaker til. Planene endres ofte på kort varsel, sier hun med et smil, og forklarer at hun har gått i to uker, og skal gå enda en før hun vender nesa hjemover.
Artikkelen fortsetter under bildet
Ikke bare å følge planen
Ikke alt har gått etter oppskriften, noe ikke minst været i Nord-Norge må ta deler av skylden for.
– Vi går ikke langs E6, der er det masse trafikk, vi vil heller oppleve naturen. Over Saltfjellet skulle vi følge en rute som passerte en elv. Vi ble frarådet å ta den turen, elva var så flomstor at det ville bli svært vanskelig å krysse den.
– Hva har dere lært og opplevd så langt?
– Det er stor interesse for klimaet, det opplevde vi i samtaler med samer som fortalte om Altautbyggingen og kampen mot denne. Vi snakket med de som satt i konfliktene, og om grønn kolonialisering. Vi har også lært om turisme i Lofoten, der mangel på toaletter truer drikkevannet. Og så har vi lært masse fra Nordland Nasjonalparksenter. Dette er ikke en marsj mot klimaskiftet, men en marsj for å lære. Vi ønsker å bruke lokal kunnskap og erfaringer for å komme videre.
Artikkelen fortsetter under bildet
Det blir mange diskusjoner om klima underveis. Norina forteller at det kan være vanskelig å få folk i tale om hun presenterer seg som Climate Walk umiddelbart. Om hun bare snakker med folk er de langt mer interessert, og så er jo stort sett alle på ett eller annet vis både interessert og berørt av klimaendringene.
– Vi ser endringer i hvordan vi lever, det krever at vi må endre levemåte. Vi ser hvordan naturen er formet, og hvordan dette påvirker menneskene. Jeg tror at det å skape koblinger mellom folk er viktig, da kan vi finne felles løsninger.
Tror på framtida
– Hvordan ser du på framtiden, ser det mørkt ut, eller tror du vi løser problemene?
– Det ser kanskje ikke så bra ut akkurat nå, men jeg har fortsatt håp. Vi ser fortsatt politikere som snakker likedan som på 70-tallet, men jeg gjør dette fordi jeg fortsatt har håp.
Frode sitter ved siden av og nikker og kommer med bidrag og innspill. De er enige om at dialog og forståelse for at det er tungt å endre på vaner og gi fra seg fordeler.
– Vi trenger å prate og lytte for å forstå de som mener vi ikke behøver å gjøre noe. Ting skifter, de ser nok hva som kommer, men vet ikke helt hvordan de skal møte det, mener Norina.
– I Naturvernforbundet skriver vi mye, kanskje vi heller skulle brukt mer tid på å vise folk naturen. Se på elva nå, er det slik vi ønsker den, eller vil vi heller ha den tørrlagt, sier Frode, og peker mot Røssåga som nettopp har fått tilførsel av mer vann når Statkraft må slippe vann fra fulle magasin.
– Er unge mer bevisste enn eldre på klimaproblemet?
– Greta Thunberg har nok vekket svært mange, og satt ting på dagsorden, men jeg synes det er litt ulikt. Det er mange godt voksne som også er opptatt av saken, sier Norina.
Nå har Norina og Climate Walk gått videre. Du finner dem kanskje ute i naturen, nysgjerrig og pratelysten. Ta gjerne den praten.
