Årets Klemetspel er intet unntak; det enorme maskineriet leverer igjen – til glede for nye og gamle publikummere!
Jamtjordmartnan samler folk – fra fjern og nær, ung og gammel! Torsdag ettermiddag strømmet folk til for å delta på martna og premiere på årets Klemetspel.
I Eivindstua var det både steiking av melkkaker og salg av rymgraut. Dugnadsånden lever og her møtte Avisa Hemnes det som kanskje var spelets eldste dugnadsdeltaker. Kanskje årets dugnaderinne, på 81 år. Evy Morskogen Brygfjeld som så hjertevarm tok imot sultne gjester. Hun og datter Ellen Agnete Brygfjeld serverte både smil og god mat.
Den eldste dugnaderinnen?
– Hvordan havnet du i denne dugnadsgjengen?
– Jeg har bare vært med som publikum før. Det var Frigg som hadde spurt dattera mi om hun kunne stille på dugnad, og hun hadde sagt at vi begge to kunne stille opp, så da gjorde vi det, forteller den særdeles positive damen.
Ellen Agnete kan fortelle at det er tredje gangen hun stiller opp, men erkjenner at det er ekstra stas å ha den spreke mamman sin med i år.
– Hun kommer jo på alt vi ikke klarer å tenke på på forhånd, som hva som er lurt å ha med seg, smiler Ellen Agnete.
Fred Jørgen Holte fra Mo i Rana står klar med sitt kamera, han koser seg på martna og er veldig entusiastisk til både martna og spel.
– Har du sett spelet før?
– Nei, det blir første gangen, og jeg gleder meg masse! Sier han, og serverer sitt største glis til journalisten.
– Hva gleder du deg mest til da?
– ALT!
Martnaområdet ble stadig fylt opp av nye folk, både utenbys og lokale helter. Solen skinte og skapte både magisk stemning og forventninger til spelet.
Ordfører på spel
Ordfører i Vefsn, Berit Hundåla med datter Solfrid Hundåla og søster Elsbet Hundåla satt klare i solstrålene og ventet på spelet. Berit som den eneste av dem som hadde sett spelet før.
– Før brukte jeg å ta med folk som var innom og jobbet på gården min med for å se Klemethelleren, og det var liksom det store, forteller en oppglødd ordfører og sauebonde.
– Dette minner jo litt om Stiklestadspelet, skyter en entusiastisk søster inn.
– Og så dette været da! Enes de tre.
– Så har det vært mye fint håndverk å se her, legger de til.
Stemningen på Jamtjorden er magisk, latteren sitter løst, smilene likeså, og temperaturen er god. Sommeren kom denne dagen.
Den nye store lavvoen er fylt med folk. Deriblant sitter Rigmor Nygård Hansen og John Arne Hansen fra Rana, og smiler fra øre til øre.
– Har dere vært her før?
– Nei, ikke på spelet. Vi har vært på Rabothytta i dag, tre generasjoner, og så ble vi to igjen for å få oss mat og å se spelet, forteller John Arne, som avslører med sin dialekt at han ikke er vaskeekte ranværing.
– Det er tredje året vi har besøkt Rabothytta, deler Rigmor, og forteller at de har hatt som tradisjon å gå til Rabothytta hver sommer.
– Hvor tror du jeg kommer fra? Spør herren lattermildt. Og Avisa Hemnes går rett på limpinnen idet Lofotværingen fortsetter å prate østlending.
Jamtjorden med sitt vakre lys, og sin sjarme har også lokket Vefsninger til seg. Tonje Samuelsen, Morten Granmo, Vidar Sommerset og Aina Sommerset klarer ikke lure seg unna avisas skarpe lupe.
– Har dere sett spelet før?
– Nei, dette er første gangen for alle oss, og vi gleder oss, stemmer flokken i.
– Så har jeg et tantebarn som er med i år, Aurora Lund, avslører Aina.
Full arena på premieren
En folkemasse som minner om et fylt Røsvatn fyller Jamtjorden, og når tiden er inne åpnes det på ei luke, og teatersultne folk slippes ned til arenaen hvor spelet skal få oppmerksomheten.
Klemetarenaen ble fylt med publikum, og et stappfullt amfi ble vitne til det femte spelet av heidundrende kvalitet.
Stemningen fylte verden. Det fantes intet annet. – Fra den magiske himmelen med skyer som spilte ut en egen rolle, via et fabelaktig lys- og lyddesign, enestående musikere og til skuespillere i alle aldre som leverte på øverste hylle, med sang, timing og sjarme som kunne smeltet selv den mest steinharde fjellgubben. Spelet kan ei beskrives, det må oppleves med alle sanser!
Etter spelet har mørket tatt over, og scenen har tatt kveld vrimler folk rundt i stillhet. Fred Jørgen Holte som er på tur heim er fortsatt like entusiastisk:
– Hvordan var det å se spelet?
– Det var helt rått!!!
– Og så fikk jeg masse kule bilder. Men jeg skvatt litt også, ler Fred Jørgen, og sikter til åpningen med Stor-Nila.
Rundt på arenaen lusker store og små, og gjennomgangstonen var:
– Magisk!
Avisa Hemnes kommer med anmeldelse av spelet i neste ukes papirutgave.
