På Svebakken slår Ståle Bech og kona Liv deler av enga på tradisjonelt vis, og tørker høy på hesjer. Denne måten å forvalte slåttemark på er ikke så vanlig, men desto mer viktig for artsmangfoldet, både med tanke på flora og fauna i disse tider med mye fokus på miljøet.
Gjennom en egen handlingsplan for slåttemark og tilskuddsordningen for trua naturtyper har miljøforvaltningen fra og med 2009 samarbeidet med folk som tar på seg arbeid med å bevare verdifulle slåttemarker i landet vårt. Hovedmålet med planen er å ta vare på de biologiske verdiene i de mest verdifulle slåttemarkene i Norge gjennom langsiktig og god skjøtsel.
Det er mengden av arter som finnes i slåtteengene som gjør naturtypen spesiell. Det kan forekomme tretti til førti arter av blomster og gress innenfor samme kvadratmeter. I tillegg kommer sopp og mose, insekter, andre småkryp og mikrolivet som utspiller seg nede i jorda.
Jordsmonn og klima påvirker hva som lever i jorda, men det er skjøtselen og den kontinuerlige utmagringa av marka som er den viktigste forutsetningen for artsmangfoldet, skriver miljødirektoratet i sitt informasjonshefte «Slå et slag for slåttemarka».
Så bakvendt det enn høres ut, er mangelen på næring det som gir mangfoldet av arter i enga. Står det beskrevet.
Samspillet i naturen påvirkes dersom ett av leddene i næringskjeden blir utsatt for store endringer og økosystemet kommer ut av balanse. Humla og andre insekter har vært mye omtalt i det siste, som truet. Med skjøtsel av tradisjonelle slåttemarker kan man altså slå et slag for insektene også – og dermed både fugleliv og annet liv i tillegg. I Hemnes kommune er det flere som bidrar til dette.
Tradisjonelle slåttemarker i Hemnes
På Svebakken under Killebukken og Kangsen har ekteparet Bech drevet slåttemarker på tradisjonelt vis i 42 år. I kommunen vår er det flere steder det drives slåttemarker slik, i tillegg til på Svebakken, ifølge sjef for landbruk Øystein Dyrlie.
– Det er tre steder ved Bleikvatnet, dette er på Rabliås og to steder i Oksfjellelva, med familien Berg og Karl Arne Oksfjellelv. På Rabliåsen er det Aud Rabliås som søker, opplyser Dyrlie.
– Ellers slås det også på Holmstranda, her er det Jan Arnold Holmstrand som slår, og det var også slått en kort periode på Øverengmoen. I Kvalbukta slås det en slåttemyr med intervaller cirka hvert annet år, oppgir han videre.
Ståle Bech og Liv Marie Bech kjøpte gården på Svebakken av Hilmar Kristiansen i 1980, og da var den tradisjonelle slåttemarkforvaltingen allerede etablert. I 2008 kom Sissel Lillebjerka fra Hemnes kommune, avdeling landbruk, for å foreta en botanisk registrering og Annette Bär fra NIBIO på Tjøtta var på Svebakken i 2015 for å utarbeide en skjøtselplan.
Rikt artsmangfold
– Vet dere hvor mange arter det ble funnet under den botaniske registreringen?
– Det var rundt hundre, her er et rikt artsmangfold. Dette er den plassen det er registrert flest arter i kommunen, meddeler Liv.
– Så har vi fire arter vi driver og bekjemper, det er brennesle, hundkarve, høymole og parkslirekne.
Paret forteller at det er antall arter som det blir funnet og hvor bratt landskapet er som avgjør hva man får i tilskudd fra Statsforvalteren for slik bevaring av slåttemarker. En skjøtselsplan blir utarbeidet, med både faglig gunderte anbefalinger for skjøtsel og restaurering av slåttemarka. Planen inneholder også beskrivelser av området, naturgrunnlaget og artsmangfoldet. Slåttemarka på Svebakken er ifølge papirene fra NIBIO vurdert som nasjonal verdifull, og har fått verdi A.
– Hva er det som kreves?
– Første bud er jo at det ikke skal brukes kunstgjødsel, bare gjødsel fra beitedyra og det de selv gjødsler mens de beiter på områdene. Så skal det ikke slås før seint i sesongen, tidligst 15. juli. Etter at gresset er slått, skal det tørkes på bakken i tre dager, eller hesjes, for at frøene skal modnes ferdig og bli liggende igjen på marka. Vi bruker høyet til fôr til dyra, men det er ikke alle steder det blir nyttiggjort slik, formidler ekteparet.
Hatt det i meg siden jeg var «kørv»
Ståle forteller at det legges ned en del arbeid for å holde på med dette, men at han likevel setter pris på det.
– Det blir noe annet, selv om det er fysisk arbeid. Jeg finner det fredelig å gå med slåmaskinen og så blir det så god en duft av nyslått eng og blomstene.
– Jeg har det nok i meg siden jeg var «kørv» dette med hesjinga, fortsetter bonden som er oppvokst på Storbjerka.
Da Avisa Hemnes var på besøk på Svebakken var det meste avblomstret, og ekteparet nesten helt ferdig med slåtten på den gamle måten.
– Det har vært litt kritisk med været i år. All nedbøren har gjort at vi har måtte ta litt og litt når det har vært oppholdsvær.
– Er det lønnsomt, slik at dere kan anbefale andre å gjøre det samme?
– Vi får vel rundt 18.000 kroner totalt for dette, om jeg minnes rett.
– Hvor stort er arealet dere driver på denne måten?
– Det er om lag 10 mål vi slår med tohjulstraktor, raker og hesjer.
– Tiden vi bruker på det er alt fra tre dager ved ekstremt god tørke, til syv dager, sier Ståle
– Ja, eller seks uker, ler Liv
– Ja, har vi bruk så lang tid noen gang? Tre til fem uker i alle fall, når det har vært «røtsommar» som i år, tilføyer Ståle.
Så humrer bonden før han forteller om en annen røtsommar:
– Et år fant vi musebol i ei hesje, da hadde den nok måtte stå i mange uker.
Reduserer drifta
– Hva er det som gjør at dere velger å holde på med dette på denne måten fortsatt?
– Vi setter pris på både de artene vi ivaretar, samt insektene og sommerfuglene som nyter godt av det, forteller fruen i huset.
Til nå har de hatt avtaler som har gått over ti år, men fremover tenker ekteparet at de må ta litt kortere intervaller, tatt sin egen alder i betraktning.
– Ja, nå når denne siste tiårskontrakten går ut i 2023 blir det kanskje likest å holde seg til et år av gangen for å se hvor lenge vi holder ut.
Ekteparet som startet med femten sauer i 1980, og bygde drifta opp til over hundre vinterfora dyr har nå redusert gårdsdrifta igjen og det var 41 søyer som ble paret sist desember.
– Vi er litt spente på hvordan det blir fremover, siden vi har færre sauer blir beitetrykket lavere. Vi har dyrene til å beite på slåttemarkene både på våren og på høsten, slik det anbefales, deler Ståle.
Omvisning på slåttemarkene
– Er det bare dere to som står for denne slåtten?
– Neida, vi bruker å få god hjelp. Både fra døtrene våre Sølvi og Tina, og så har vi hatt en dreng, Eskil Valla som har stilt opp, og Arne Tangstad. Det har vært litt forskjellig hvert år, noen leies inn og noen stiller opp på dugnad.
Åkrene på Svebakken er stedvis veldig bratte, -at den ene lyder navnet «Stolpskodalen» gir straks mening når ei omvisning blir gjennomført. Hunden Ruff viser lettbeint vei sammen med matfar Ståle. Etter store nedbørsmengder er bakkene ganske sleipe og spennende å ferdes på, men det ser ikke ut til å hindre stor fart på den firbeinte. Lange Hesjer er satt opp og kledd med gresset fra slåttemarka. Ståle forteller om arbeidet, og at han har spart en flekk med eng til ære for journalisten. Lengst nord på markene viser han frem oppmurte gjerder av rydningsstein som de som brøt land på Svebakken har laget. En fin lang steinmur skiller åker og gårdsvei, og et og anna tre har fått stå på åkeren, og lager landskapet ekstra idyllisk.
