Det nærmer seg Klemetspel og Jamtjordmartnan 2022. Årets festivalkunstner kommer fra Nord-Troms, lager unike og spennende produkter med gamle håndverkstradisjoner, inspirert av samisk-, kvensk- og norsk tradisjon.
Årets hovedutstiller på Jamtjordmartnan er Hilde Marie Lund fra Nordreisa i Nord-Troms. Hun tok svennebrev i den samiske kunst- og håndtverktradisjonen duodji i 1997, og har siden holdt på som kunstner. Inspirert av kvensk, samisk og norsk tradisjon skaper hun blant annet vakker brukskunst, skinnluer og smykker.
Eget verksted og utsalg
– Jeg etablerte eget firma i 2004, Reisa Skinnprodukter, og har et eget verksted og håndtverksutsalg. Der selger jeg et utvalg fra andre håndtverkere, men i hovedsak det jeg selv lager, oppgir kunstneren.
– Noe lager jeg på bestilling, man blir jo ikke rik av dette, så for å få det til å gå rundt blir det produsert ting på bestilling, og innimellom får jeg være kreativ og lage det som faller meg inn, belyser kunstneren.
Kunstneren, som har kvensk bakgrunn, forteller at hun først tok utdannelse innen handel, kontor og markedsføring, men at en uro og søken etter å kunne skape noe, fikk henne til å arbeide med håndtverkstradisjoner istedet.
– Jeg prøvde en gang å ha en vanlig jobb, men det fungerte ikke for meg å sitte i ro på et kontor, så jeg pleier å si at jeg blir rik på å være kreativ og å gjøre det jeg elsker, istedenfor av penger, sier en lattermild Hilde Marie på telefonen til Avisa Hemnes.
Oppvokst i håndtverkerfamilie
Kunstneren gjør seg klar til reisen nedover til Korgen fra Nord-Troms, og er litt spent.
– Jeg springer nå rundt her som en apekatt, sier hun humoristisk.
– Og skal ha frøken Google til å vise meg veien, legger hun til.
Den allsidige dama har vokst opp med å holde i hevd håndtverkstradisjone, begge foreldrene var håndtverkere. Hilde Marie bruker materialer hun henter i naturen, og har en del prosjekter som er tidkrevende av den grunn. Naturmaterialer må innhentes i rett sesong, og tilgang på reinskinn og fiskeskinn avhenger også av årstid.
Saken fortsetter under bildet.
– Da må du være ganske strukturert for å få dette til?
Kunstneren ler litt.
– Jeg er vel kanskje ikke det, men naturen har sin naturlige syklus. Og så kan jeg fryse ned ting om det må vente litt. Men med de naturlige syklusene kommer det litt av seg selv. Reinslaktinga er jo på høsten, så reinskinn til garving får jeg tilgang på da, nevner hun.
– Jeg sa en gang at jeg trengte en sommerjobb, og det var da jeg begynte å garve fiskeskinn. Det lærte jeg på et kurs som en nederlender hadde for åtte år siden.
Om garving av fiskeskinn kan hun fortelle at det er et hav av muligheter.
– Det var vanlig å lage sko av steinbitskinn før krigen, men i etterkrigstiden da ble det bedre kår for folk forsvant dette litt bort, opplyser Lund.
Kunstneren bruker ingen kjemikalier i garvingsprosessen, men gjør det på den tradisjonelle og gamle måten.
Saken fortsetter under bildet.
Oppgjør med bruk- og kastmentaliteten
– Hvorfor er du opptatt av å bruke det som er i naturen på denne måten?
– Vi har jo drevet på på dette viset bestandig, med disse prosessene, men det er enda viktigere i dagens samfunn som er preget av bruk- og kastmentalitet. Det er bare naturlig for meg å gjøre det slik, det vi henter i naturen skal også tilbake, poengterer hun.
Hilde Marie bruker utnytter hele fisken, nesten ingen ting går til spille.
– Jeg driver catering også, så tar jeg vare på fiskeskinnet som brukes til dekor, og ryggbeinet bruker jeg til å lage perler av. Når jeg koker bær til saft og gelé bruker jeg avkoket fra bærene til å farge perlene. Som sagt er det ganske tidkrevende.
Det samiske og kvenske blomstrer
– Jeg liker å skape noe, og det er viktig for meg å ta vare på de gamle håndtverkstradisjonene, det er lite av det i skolen i dag, dessverre. Jeg fikk det nok inn med morsmelka også, siden begge foreldrene mine var håndtverkere, og min bestefar sydde kommager.
Kunstneren synes det er en positiv trend rundt dette for tiden. Hun holder kurs av ulike slag også, og beretter at kursdeltakere får et litt annet syn på eksempelvis skinnvesker og deres verdi, og utsalgspris, når de har laget dem selv.
– Her nord blomstrer det samiske og kvenske. Man har klart å skape et behov for gjenstander og brukskunst som folk føler representerer deres identitet.
– Hvordan opplevde du det å bli hovedutstiller på Jamtjordmartnan?
– Jeg har hatt lyst til å dra dit tidligere, da jeg kjenner Merete Mattson fra håndtverkermiljøet, og meldte meg på et år, men da ble det avlyst på grunn av korona. – Så fikk jeg ny invitasjon i år, og fikk beskjed om at jeg var trukket ut til å være hovedutstiller, sier hun entusiastisk.
Lund gleder seg til å bidra på Jamtjorden, og å møte folkene som kommer dit.
– Man trenger å reise litt, møte nye folk og se nye plasser. Så håper jeg jo at det jeg har med meg er noe som faller i smak hos dem som kommer, avslutter hun.
