Den fjerde januar 2022 skrev Høyre i Nord-Norge brev til regjeringen Støre om viktigheten av flere kraftlinjer innad i regionen for å styrke utviklingsmulighetene. Det var 100 folkevalgte i Høyre fra alle regioner av Nord-Norge, som var samlet for å snakke om utviklingen av Nord-Norge. I vårt brev skrev vi bl.a.:
«Kraftlinjer er viktig infrastruktur for å muliggjøre fremtidig vekst og utvikling. Det er særdeles viktig at regjeringen primært satser ressurser på å tilrettelegge for ønskede utbedringer i Nord-Norge, fremfor å satse ressurser på å bygge infrastruktur for å frakte mer kraft ut av landsdelen. Nord-Norge står overfor betydelige demografiske utfordringer både når det gjelder tilflytting til landsdelen, men også alderssammensetningen for mange av Nord-Norges kommuner. Utviklingen krever at regjeringen igangsetter tiltak som kan bidra til å sikre at befolkningen i fremtiden vil få tilbud om basale velferdstilbud. Et slik vektig tiltak er å sørge for at kraftoverskuddet i Nord-Norge kan anvendes på å skape ny virksomhet i hele landsdelen.»
Vår stortingsrepresentant Bård Ludvig Thorheim har pliktoppfyllende fulgt opp dette ønsket fra Nord-Norge. Både i Stortinget og innad i eget parti. Han vet hva landsdelen ønsker og hva som er til det beste for utviklingen i sitt valgdistrikt. Det ønskes at han skal fortsette å ivareta både regionens og nasjonale interesser i denne saken som er betent i flere partier.
I det siste året har det etter hvert som prisene har økt, blitt mer fokus på strømpriser som belaster økonomien uforholdsmessig mye for store deler av befolkningen og næringslivet. Noen partier ønsker å utjevne forskjellene mellom nord og sør i Norge. Budskapet som formidles er at Nord-Norge bør betale det samme som sør i landet. «Det er urettferdig at det er billigere i Nord, enn i Sør!» Det innbyggerne og næringsaktørene i Norge ønsker er å betale den samme lave prisen som alle i Nord-Norge har gjort det siste halve året. De 10 foregående år, hvor energiutgiftene for husholdningene har vært høyere i Nord-Norge, har ikke dette vært tema. Det styrker ikke landets konkurransekraft å få løftet energiprisene i Nord-Norge. Et av Norges konkurransefortrinn for innenlands industri har alltid vært tilgang på rimelig energi. Det konkurransefortrinnet bør ikke Norge gi fra seg uten kamp.
Kraftbalansen i Nord-Norge er positiv, og overskuddskraften i fra nord løper over til Sverige, Finland og Russland i overføringskabler. Altså utenlandskabler! I perioder med underskudd på kraft i Nord, løper det kraft over utenlandskablene fra Sverige til Nord-Norge. Sverige har meget stor overføringskapasitet nord-sør, noe som vil utgjøre en utfordring når det skal bygges overføringslinjer mellom Nord og Sør i Norge. «Monstermastene» som vil være nødvendig for at nordnorsk strøm skal strømme langs en ny overføringsvei, vil måtte være enorme. Eller så må nordnorsk leveringssikkerhet og samarbeid over landegrensen med Sverige, ofres ved å blokkere overføringskablene inn i Sverige, dersom strøm skal strømme sydover i nye forbindelser i Norge.
I Sverige og Finland har det blitt bygget ut industriarbeidsplasser i nord, selv om de har mye ledig overføringskapasitet sørover. Den lave energiprisen har skapt flere industrieventyr – og som Norge bør ta lærdom fra. I Nord -Norge arbeides det med 18 kjente hydrogenproduksjons prosjekter, fra Berlevåg i nord til Mosjøen i sør. I tillegg er man i Narvik i gang med planer for batteriproduksjon og brenselceller, på Mo med batteriproduksjon og i Mosjøen også med karbonfangst. Det finnes svært mange slike utviklingsinitiativ i hele Nord-Norge. Statnett skal godkjenne hver ny abonnent som trenger 1 MWh – selv om Nord-Norge har et overskudd på 7-8 TWh, og det tar tid med å få godkjenningene.
Utgiftene for strømstøtteordning av husholdningenes høye strømutgifter må flyttes fra forbrukeren til produsentene av kraft. Kraftprodusentene i sør henter ut en enorm superprofitt fra strømproduksjonen fra den oppståtte prissituasjonen. Dette ble påpekt av Nordkraft-direktør. Vi mener hans forslag bør tas opp til vurdering om å snarest pålegge kraftselskaper en midlertidig «omsetningsavgift» som henter inn dette overskuddet til fellesskapet, og benyttes til å dekke kostnadene med å subsidiere forbrukerne sine høye strømutgifter. Hvis ikke, er det som nå foregår tidenes formuesoverføring fra hele landet sine penger, til noen få kommuner, som eier de regionale kraftprodusentene. F.eks. midlertidig avgift på 90% av inntektene fra strømsalg fra en pris på mer enn 70 øre pr kwh, skulle akkurat kunne dekke kostnaden forbundet med den nye strømstøtteordningen som er vedtatt. Da forsvinner ikke incitament til å produsere strøm, eller for å spare strøm, men de regionale kraftprodusentene får ikke overført store formuer fra fellesskapet, og den vedtatte strømstøtteordningen blir selvfinansierende innen kraftsektoren.
Det grønne skiftet medfører bruk av mer elektrisk strøm innenfor mange områder. Men skal dette skiftet være bærekraftig må vi bygge ut mer strømproduksjon i hele landet! Norsk fornybar energi skal benyttes til å kutte Co2 utslipp i Norge. Energimiksen til Norge inneholder allerede mye fornybar energi. Dermed vil arbeidet med å kutte Co2 være mer kostbare i Norge. Vi skal kutte 50% av vårt Co2 utslipp med basis i en energimiks som i utgangspunktet kun har 37% karbonbasert energi. De fleste andre land har mer enn 85% karbonbasert energikilder i sin energimiks, som de skal kutte sine Co2 utslipp fra.
Russland var største handelspartner for enkelte lokalsamfunn i nord, men deres invasjon av Krim i 2014, og nå deres krig med Ukraina, har fjernet det meste av handel og samarbeid i nord. Den nye sikkerhetspolitiske situasjon tilsier at Norge må styrke vår tilstedeværelse i nord. Det kreves et robust samfunn med levedyktig bosetting for å trygge Norges suverenitet og ressurser i nord. Lave energipriser og fornuftig pris på nettleie, bidrar til å styrke attraktiviteten for å bosette seg og drive næring i Nord-Norge.
Nord-Norge trenger noen konkurransefortrinn som kan snu befolkningsutviklingen, tiltrekke seg nye innbyggere og industriarbeidsplasser som ønsker å stå han av i en landsdel med vakker natur, fantastiske mennesker, og mange ubenyttede muligheter. Det er viktig at det bor folk i nord – nær grensen til Russland, og for å utnytte de enorme naturressursene som finnes i nord.
Vi har stor forståelse for frustrasjonen over høye strømpriser i sør. Men på kort sikt må strømpriskrisen i sør først og fremst løses med utviklingen av mer kraft i Sør-Norge, og energiøkonomiserende tiltak.
Nordland Høyre
Beate Bø Nilsen, gruppeleder på fylkestinget
Eivind Holst, fylkesleder
Innlegget er kortet ned. Red. anm.
