Jan Arild Sørnes og Det Elektriske Bandet leverte blues og soul med trøkk og innlevelse på Hemnesjazz lørdag. Gjesteopptreden av Testudos Leif-Are Larssen løftet nærmest teltet fra berget.
Jan Arild Sørnes og Det Elektriske Bandet entret scenen på Hemnesjazzen lørdag kveld, og tok teltet med storm. Uværet utenfor teltet ble avglemt, og den musikalske opplevelsen og elektriske stemningen tok fokuset.
En helvetes bra fest
Finnmarkingen hyllet dem som sto på scenen sammen med ham og laget en «helvetes bra fest», og publikum jublet.
– Æ e en soulman, inga supermann, sang han, og fikk publikum med på sine soul- og bluestakter. Dansegulvet ble etter hvert fylt opp av danseglade publikummere som svingte seg til det man må kunne kalle ramsalte nordnorske tekster og musikk med trøkk i. Stemmen til Sørnes er rå, og når han etter hvert ropte opp gjestevokalist, nevøen sin, Leif-Are Larssen fra det lokale bandet Testudo, ble teltet fylt med en like rå og slående lik stemme.
– Jeg kaller ham bare lillegutt, gliste Sørnes da Leif-Are klatret opp på scenen for å ta mikrofonen.
Publikum stimlet frem til scenen, jubelen og applausen løftet nærmest teltet. Den lokale helten ble særdeles godt tatt imot.
Gjesteopptreden
Leif-Are sang to låter, og låt nummer to var en av Testudo sine egne sanger, «Can it be», som Det Elektriske Bandet hadde øvd inn en egen versjon av. Bandet og Larssen leverte så til de grader, noe Sørnes poengterte da han igjen tok over mikrofonen:
– Nå blir det som å hoppe etter fallskjermen til Wirkola, som vi sier i Finnmark.
Publikum koste seg, stemningen var elektrisk; og både bandet og Hemnesjazzen verdig.
– Vil du ha et bilde? Spør Torbjørn Skjæran, og snur seg mot kameraten sin og lager trutmunn, Oddbjørn poserer med.
– Ja, det er Torbjørn og Oddbjørn, legger han til og peker på seg og sidemannen.
Sørnes og Det Elektriske Bandet var ikke tungbedt da publikum ønsket ekstranummer, og spilte flere låter etter utropt sistelåt. Til slutt satte de kvelden med en egen versjon av «What a wonderful world».
Stolt etter førstegangsopptreden på Hemnesjazzen
Leif-Are Larssen var storfornøyd med å ha fått være med på Hemnesjazz for første gang.
– Det var kjempegøy, smiler han etter endt konsert
Likheten mellom han og onkel Sørnes både i stemme og sceneopptreden påpekes, og blir godt tatt imot av Larssen.
– Ja, noen steder må jeg jo ha det fra, ler han.
– Har Jan Arild vært et forbilde for deg?
– Ja, det kan vi absolutt påstå!
– Han ringte meg og spurte om jeg kunne tenke meg å synge sammen med dem, og da sa jeg: JA. Det var ingen betenkningstid, humrer Leif-Arild.
– At bandet har tatt en Testudo-låt og gjør en egen versjon er skikkelig gøy. – At profesjonelle musikere tolker vår musikk er skikkelig kult. Det blir jeg stolt av, deler han.
En solidarisk Leif-Are tar ikke æren alene for den tøffe låten, og opplyser at de i Testudo har et banddemokrati som gjør at de lager låtene sammen, og at han ofte er tekstforfatter.
Bandet
Jan Arild Sørnes & Det Elektriske Bandet består av:
Jan Arild Sørnes – vokal
Ola Welo – saksofon
Rune Haglund – trompet
Lasse Weeden – bass
(har spilt med blant annet Rihanna, Karpe Diem, Paperboys og Bigbang)
Thomas Hildrum – trommer
Axel Arnesen – gitar
(har spilt med blant andre Jørn Hoel, Street Legal og JAZ band)
Sigbjørn Thomassen – gitar
Paul «Palle» Wagnberg – Hammond B3/ Piano
(mest kjent som organist i The Real Thing)
