Folk som har gått tur langs Nordveien på Hemnesberget har intetanende gått seg på en overraskende og mystisk opplevelse. Plutselig hører man stemmer og andre lyder fra et kratt ikke langt fra veien. Hva i all verden er det inni krattet?
Vi møtte en opprømt gjeng førsteklassinger i lag med sine lærere/assistenter rett etter at de hadde blitt overrumplet av fenomenet der stien ned til Kastan starter.
– Det va kjæmpe skummert! ble det nesten sagt i kor.
– Lyden kom fra en kasserolle, ropte flere.
– På sin tredje dag som skoleelever fikk de oppvakte ungene en spennende og fin opplevelse de ikke var forberedt på. Noe som de faktisk også lærte litt av. På spørsmål om hva de hadde hørt, ble det svart resolutt fra en av guttene: Det var joik!
– Og hvem er det som joiker? Jo, det er det samer som kan.
Dette er «Vuömien Tjuajah – Voices of the Valley», av scenekunstner Ada J. Einmo og komponist Fred Endresen. Prosjektet har vært presentert i Avisa Hemnes ved åpning, og har nå stått i to uker ved løypa til Rabothytta og Kjennsvatnet. Det er så flyttet til Korgen og Hemnes med tillatelse fra opphavspersoner. For mer info: https://www.facebook.com/vuemien.voices
Mannen som har satt ut prosjektet på Hemnesberget viser seg å være lærer Frode Solbakken. Han forteller at det ungene opplevde i dag var en liten prøve. Lydinstallasjonen er av samme type som det som i sommer var plassert i flere ulike installasjoner oppover langs stien mot Rabot-hytta i. Det hele var et kunstprosjekt som bar navnet «Voices of the valley».
Solbakken forteller videre at dette er en halv times lydopptak med ei blanding av gamle samiske stemmer fra distriktet.
– Opptaket går i loop. De eldste joikene er spilt inn på voksrull av Karl Tiren allerede i 1913. Vi har tenkt å bruke denne innspillingen i et lite skoleprosjekt. Dette blir å finne sted på dagtid på Nordsida.
