Annerledesåret 2020 ble avløst av annerledesåret 2021. Når endelig 2022 dukket opp forfriskende ubrukt og ren ble det jammen enda et annerledesår.
Koronaen har slett ikke forsvunnet, bare blitt litt mer vanlig. Nå er vi mer opptatt av krig, galopperende energipriser, renteøkning, varemangel på utvalgte varer og kraftig prisstigning. Og fortsatt har vi klimakrisen som så absolutt ikke har blitt mindre av de andre krisene, heller tvert imot.
Heldigvis pleier vi nordlendinger å la de fleste kriser bare bli små humper i veien når sommerferien med stekende sol og bading inntar landsdelen i juli.
Så kom værkrisen.
Det er utrolig hva fire uker møkkavær med regn og 10-12 grader gjør med folk. I alle fall om det skjer i fellesferien. Trøsten er at det umulig kan bli verre neste sommer. Eller?
Nå er det for de fleste tilbake til dagliglivets utfordringer. Her i nord sliter vi ikke med høye strømpriser, men de ekstremt lave prisene vil påvirke kraftinntektene, og dermed handlingsrommet til våre lokalpolitikere. På lang sikt vil det også være vanskelig for rikspolitikerne å forsvare momsfritak på strøm i Nord-Norge når prisene i sør er så ufattelig mye høyere.
De lave prisene i nord er uansett forbigående. Det er planer om en rekke industrietableringer som vil ta unna kraftoverskuddet i løpet av noen få år, en rekke av etableringene er planlagt i Hemnes. Hva dette betyr for lokalsamfunnene er i dag uvisst, men mye er egentlig opp til oss selv. Nye arbeidsplasser må fylles av mennesker som stort sett i dag ikke bor her. Dermed må de som skal ansettes enten pendle inn til Hemnes eller bosette seg. Bedrifter med ansatte som ikke bor i Hemnes skaper svært lite verdier lokalt, pengene følger de som bosetter seg.
Det aller viktigste spørsmålet framover blir hva skal til for å få folk til å bosette seg i Hemnes. Dette er spørsmål svært mange kommuner forsøker å finne svar på hver dag, og det holder garantert ikke med «flott natur», det finner vi stort sett i alle kommuner i landet.
Det må det brukes penger på å øke attraktiviteten, morgendagens innbyggere forventer både tjenester og tilbud som kanskje ikke finnes i dag. Når penger blir en knapphetsressurs må de benyttes klokt.
Tiden framover kan bli svært så bratt, både for kommune og innbyggere, la oss håpe at det er innbyggertall og trivsel som opplever den bratteste stigningen.
