Ole Inge Sørensen
Ole Inge Sørensen. FOTO: Rune Furuhatt

Bolyst eller flyttelyst?

Ser i Avisa Hemnes at styreleder Terje Ånonli er skuffet over at ikke lagmannsretten vurderte dommen i Tingretten siden det var så mye feil med den. Jeg har da lest igjennom dommen på nytt. Og, ja, der er feil. Dommen sier: «Boligstiftelsen har ikke bare lagt til grunn statistikken. Statistikk over predikert husleie er utgangspunktet, men boligstiftelsen har i tillegg vurdert flere forhold bl.a. leieareal, antall rom og leiepris i lignende husrom eid av stiftelsen og i leiemarkedet. Beliggenhet er også hensyntatt. Boligstiftelsen har anført at de har undersøkt leieprisene i Hemnes kommune og Rana kommune, men disse undersøkelsene er ikke dokumentert nærmere». Og det skjønner vi jo når vi ser på tilsvaret som boligstiftelsen sendte til Tingretten 10-5-2021. Jeg siterer: «Markedet for utleieboliger i Hemnes kommune er lite og boligstiftelsen har IKKE muligheten til å gjennomføre en sammenligning for å finne fram til det faktiske leienivået for utleieboliger». Underskrevet av hele styret v/Harald Mårnes.  Ser og at styreformannen uttaler til Rana Blad at HELE styret var overrasket at folk bodde så lenge. Ja, i styret sitter det vel en sekretær som bodde 12-15 år i stiftelsens enebolig på Aspmoen. Var han og overrasket?  Siden jeg først skriver så kan jeg jo og ta med ordfører Paul Asphaugs uttalelse til Rana Blad der han viste til vedtekter om tidsbegrenset utleie. Det er vel første ordfører som vil at folk skal flytte fra kommunen. Han har og full tillit til dagens styre. Tror at når han kommer hjem, så kan han finne frem H.C Andersens eventyr: Keiserens nye klær. Der har han Terje Ånonli og hans styre i et nøtteskall. Nå er det vel opp til Kommunestyret å bestemme hvordan boligpolitikken i kommunen skal være og dersom det er slik at flertallet vil bli kvitt oss som leier bolig så er ikke jeg tungbedt. Jeg har en datter som har et år igjen på ungdomskolen, etter at hun har fullført det året kan jeg godt flytte, om det er slik at vi ikke er ønsket.
Ole Inge Sørensen