Arctic Race Of Norway passerte Korgen to ganger under dagens etappe. Det var folk å finne langs løypa både på Baklandet og i Korgen, og stemningen var upåklagelig selv i det noe skuffende og hustrige været.
6 år etter Arctic Race of Norway passerte kommunen vår og hadde målgang på Korgfjellet i det som ble kalt Kongeetappen, var de tilbake. Til like dårlig vær i Korgen, om ikke enda verre på selve Korgfjellet. Denne gangen gikk etappen fra Mo i Rana, via Hemnes og Baklandet, over Korgfjellet, rundt Drevja/Drevvatn og Elsfjord før den svingte seg tilbake over Korgfjellet, langs Baklandet igjen og tilbake til Rana.
Ved kommunehuset i Korgen samlet folk seg, kom traskende fra alle himmelretninger, godt kledd, og med godt humør. Plassering med utsikt mot Nordfallet var det mange som hadde peket seg ut.
Harstadværingene Stian Johnsen Præsteng og Kristin Johnsen Præsteng, med hunden Fia, var i Korgen på ferie. Fia fikk for anledningen sitte inni jakken til matfar, da været var utfordrende for en liten tass.
– Vi fikk ikke ARN til Harstad i år, så da reiste vi hit for å få det med oss, smiler Kristin.
En gjeng med ungdommer kommer og stiller seg opp, og lager litt liv.
– Hva synes dere om at ARN kommer til Hemnes?
– Endelig er det noe som skjer her i Korgen, utbryter en fornøyd Gloria Magdalena Cooper. De andre nikker.
– Men snart er det Klemetspel også, så da skjer det mer, skyter Vilde Nerleirmo inn. De andre er enige i dette også.
Humor, latter og fellesskap
Ketil Tuven vaier med et noe utradisjonelt norsk flagg, med en fotball-logo i midten.
– Hva er det du heier på? spør noen i publikumsflokken ham.
– I dag er det Leeds, Korgen IL og Bodø/Glimt som gjelder, skøyer han og vaier med flagget.
Latter blant publikum brer seg. Korgværingene byr på humør og god stemning.
Otto Jonny Derås har fått seg en ringeklokke for å ha på sykkelen da karavanen. var innom Korgen, og kommer plingende bort til flokken. Det skøyes om alternativ bruk og plassering på ringeklokken, og latter brer seg under Nordfallet. Derås er kjent for å skape liv, og denne dagen intet unntak. Hunden Lillebror hjelper til med å heie, på sitt hundske språk.
– Han har fått beskjed om å lage litt liv og god stemning, ler matmor Hanne Johansen.
Før syklistene passerte Korgen på sørovertur lå det litt spenning i lufta rundt den knappe svingen under Nordfallet. – Kom det til å ende med massevelt på den våte kjørebanen? En politimann på motorsykkel kom og advarte om at publikum kanskje sto litt utsatte til der de sto nærme veien, om det skulle ende slik. Et førtitalls antall spente Korgværinger tok et steg tilbake og ventet i spenning.
Det ble null fall i Nordfallet, tross stor fart på tohjulingene. God stemning, flagg og heiarop serverte Korgværingene til syklistene i gråværet. Så var det bare å vente på returløpet.
Fort gjort, og veldig mange sykler
Morten Buskli var en av dem som var publikum på stedet.
– Hva synes du om dette?
– Jo, det gikk unna. Fort gjort! svarer han og ler.
Barnehagebarna fra Korgen Fysakbarnehage hadde holdt til ved Samfunnshuset helt siden karavanen kom dit først på dagen. Etter at rytterne hadde passert på vei sørover, var det klart for returløp for de små beina, opp til barnehagen igjen. Noen har mest lyst til å se på helikopteret som svinger seg over dem, og noen har fått sviktende bein. Klassisk oppoverbakke-syndrom, som man kan kjenne seg igjen i, selv når man er over metern lang. Returløpet kan være tøft for alle og enhver.
Martin Kristensen kommer sammen med Liv Ånonli, i matchende lilla t-skjorte.
– Vi har vært heldige å få oss så fine skjorter, sier Liv.
– Hvor gammel er du, Martin? Fem fingre holdes opp i lufta.
– Var det gøy å se på syklene?
Det nikkes beskjedent.
– Syntes du det var mange av dem?
– Ja, det kom en, og en til, og en til, og en til, og en til! – Maaange sykler, sier han entusiastisk.
Thea Sofie Nygård (7, men 8 om tre dager) kommer tuslende fornøyd sammen med mamma, og vinker med et norsk flagg.
– Hvordan gikk dette, Thea?
– Det gikk helt greit!
– Var det gøy å se på?
– Ja det var artig, og det var veldig mange sykler. Veldig mange sykler. Sier hun og gjør store øyne og bevegelser med armer og flagg.
Grei søppeljobb og mer humor på sidelinja
Ved foten av Korgfjellet var det plassert en «waste zone» for rytterne, hvor de kan kaste fra seg søppel. I regn og vind kan det tenkes at ryddejobben byr på utfordringer, men idet Avisa Hemnes kommer tuslende hives den siste sekken med søppel inn i en varebil, og «the waste man», Espen Pedersen fra Alta, kan fortelle at det har gått helt greit.
– Så vinden har ikke gitt dere utfordringer med å få samlet søpla?
– Nei det har gått fint. Det har ikke vært sånn vind akkurat her, så vi berga oss unna, oppgir han med et smil, mens han rydder grinder og gjør seg klar til neste jobb.
Regnbyger og grå, tunge skyer preget hele dagen i Korgen. Også da Rytterne var på retur. En publikumsklynge hadde samlet seg øverst i Nordfallet for å heie frem rytterne opp den siste delen av bakken. God stemning, mange norske flagg og heiarop ble nok avgjørende for småsure sykkelbein og hoder som nok begynte å kjenne litt på det, på dette tidspunktet.
Akkurat heiaropet : «Heia- heia, kåm igjen! Dæhær gjækk sakte!» Kan vi i beste fall håpe på ble tolket som et klassisk norsk, positivt heiarop for den nest siste løperen opp bakken. Han så i alle fall ikke ut til å preges negativt av den noe ironiske og humoristiske heiinga, men tråkket seg taktfast opp de siste meterne og etter hovedfeltet, samtidig som sola viste seg et sekund. Om det var heiaropet eller solstrålene som motiverte mest, vites ikke.
ARN i Korgen skapte både god stemning, rørelse i gatene, sosiale møteplasser, frivillige i arbeid, glade og entusiastiske barnehagebarn og rungende latter på sidelinjen i tillegg til sykkelopplevelsen og internasjonal mediedekning. Det får vi klappe oss stolte på skuldra over, og være fornøyde med.
