Inderdalen gård i Bryggfjelldalen hadde sitt sommerarrangement søndag 3.juli, og det kom gjester fra fjern og nær for å ta del i den fine sommerdagen på gården som har ei helt spesiell stemning, med historisk sus og ivaretatte tradisjoner.
Søndag 3. juli var det duket for opplevelsesdag ved Inderdalen gård i Bryggfjelldalen, og de grå og våte værmeldingene som hadde ligget på lur hele uka i forveien glimret med sitt fravær. Solen strålte om kapp med de fremmøtte og arrangørene.
Inderdalen gård har mye å by på, med sitt særegne preg som kultur- og tradisjonsbærer, noe de virkelig fikk vist frem på denne nydelige sommerdagen. Tømmerbygningene vitner om gammelt håndtverk og en mer primitiv livsførsel med jordkjeller som matlager, og et liv tett på naturen. Folket i Inderdalen har brukt mange timer og mye ressurser på å holde bygningene ved like, og beholde det unike preget som Inderdalen har, og har i aller høyeste grad klart det.
Ordner seg
Opplevelsesdagen i Inderdalen startet klokken 12.00 denne dagen, og allerede på dette tidspunktet var gården begynt å fylles opp av gjester. Ann-Synnøve Albertsen sto denne dagen for blant annet kontroll på kaffekoking, svelesteiking og baking, samtidig som hun tok seg tid til en prat med gjester fra fjern og nær, og delte ut smil til alle. Oskar Inderdal var både parkeringsvakt og bålkaffekoker, men hadde tid til en liten prat med Avisa Hemnes likevel.
– Vi er veldig glade for at vi fikk dette været, selv om værmeldingene tilsa noe helt annet tidligere i uka. Men det pleier å ordne seg, nevnte han.
Antall besøkende steg denne dagen i takt med temperaturen, og Inderdal medgir at været har mye å si for slike arrangement.
– Vi så det ulikt til en adventskaffe vi skulle arrangere en gang, da var det vind på 25 sekundmeter dagen før, og da blir det problemer her oppe. Vi får snø inn i bygningene da. Men dagen etter var det fint vintervær og stille, så det bruker å ordne seg, nikket han fornøyd.
Saken fortsetter under bildet.
Mye å velge i
Med landhandel hvor det både var mulig å få kjøpt seg noe godt til kaffen i øyeblikket, og blant annet tradisjonsbakst, steinovnsbakte brød, kringler, kanelknuter og kamkaker for å ta med heim var det mye å velge i for dem som tok turen denne dagen. Køen var til tider så lang at den begynte utenfor bygningene.
Else Hoff fra Brattli gård solgte både egne produkter med røyakjøtt og pølser, samt Sæterstad gård sine produkter med blant annet rakfisk og geitost.
– Ja vi har et veldig godt samarbeid, forteller Else.
– Jeg selger deres produkter, og de selger våre, smiler hun og tilbyr et rikt utvalg smaksprøver inne i det ene av de tømrede bygningene hvor baking pågår i naborommet.
Mellom de små bygningene var det et utvalg stauder, til dem som måtte ønske noe vakkert til hagen.
Gullproduksjon
I ei lita bu foregikk det potetvirksomhet av populær art. Elin Ytterli og Åse Boldermo produserte potetgull- og det med drill. Drillede og friterte poteter gikk som varmt hvetebrød, køen var lang her også.
– Har dere laget potetgull mange ganger før?
– Vi har gjort det en gang før, på Jamtjordmartnan, og det ble veldig populært, smilte de to mens de hang i for å produsere nok for å dekke etterspørselen til de potetgullsultne.
Saken fortsetter under bildet.
En av dem som ventet spent på rykende ferskt potetgull var Neo Ingvaldsen Bruheim (7).
– Det var leeeenge å vente, etter deeeen lange kjøreturen, sukker Neo med et lurt smil. Han og lillebror Niclas har begge bestilt seg potetgull, og Neo ble den heldige førstemannen til å motta en porsjon nystekt gull.
– Hvordan smaker det?
En grimase skjæres, som vitne om het potet, etterfulgt av:
– Nam…
Det knaser i sprøtt potetgull før mamma Guro Ingvaldsen får beskjed om å komme med grillkrydderet. Neo opplyser at det smaker slik som det man får kjøpt i butikken,
– Men veldig veldig godt, altså!
Han syntes det absolutt var verdt ventetiden.
Saken fortsetter under bildet.
Live musikk
På scenen var «Arnt Rågers» på plass, og spilte musikk som gav arrangementet et ekstra stemning. Smilende tilhørere trampet takta og det ble nynnet til kjente melodier. Arnt Råger Olsen, Esther Levang, Ketil Levang og spilte og sang for de oppmøtte, og etterhvert stilte også Grethe Lillemo som vokalist.
Gårdsplassen og parkeringsplassen fyltes stadig opp av sommerlige gjester, deriblant Unni Skjefstad som hadde med seg feriefolk som hun ville vise Inderdalen.
– Det er bare fantastisk her. Jeg er så stolt av denne plassen på vegne av bygda, og ville derfor vise den frem for de besøkende, smilte hun.
Grethe Lillemo og ektemannen John Lillemo kom kjørende opp til gårdsplassen med en noe sjelden farkost, en sort Chevrolet Master fra 1939.
Svartemarja på femti- og sekstitallet
– Ulrik Fredriksen brukte denne bilen som politibil da han var lennsmannsfullmektig forteller Lillemo.
De har fått laget et skilt som forteller litt av historien til bilen, som settes opp ved den sorte doningen. Ulrik Fredriksens tante, Kristine fra Bleikvasslia ble gårdskone i Inderdalen. Fra 1951 til 1964 ble bilen brukt som politibil, og har senere blitt brukt som varebil og så personbil. Etterkommere fra Fredriksenslekta i Bleikvasslia, Finn og Grethe, og hennes sønner fikk i januar i år kjøpt «Svartemarja» fra Båtnfjordsøra og fraktet den tilbake hit til kommunen.
– Kjørekomforten er ikke så stor, ler Grethe idet hun stiger ut av den sorte bilen.
Saken fortsetter under bildet.
– Vi måtte derfor bare ta det med ro, og her er en del daugang på rattet, legger hun til.
Bilen hadde stått lagret ei stund da de fikk kjøpe den, og har fått litt pleie etter at den kom til Bleikvasslia, men trenger ifølge ektemannen noe mer omsorg før den er tipp topp.
Glad for å hjelpe til
Inne i gammelstua i Inderdalen var det også kafé med muligheter til å kjøpe seg både rømmegrøt og kaffe med noe attåt. Køen var lang også her. På kjøkkenet sto de alltid så smilende damene i sine matchende kjoler, Inderdalens karakteristiske «drakt», Bjørghild og Jorunn Reinåmo. De er fornøyde med å få lov til å bidra på en slik dag.
– Det er bare fint å få lov til å hjelpes til, det betyr noe for storfamilien så det er vi bare glade for å kunne bidra til, nikker Jorunn før hun serverer et fat med rømmegrøt til en sulten gjest.
Tre små kopplam fra Brattli gård låg i ei lita innhegning og fikk stadig litt kos fra forbipasserende som synes det var stas med små ullprodusenter. Barna hadde også muligheter til å bli med på aktiviteter som kubb og stylter, samt rebusløp. Kubbspillet ble blant annet ordnet med av den minste i de fine draktene i Inderdalen, Hanna Louise Holen (6) som gjerne viser frem den fine kjolen sin til avisas utsendte.
På parkeringsplassen står Arild Inderdal og kan avsløre fornøyd at han ikke kan huske å ha hatt så mange biler på parkeringsplassen før.
– Det er bare fantastisk, stråler han om kapp med sola.
