I fjor syklet hun Oslo-Bjerka, men da hun kom frem kjente Maria Bech Urland at hun kunne tenkt seg å sykle lenger. I år sykler hun derfor fra Lindesnes til Nordkapp.
Maria Bech Urland er kommet til Kongsberg når avisa ringer. Der har hun tatt seg en pause, hun poengterer straks hvor viktig det er å få i seg nok mat og drikke underveis.
– Jeg spiser og drikker omtrent tre ganger så mye som ellers. Kroppen trenger selvfølgelig bensin på en slik tur.
Maria startet reisen fredag den 8. juli og har planer om å bruke hele ferien, en måned på turen.
– Jeg har et mål om å sykle 10 mil om dagen, såpass må jeg greie for å komme meg nordover i høvelig tid. Jeg synes det er en super måte å bruke ferien, jeg trives så godt på sykkelen. Underveis får jeg møte nye folk, oppleve hele Norge, og ikke minst dyrelivet. Bare i går møtte jeg på hjort, grevling, katt og alt mulig som løp over veien eller opp gjennom åkere.
Hjertesaken
– Hvorfor Lindesnes-Nordkapp?
– Det har vært en drøm. I fjor syklet jeg fra Oslo til Bjerka og da jeg kom frem kjente jeg at jeg hadde lyst til å sykle lenger. Jeg har hatt lyst til å ta hele Norge. Men i år sykler jeg også for en organisasjon, Foreningen for hjertesyke barn. Det er veldig fint å kunne samle inn penger til noen som trenger det.
Maria forteller at hun selv er hjerteoperert, og at dette er en hjertesak for henne.
– Foreningen hjelper familier med hjertesyke barn i vanskelige situasjoner. Det kan jo være en stor belastning for familien. De støtter også innovativ forskning, og jeg er selv utrolig takknemlig for operasjonen jeg fikk. Jeg kan nå leve et normalt liv og påvirkes ikke av hjertefeilen i det hele tatt.
Ull er gull
Bjerkaværingen har de siste årene bodd i Oslo, og har nå ett år igjen på sykepleien. Ellers jobber hun på Coop.
– Jeg har vært så heldig å få sponset gavekort fra Coop slik at jeg får mat underveis fra Coop-butikker. Ellers har jeg med telt som jeg sover i, og tar meg gjerne en bedre middag i løpet av dagen.
Øverst på Marias pakkeliste er ull.
– Jeg har ikke med meg så mye, det gjelder å pakke smart. Men ull er viktig. Det er så fantastisk, selvrensende, tørker fort, gir varme og blir ikke så mye lukt. Jeg har to sett med ull, ett som jeg sover i. Folk har kommentert at de synes jeg har lite med meg, ler 26-åringen.
I starten av reisen sin tok hun buss til Grimstad, hvor hun møtte sin bror, Julian som bor der.
– Julian kjørte meg ned til Lindesnes, og så syklet jeg rett til han i Grimstad igjen og fikk være litt sammen med han. Det var veldig fint, ettersom jeg ikke hadde sett han på et år.
Det sitter i hodet
Selv om turen er lang og tung, vet Maria hva som kreves for å sykle en slik tur.
– Jeg blir selvfølgelig sliten, men de første dagene går stort sett veldig greit. Etter hvert kjenner man at føttene er slitne, og man trenger mer hvile. Jeg tror at man kan kommer seg på langtur uansett om man er godt trent eller ikke, det sitter for det meste i hodet. For min del har jeg en grei psyke og greier å holde motet oppe. Er det en lang og tung oppoverbakke vet jeg jo at jeg skal ned igjen, og god fart i nedoverbakker er noe av det morsomste med sykling.
Ifølge Maria er hun flink til å lytte på kroppen, og stopper når den sier fra.
– Jeg sover helt til jeg våkner, derfor har det blitt litt sen start disse dagene. Jeg er som regel i gang klokken 11-12 og sykler til 21-22 på kvelden. Da har jeg selvfølgelig hatt noen stopp underveis, kjøpt meg en god middag og slappet litt av i løpet av dagen.
Det er to år siden Maria begynte å sykle, i hvert fall mer enn gjennomsnittsnordmannen.
– Det er begrenset hvor mye man får tid til det, men det er en hobby som gir meg mye.
Hun har opprettet Spleisen «Hjertesyke barn fra sør til nord», og håper at mange vil donere litt penger til Foreningen for hjertesyke barn.
