Nådde etapper på veien fra Steinkjer til Narvik.
27. april 1940. Denne dagen ble det merkelig stille og rolig, etter at Helgelandsbataljonen hadde vunnet slaget ved Tiltnes gård, Snåsa, dagen før. Tyskerne ventet forsterkninger.
På Narvikfronten var tyskerne under ledelse av general Dietl i ferd med å tape krigen. Forsterkninger sjøveien var utenkelig på grunn av britiske og franske sjøstridskrefter. Hitlers ordre var klar: Fra Trondheim skal landeveien nordover kjempes fri slik at tyske soldater kan komme den nødstedte gruppe Dietl i Narvik til unnsetning. Øverstkommanderende for 2. bergjegerdivisjon, generalløytnant Feurstein ble tildelt oppgaven. Divisjonen hadde allerede èn bataljon i Trøndelag tilhørende 138. Bergjegerregiment.
Den 2. mai 1940 ble bergjegerbataljon II/137, under ledelse av oberstløytnant August Sorko, fløyet fra Danmark til Værnes. «Sorkobataljonen» fra 137. bergjegerrigiment besto av 750 bergjegere, bataljonen fra 138. bergjegerregiment antas av samme styrke. Med 50 ingeniørsoldater og 61 mann i bergartilleribatteriene kommer man fram til ca. 1800 mann totalt som deltar i «Bøffelmarsjen» til Narvik. Soldatene kalte general Dietl i Narvik for «Bøffelen».
Sorkobataljonen, med navn etter sjefen, oberstløytnant August Sorko, besto for det meste av bondegutter fra Kärten i Østerrike, fra 2. Geb. Jäg. Rgt.137. De var yrkessoldater i en bataljon med lange tradisjoner og erfaring fra flere kriger, kamper i Polen og trening ved Koblenz. Under felttoget nordover var det stort sett Sorkobataljonen (II/137) som var i spiss.
August Sorko hadde deltatt i krigen i Russland og Italia. Han var ei tid dirigent for symfoniorkesteret i Graz, komponerte litt også, og kjent for sine soldatsanger. Han var en fremragende alpinist. I 1938 ble han sjef for et Alpejegerregiment i Kärnten, Østerrike.
4. mai 1940. Sorkobataljonen og de øvrige østeriske styrker startet marsjen fra Steinkjer 4. mai, og etter sju dager nådde bataljonen Mosjøen den 11. mai, Korgen ble plassert 15. mai, Finneidfjord passert 16. mai (Inntatt av tyskerne fra Hemnesberget 14. mai), striden ved Stien i Dalselv 17. mai og inntok Mo i Rana 18. mai 1940.
5. mai 1940: På vei nordover fra Grong.
6. mai 1940: Nådd fram til Formofoss, 60 km. nord for Grong.
8. mai 1940: Nådd fram til Fellingfors. Møtte motstand fra norske avdelinger, men disse ble snart drevet tilbake.
10. mai 1940: Sorkobataljonen møter nordmennene forsterket med 5. selvstendige britiske kompani ved Storbjørnvatn, en drøy mil sør for Mosjøen.
11. mai 1940, kl. 12.30. Sorkobataljonen inntar Mosjøen uten motstand.
12. mai 1940, Pinsedag. Hviledag for Sorkobataljonen i Mosjøen.
«MS MARGOT» landsatte èn bataljon soldater fra «The Scots Guard» i Mo i Rana under ledelse av oberstløytnant Trappes-Lomax. Allerede under landstigningen ble de angrepet av tyske fly. De marsjerte straks Dalselv, ca. 5 km syd av Mo i Rana, hvor de gikk i stilling på Stien langs nordsiden av elva. De neste dagene ble stillingen utbedret og godt kamuflert.
14. mai 1940: Bygging av sleder for fjellmarsj over Korgenfjellet. Avmarsj kl. 17.00.
Engelsk destroyer beskyter Elsfjord.
14. mai, kl. 06.00. Startet marsjen fra Haukland til Elsfjord. Gjørmete veier. Sperring før Elsfjord. Motorsykler bæres over. Bataljonen rykker inn i Elsfjord kl. 13.00. Ingen ferje å se.
Tre utvalgte patruljer sendt for å rekognosere beste rute over Korgfjellet. Et fly kommer for å hente en kanon i Elsfjord til forsvar av Hemnesberget. (Vi ga den gladelig fra oss).
Klargjøring for fjellmarsjen over Korgfjellet.
15. mai, utover ettermiddagen. Bataljonen starter fra Elsfjord til Luktvatn.
Plutselig kommer en engelsk destroyer inn Elsfjorden og skyter på bygninger og hestekolonnen oppstilt på veien. Det kraftige bombardementet fortsetter en stund, og så forlot skipet Elsfjorden. De tyske tap var 4 sårede og tap av flere hester.
Rekognoseringspatruljene melder at det er ingen fiender i Korgen, dessuten om to farbare ruter over fjellet. Tung oppstigning, gangbar på nattskaren, men vanskelig for hester, opptil 1,5 m. råtten snø. Valget faller på den ruta som har oppstigning fra Steinmoen, opp Grønlia, Storvolltjønna, Kristenlamyra, krysser høyeste punkt østover i lavlandet mellom Kroktjønna og Ørntiden. Derfra i sydøstlig retning på skrå nedover mot telegraflinjen og følger denne til Korgen.
Ca. 300 fjellvante soldater fra Østerrike deltok i marsjen, resten forlatt i Elsfjord i påvente av sjøtransport. Foran ble ruta tråkket med ski og truger, så en lang rekke skikjelker med tungt utstyr trukket av soldater, deretter hestesleder, også trukket av soldater og til sist hestene uten last.
16. mai i løpet av formiddagen. Fjellmarsjen avsluttet i Korgen etter 16 timer. Etter et kort opphold i Korgen gikk marsjen videre forbi Finneidfjord (15 km, ca. kl. 16.00) og videre mot Skamdalen hvor de møtte sine egne soldatene fra Hemnesberget og Sund.
15. mai 1940: Ankomst andre siden av fjellet kl. 07.00. Hente bataljonens hester ut av snøen. 4 timers søvn. Kl. 20.00 kommet ned til Korgen tettsted og kl. 20.00 ankomst til Finneidfjord. (Det er fortalt at oblt. Sorko overnattet i Nergarden på Valla, og det må ha vært natten 15/16. mai. To ridehester var plassert i stallen på Moen. Husfruen så at Sorko var i stallen, holdt rundt halsen på sin hvite ridehest og gråt).
16. mai 1940. Oberstløytnant Sorko går til angrep mot de skotske stillinger på Stien, men har store problemer med å få fram bataljonens kanoner. Terrenget på sydsiden av elva var vanskelig nok til fots og det var enda verre å få fram tyngre skyts. Den kraftige sperreilden fra de skotske gardistene ga en stor risiko. Han innså at et frontalangrep på den britiske stillingen ikke var mulig. Han måtte vente på troppene som var sendt opp Skamdalen og over Rostafjellet for å falle skottene i bakhold.
17. mai ca. kl. 16.00. Sorko hadde fått en bergkanon og noe infanteriskyts på plass i lia sør for den sprengte brua. Samtidig begynte skiløperkompaniet som hadde gått opp Skamdalen og over Rostafjellet å komme ned fjellsiden på baksiden av skottene, men først kl.21.30 kunne de angripe skottene i venstre flanke på Stien. – En guttunge fortalte skottene om troppene som kom i bakhold, og gardistene fikk akkurat nok tid til å trekke seg ut av stillingene i retning Mo i Rana uten store tap.
18. mai tidlig på morgenen. Sorkobataljonen ble samlet ved den sprengte brua over Dalselva.
Kl. 08.00 starter marsjen mot Mo i Rana.
Kl. 15.00 måtte skottene oppgi Åga.
Kl. 20.00 Fortroppen av Sorkobataljonen inntar Mo i Rana uten motstand.
9. juni 1940. Marsjen ble etter hvert en militær farse, «Bøffel-marsjen» etter general Dietl som av soldatene ble kalt «Bøffelen». Marsjen som startet med ca. 1800 mann i Steinkjer 4. mai, endte med, at en løytnant med bare 20 mann fikk æren av å marsjere fra Hellemobotn til Narvik en uke etter at krigen i Norge var opphørt kl. 2400 den 9. juni 1940. General Dietl ble formelig reddet av gongongen. Han var hardt presset opp mot riksgrensen mot Sverige med fare for å bli internert om han trakk seg tilbake over grensen.
17. november 1940. August Sorko var meget avholdt av sine soldater. 17. november tok han en gripende avskjed med sin bataljon i Karasjok. Senere ble oberstløytnant August Sorko overført til Østfronten hvor han falt i Winnizia, Russland, 19. juli 1941.