Svend Kibsgaard (1894-1971) var ordfører i Korgen kommune 1938/39 til april 1940, og fra 8.mai 1945 til 31. desember 1945.
Kibsgaard var medeier i firmaet S. O. Eitran sammen med sin bror, Sverre Kibsgaard.
Tiltak som ordfører Kibsgaard gjennomførte krigsdagene i 1940:
- Møte i Korgen Skytterlag på S. O. Eitrans kontor fredag 12. april 1940, tre dager etter krigsutbruddet 9. april 1940.
Sak 1: Ang. ordning av frivillig vakttjeneste hver natt for å varsle om mulige flyangrep på stedet, eller Korgen bru.
Vedtak: Man har forståelse av at det ikke blir vanskelig å få mannskap nok. Einar Hansen, Svend Kibsgaard og Per Stien valgtes til å ordne saken og sette opp vakttjenesten med faste vakttørn m.v.
Møtet slutt. Einar Hansen, Per Stien, J. K. Vilmones. - Ordføreren tok et liknende initiativ overfor Leirskar Skytterlag, formann Gudmund Meland. Skytterlaget i Leirskardalen organiserte sykkelvakt mellom Nybrua og Trettbakk-steinan (kalt strøket). Deltakere var bl. a. Johan Trettbakk, 33 år; Nils Sandmo, 33 år; Kristen Iversen Leirskar, 46 år; Johannes Rydså, 38 år, m.fl.
- En liten anekdote som utvilsomt hadde sitt opphav, og i ettertid har blitt krydret på Eitranbutikken: Det var kommet et rykte om at 14 tyske bergjegere hadde forlatt Elsfjord for å gå på ski over Vesterfjellet til Korgen. Formannen i Skytterlaget, Einar Hansen og gardbruker Frans Fordelsen rustet seg med geværer og dro til Fagerlimoen for å gi dem en varm mottakelse. Seterveg og skiløypen kom ned på Fagerlimoen hvor det senere ble bygget en fangeleir. Skytterne samsnakket seg nok om hvordan de skulle møte tyskerne, og da skulle Frans ha sagt «at han ville kjempe til siste blodsdråpe». Historien beretter at da de oppdaget at Frans hadde glemt å ta med seg ammunisjon, dro de heim.
- Ordføreren var på Korgen skole og orienterte elevene om krigen og hvordan de skulle forholde seg om det kom til strid og krig i Korgen. Han sendte også hilsen heim til foreldrene om å sørge for at de hadde mat for noen dager.
- Da Feltbataljonen kom fra Elsfjord til Korgen 1. Pinsedag 12. mai 1940, ble ledelsen innkvartert hos ordfører Svend Kibsgaard. Natten 12-13 mai overnattet bataljonssjefen major Sundlo hos ordføreren, samt kaptein Losvik, kaptein Midtgaard og Martin Almar Aakerøy som hadde regimentskassen.
- Ennå mens Feltbataljonen lå i Korgen (12. og 13. mai) utpekte Skytterlaget, på Hilmar Målvatns initiativ og med ordførerens fulle støtte og deltakelse, to stillinger til forsvar av Nerleir bru. Den første stillingen var på en høyde overfor Auringmo gård med følgende mannskap: Hilmar Målvatn; Einar Hansen, soldat i 1918; Olav Tronesmo, soldat 1910; Georg Reinåmo, 18 år; Olav Fjeldavli, ikke soldat, men god skytter og Johan Jakobsen, soldat i 1931. Den andre stillingen ble markert på en høyde ovenfor Trones gård med følgende mannskap: Jakob P Valåmo, soldat 1940; Jakob Falch Valåmo, soldat 1930; Svend Kibsgaard, soldat 1917; Sverre Kibsgaard, soldat 1921 og Jakob K. Villmones, soldat 1940. Herredskasserer Munkvold ble satt til telefonvakt på Nerleir gård. Bøndene i Nerleir hadde kjørt fram tømmer for sperring av Nerleir bru. Ingen hadde uniform, men bar et armbind. Major Sundlo hadde uttrykt at dette var et risikabelt foretak.
- Britiske soldater klargjorde Korgen bru for sprengning, men ordføreren, som snakket godt engelsk etter mange år som styrmann i utenriksfart, ba britene om ikke å sprenge brua da tyskerne kunne passere over isen som ennå lå farbar. Sprengningene ble liggende til tyskerne kom, og de beordret en tilfeldig person som var der til å foreta det risikable arbeid med å fjerne sprengladningene. Den tilfeldige personen var Jakob Jakobsen, bror til ordførerens kone, som tilfeldig var på besøk.
Andre Pinsedag (13. mai) skulle det være preken i Korgen kirke. Mange var møtt fram og mange med hest og vogn, men det ble messefall. Folk hadde hørt nyheter og rykter om hvordan tyskerne plyndret alle matlagre der de fór fram, og nå var tyskerne kommet til Sund og Elsfjord og ville snart komme til Korgen. Eitran lå inne med en stor varebeholdning som folk var avhengig av. Det er hevet over tvil at ordføreren hadde en finger med i at kirkelyden bestemte seg for å la kirke være kirke og i stedet satte i gang utkjøring av Eitrans store matlager til gårdene rundt i bygda. Da kvelden kom, var lageret tømt. Etter behov ble varene hentet tilbake til Eitran ettersom tiden gikk. Som en kuriositet må nevnes at alt kom tilbake så nær som en sko, den må ha falt av lasset. Dagen etter, 14. mai, inntok de første tyske soldatene Korgen.