«Wildente» («Villand») var tyskernes dekknavn for en styrke som ble sendt sjøveien fra Trondheim for å besette Hemnesberget og Finneidfjord.
Sjef var kaptein Holtzinger. Hensikten var å komme i ryggen bak de norske og engelske tropper som kjempet mot den østerrikske «Sorkobataljonen», sjef major Sorko, også kalt «Operasjon Bøffel», som rykket frem på riksvei-50 gjennom Nord-Trøndelag og søndre del av Nordland på vei fra Værnes til Narvik hvor den skulle komme general Dietl til unnsetning da han var i ferd med å tape krigen i Narvik. Av sikkerhetsmessige grunner visste ikke lederne av «Wildente» og «Bøffel» om hverandre. Sjef kaptein Holtzinger.
Onsdag 8. mai 1940
Østerrikske alpejegere, ammunisjon og utstyr ble lastet inn i hurtigruteskipet «D/S Nord-Norge» i Murvik, like sør for Hell, men skipet ble kalt tilbake til Trondheim grunnet ubåtfare.
Torsdag 9. mai 1940.
Kl. 22.30 seilte DS «Nordnorge» fra Nyhavna i Trondheim med Hemnesberget som mål. Skipet hadde flystøtte til Namsenfjorden. Seilasen var dristig, idet skipet nord for Rørvik seilte inn i ikke-okkupert område. Soldatene gjemte seg under dekk, og i hekken hang det norske flagget.
Fredag 10. mai 1940
Kl. 09.50 fikk forsvarssjef Nummedal i Mosjøen melding om at DS «Nordnorge» passerte Rørvik og ble fulgt av to tyske fly, og at det måtte stoppes før de nådde Mosjøen eller Mo.
Kl. 11.55 ble det gitt ordre til torpedojageren «Zulu» og luftvernkysseren «Calcutta», som begge lå i Skjellfjord ved Reine i Lofoten, om å senke DS «Nordnorge». Disse skipene gjorde 34 og 29 knop, og skulle etter beregningene nå DS «Nordnorge» ved Sandnessjøen.
Kl. 15.00 sluttet et flyangrep i Skjellfjord og først da startet «Zulu» som beregnet å nå Hemnesberget kl. 19.15.
Kl. 18.00, idet DS «Nordnorge» passere Bardalsøya, ga kaptein Holzinger ordren: «Klar til manøver. Innen en time må vi regne med skuddveksling fra alle kanter». På baugen ble to maskinkanoner gjort klare. På broen ble to maskingeværer bemannet. Redningsbåtene ble svinget ut. Det norske flagget ble firt og det tyske krigsflagget heist.
Om bord i DS «Nordnorge» var det østerrikske soldater fra 2. Bergjegerdivisjon, 103 fjelljegere, en tung bombekastertropp, to fjellkanoner, to marine maskinkanoner på landlavetter – til sammen ca. 300 mann (Åsvang angir i sin bok side 154 bare 180 mann, og dette antas å være nærmere det riktige).
Kl. 19.15 gled DS «Nordnorge» med babord side til Storkaia i Odden (nå Prestengkaia) på Hemnesberget.
Operasjon Rudolf
«Rudolf» var dekknavnet for en flybåren tysk styrke som skulle landsettes på Sund og være til støtte for operasjon Wildente som landsatte tyske tropper sjøveien fra Trondheim til Hemnesberget. Sjef: oberleutnant Rudolf.
10. mai 1940
Ca. kl. 1700 landet et tysk «Dornier 26» sjøfly på Sundsbukta, og landsatte en offiser og tolv soldater.
11. mai 1940
Om ettermiddagen landet et JU 52- og He 59 fly på Sundsbukta med resten av gruppe «Rudolf». Denne styrken var deler av 7. kompani II/138 som brakte ammunisjon og forpleining til gruppe Holtzinger, og inngikk i kampene mot kaptein Ellinger på strekningen Sund-Finneidfjord.
14. mai 1940
Det franske krigsskipet «RF Foudroyant» ødela to fly på Sundsbukta.
Tyske kilder opplyser at de her mistet fem fly.
En tropp fra det engelske «1. Independant coy» (Første selvstendige, selvadministrerte kompani) på 20 til 30 soldater, som kom fra Mo til Hemnesberget allerede 4. mai 1940, åpnet ild fra stillinger og groper bak kaia. Også en tropp soldater fra lokalvernbataljonen IR 14 (normalt 40) og et lag på 10 mann fra Øvelseskompaniet i Mo som var kommet som forsterkning kvelden før til Hemnesberget, ga ild fra stillinger lenger bak.
Det ble en voldsom nærkamp på kaia, de nærmeste knausene og mellom husene i Odden. Plutselig kom tre tyske styrtbombefly og slapp ned bomber over kampområdet og Hemnesberget. Etter en hard kamp på ca. en time måtte troppen av engelskmenn og troppen fra IR 14s Landvernsbataljon trekke seg noe tilbake.
Da startet de østerrikske soldater lossingen av ammunisjon, utstyr og forsyninger som ble plassert på kaia. Sårede og drepte soldater fra begge sider ble brakt om bord.
Kl. 20.15 kom de engelske krigsskipene «Calcutta» og «Zulu» rundt Osmo-odden og senket «D/S Nord-Norge» 75 minutter etter at det kom til kaia. – Per Fagerheim, pensjonert lærer og nå bosatt i Korgen, fortalte i 2019, at han så torpederingen fra sin heim på Tvartforlandet ca. 1 km. tvers over fjorden mot kaia. «Skipene kom inn fjorden rett mot kaien, gjorde en sving mot Tvartforlandet, temmelig nær et skjær, og forsvant ut fjorden. Etter første skudd sank bakdelen av skipet rett ned, skipet gikk så tvers av og baugen reiste seg rett opp før den sakte gled ned i fjorden».
«Hemnes i krig», forfatter Torstein Finnbakk, som ellers blir sitert, beskriver torpederingen slik: «Skudd nummer en traff betongrekkverket langs veien. Nummer to traff kommandobroen som blåste bort. Nummer tre traff «Nord-Norge» i siden. Det var en torpedo fra «Zulu» som ga skipet dødsstøtet. I løpet av et par minutter sank «Ofoten dampskipsselskaps» stolte flaggskip, hurtigruteskipet «D/S Nord-Norge». Eksplosjonene var voldsomme. En david på 400 kg og deler av broen ble funnet ved skolen».
På Storkaia var det et stort kullager som tok fyr og brant i 5 dager med kolossal røykutvikling. Fra Storkaia fortsatte kampene på Hemnesberget, mann mot mann, fra hus til hus, fra gate til gate til Åsen. I «Det store felttoget», av Arnt Åsvang, blir det angitt at tyskerne disponert 180 soldater og de engelsk/norske ca. halvparten. En engelsk gruppe på 16 mann trakk seg tilbake over Myra og endte i Geitvika. Der ble de senere hentet av et engelsk krigsskip. Flere engelske soldater holdt seg skjult på Hemnesberget i flere dager, og kom seg etter hvert til sine egne avdelinger.
Kl. 24.00. Ved midnattstider var Hemnesberget til og med Åsen på tyske hender, og det ble montert to panservernkanoner på Prestengsbakken, men så hendte det noe uventet. Man kunne observere soldater i Sjøgården på Sund som hadde heist det norske flagget, og da man trodde det var norske soldater beskjøt man gården.
Lørdag 11. mai 1940. Kl. 02.00 startet fremmarsjen mot Sund. Soldatene i Sjøgården tilhørte den tyske «Gruppe Rudolf» som hadde landsatt de første 12 soldatene med sjøfly på Sundsbukta omtrent samtidig med at «D/S Nord-Norge» la til kai på Hemnesberget. Han hovedstyrke (60 mann) ble forsinket på grunn av været. Løytnant Rudolfs oppdrag var å støtte kaptein Holtzinger i «operasjon «Vildente».
Vedrørende krigen mellom Sund og Finneid vises til beskrivelsen av den danske kaptein Ellingers innsats i krigshandlingene.