Naturvernforbundet i Rana og omegn, med leder Frode Solbakken i spissen, etterspør ei planstyrt arealforvaltning basert på ei helhetlig vurdering i kommunen. De stiller seg negative til nedbygging av naturområder og kulturlandskap ved bygging av ny industri.
Avisa Hemnes har fått en prat med leder i Naturnvernforbundet i Rana og omegn, Frode Solbakken, om industriplanene som det snakkes om i Hemnes kommune for tiden. Planene som foreligger vil berøre utmarksområder som i dag er både kulturlandskap og beiteområder, noe som Naturnvernforbundet prinsipielt er imot.
Etterspør planstyring
– Hva tenker Naturvernforbundet om Fuellas planer om hydrogen-/ ammoniakkfabrikk på Bjurselmoen?
– Naturnvernforbundet har som mål å oppnå netto null tap av natur. Slik det er i dag fører det som kalles «det grønne skiftet» til nedbygging av natur, med tanken om at det må bli verre før det blir bedre. Vi mener at det bare skal bli bedre. Vi etterspør ei planstyring, noe som er et ansvar for kommune-Norge, mens det slik det er per i dag er slik at arealforvaltningen er overlatt til det private. Da mister man totalbildet som kommunen og politikerne skal ha, svarer Frode, og forklarer at Naturvernforbundet ikke har noe imot Fuella eller slike fabrikker generelt sett.
Solbakken mener Hemnes kommune er langt bakpå når det gjelder regulering av områder og generell arealstyring. Det mangler ifølge ham ei helhetlig vurdering, og planene som ble laget for mange år siden treffer ikke behovene som samfunnet i 2022 har.
Vi har attraktive ressurser og kan sette krav
– Her i Hemnes opplever vi det som ei husmannsånd som bare gladelig tar imot dem som kommer og vil etablere industri her. Men fakta er at de kommer hit på grunn av vår nærhet til strømnett og våre ledige ressurser, ikke fordi vi er spesielt snille og koselige mennesker. Dermed er det vi med de ressursene vi har som er attraktive, og som kan sette krav, belyser Solbakken videre.
– Slik det er i dag ville aldri et beiteområde ble så høyt priset, vurdert så verdifullt, at en fabrikk ikke kunne bygges der, og vi mener at derfor er det politikernes jobb å ivareta den svake part gjennom planstyring. Uten planstyring vil det alltid gå utover den svake part, poengterer han.
Naturvernforbundet jobber for høyere prioritert jordvern, da både matjord og andre verdifulle naturtyper. Forvaltning av naturen på mener Naturvernforbundet er mulig å få til samtidig som vi skal kunne høste og bruke naturen. Kulturlandskap må også vernes om da det er en del av vår naturarv. En rik og variert natur kan gi verdifulle goder som mat, vann, medisiner, bygningsmaterialer, klær, trygghet og helse, samt ny teknologi, oppgir de på sine nettsider.
– Utbygging og nedbygging er derfor i utgangspunktet uakseptabelt. I noen tilfeller kan det være nødvendig, men da må det være basert på ei totalvurdering, ikke et privatforslag som går utover utmarksområder, og kulturlandskap utdyper Frode.
Redusere energibruk
– Hva må til for at dere skal se på slike fabrikker som den som er tenkt på Bjurselmoen og i nabokommunene «grønne»?
– Det er et spørsmål knyttet til ammoniakk og hydrogen som energibærere. Det er voldsomt mye kraft som går bort i prosessen. Dette kan vi se på som greit i særskilte overgangsprosesser, som bruk som drivstoff for skipsfarten for eksempel. Men når det gjelder bruk av hydrogen som drivstoff for biler virker dette mindre og mindre aktuelt grunnet utviklinga innen batteriteknologi, deler han.
– Det vi i Naturvernforbundet tenker er løsningen er å redusere energibruken uansett form, og dermed reduserer behovet for å bygge ut og bygge ned naturen.
Helhetlig vurdering sårt trengt
– Under koronapandemien har selvforsyningsgrad, og mangel på sådan blitt snakket mer om. Norges lave selvforsyning har kommet til syne. Er dette noe dere i Naturvernforbundet ser «as Norge» gjør noe i praksis for å endre på nå?
– Dette er en prosess, og prosesser tar lang tid. Det kan jo være på godt og på vondt. Vi opplever at det skjer noe i kommune-Norge, som for eksempel i Time kommune der tidligere vedtak om nedbygging av matjord har blitt omgjort nå. Enkeltsaker skjer i kommuner, det er kommunene selv det er opp til etter åtte år med borgerlig regjering, sier Solbakken, og legger til:
– Så jobber vi i Naturvernforbundet for eksempel for at Bodø/Glimt ikke skal bygge nytt stadion ved bruk av matjord. Her i Hemnes kommune er det mange som tenker at vi har så mye natur, og verdien i de ulike naturtypene blir ikke sett, det blir bare sett på som ubrukt areal. Vi trenger at arealene våre blir helhetlig vurdert, og at en generell planprosess gjennomføres for å se på hva som skal brukes til industri, landbruk og så videre, presiserer lederen i Naturvernforbundet i Rana og omegn til slutt.
