Den 12. mai 1940 ble 1. bataljon av Scots Guard landsatt fra «SS Margot» i Mo i Rana med sin sjef oberstløytnant Michael Trappes-Lomax. Styrken skulle opprinnelig til Narvik, men ble omdirigert til Mo. Allerede ved lossing på Meyerkaia ble dem angrepet av tyske fly, men ingen ble skadet. Samme dag startet marsjen mot Dalselv, ca. 12 km. sør om Mo i Rana hvor bataljonen skulle organisere en tre km. bred forsvarsstilling mot den framrykkende tyske styrken.
Skottene hadde plassert to kompanier ved Stien der broen over Dalselva var sprengt. Ytterlig ett kompani samt 1. selvstendige kompani lå i reserve på veien bak mot Mo i Rana. Av tyngre skyts hadde styrken fire 25-punds kanoner.
Helgelandsbataljonen som opprinnelig hadde bestått av 57 befal og 760 menige var nå redusert til ca. 300 mann som nå var samlet på Mo i Rana, men soldatene var lei krigen og hadde liten kampverdi. Ca. 120 soldater var likevel avgitt til kaptein Ellinger til forsvar av strekningen Sund-Finneidfjord og til forsvar av Finneidfjord sammen med det britiske 1. Independent coy under ledelse major May. To tropper norske skiløpere fra Helgelandsbataljonen ble sendt til fjellgården Bjørkmoen for å sikre at de tyske troppene ikke omgikk skottene og falt dem i ryggen. Skottene sendte også soldater langt ut på denne flanke.
Norsk etterretning fra 16. mai påsto at tyskerne hadde omtrent 3.000 soldater mellom Mosjøen, Elsfjord og Korgen. En britisk kilde opplyser at tyskerne hadde ca. 1.700 soldater under angrepet i Dalselv. Det er stor sprik i opplysningen om antall tyskere i de forskjellige kildene.
En annen kilde har opplyst at den tyske styrken opprinnelig besto av to bataljoner og i tillegg ett kompani og ett batteri, men etter 15. mai hadde styrken øket til fire bergjegerbataljoner, en oppklaringsbataljon, en ingeniørbataljon, ett bergjegerkompani, ett sykkelkompani, et stridsvognkompani samt fire bergartilleribatterier, sammenlagt ca. 5.000 soldater.
Den 16. mai 1940 var de forreste bergjegerne samlet nord for Finneidfjord, og den 17. mai kl. 1200 begynte marsjen mot Dalselv. En veisperring i Forneset ble passert uten motstand. Da bergjegerne nærmet seg Dalselva og Stien ble de beskutt og møtte sterk motstand fra Scots Guard som hadde stillinger på nordsiden av Dalselva. Brua over Dalselva var revet 15. mai.
Tyskerne innså at et frontalangrep ikke var mulig. Et utvalg av de beste skiløpere av bergjegerne, antatt mellom 70 og 150 mann, ble sendt på en østlig omgående manøver som tok 20 timer i råtten snø. Marsjen gikk opp dalføret i Skamdalen og over fjellene for å angripe skottene i bakhold.
Bergjegerne møtte de to norske skitroppene i ulendt terreng. Den ene troppen retirerte etter en mindre skuddveksling. Den andre norske skitroppen, som lå nærmere Lille Akersvatnet, beholdt sin posisjon, men kunne ikke hindre at bergjegerne gikk rundt dem og fortsatte mot de skotske stillingene ved Stien. Bakholdsangrepet mot skottene ved Stien hadde så nær lykkes, om ikke en ung gutt hadde varslet skottene om at bergjegerne nærmet seg.
I mellomtiden hadde tyskerne som ikke var med på flankemanøveren etablert bombekasterstillinger og beskjøt skottene på Stien. Plutselig, ved midnatt, brøt det ut skuddveksling fra øst. De hørte at lyden kom fra det tyske hurtigskytende maskingeværet MG-34 (900 skudd pr. min.), og forsto da at omringningsstyrken var nådd fram mot skottene. Sorko ga straks ordre om angrep, og snart var skottene angrepet både frontalt og fra venstre flanke. Trappes-Lomax forsto snart at striden kunne bare få en utgang, og kl. 02.00 den 18. mai, ble ordren om retrett gitt.
Etter telefonsamtale med sin overordnede fikk oberst Gubbins tillatelse til å trekke seg tilbake nord for Mo i Rana. Retretten ble som så mange ganger tidligere kaotisk, men etter store strabaser klarte de siste kompaniet med hjelp av en svensk frivillig avdeling å ta seg fram til Storforshei og senere til Krokstrand.
Tyskerne hadde 14 døde ved Dalselv, mens antall sårede ikke kunne fastsettes, sannsynligvis 20-30 mann. Britene mistet drøyt 70 drepte og sårede.
Kilde: Opplysningene til denne artikkel er i hovedsak fra «Nazitysklands invasjon av Norge 9. april av Michael Tamelander og Niklas Zetterling»