– Jeg unner ikke min verste fiende å oppleve å miste noen i selvmord

Roy Bygdåsmo opplevde å miste sønnen i selvmord for et års tid siden, nå gjør han det han kan for å bidra til åpenhet rundt temaet og åpenhet om psykisk uhelse. Foreldremøtet i Bleikvasslia var en god start syntes han, og LEVE Helgeland ønsker å se slike foreldremøter i hele regionen.

Kitty Lise Vassdal fra LEVE Helgeland skulle gjerne sett at det ble arrangert foreldremøter med psykisk helse som tema på alle skolene i Hemnes og på Helgeland. Hun var fornøyd etter gjennomføringen i Bleikvasslia, som var et initiativ fra FAU.

Finnes ingen fasit

– Hva hadde dere som forventninger til dette foreldremøtet, og ble gjennomføringen som forventet?

– Det var først og fremst så flott at initiativet kom fra FAU, til dette. Det er ikke gitt at man tar steget fra å snakke om det, til å sette det på dagsorden, sier Vassdal.

– Når vi fikk ei litt konkret bestilling på hva FAU ønsket, hvordan det skulle legges frem, kjente jeg på at det var vanskelig, for det finnes ingen fasit på dette. Det er jo også en erkjennelse. Men kanskje er det slik at fasiten ligger i prosessen, ved at man begynner å snakke om det som er vanskelig, deler hun videre.

– Jeg håper at vi i LEVE var et bidrag til lærerne og foreldrene som deltok, med noen refleksjoner, noen nye betraktninger og perspektiver. Det er litt den erfaringen jeg gjør meg i møte med mennesker; det finnes ingen arena for refleksjoner, steder for å bringe opp ulike deltema, og dermed blir man sittende og tenke for seg selv.

– Jeg syntes det var flott å se ei så engasjert forsamling som deltok med deling av tanker i forsamlingen, sier Vassdal.

Kan ramme alle

LEVE-lederen minner om at de fleste nok tenker at selvmordstanker ikke kan ramme meg, men at det kan ramme oss alle på lik linje med dem som har opplevd det. Tanker om at man ikke vil leve kan komme, og da bør vi være rustet til å møte det.

Saken fortsetter under bildet.

–Hva har et slikt foreldremøte å si for foreldre og de unge?

– Jeg synes det er et flott initiativ av grendeskole. – Og det er kjempe aktuelt for både ungdommene og foreldrene, vi skulle gjerne nådd flere. I alle fall med å bringe temaet på banen.

– Hvilke tilbakemeldinger har dere fått i etterkant/ evalueringen?

– Det har vært veldig positivt. Overveldende, faktisk, og det tar vi med oss, svarer hun.

Kitty Lise tror ungdommen er veldig sulten på dette temaet, og forteller at hun opplever at ungdommene er veldig åpne i spørsmålene de stiller, og veldig interesserte i temaer som når livet er vanskelig, sorg, psykisk helse.

–Vi vet at livet til ungdommene er vanskelig mange ganger, og de har ikke så mange voksne å prate med, så da leter de på nett eller snakker med andre ungdommer. Det er ikke alltid tilstrekkelig. Noen ganger trenger man faglig kompetanse utover det, stadfester hun.

– Vi må legge en plan for hva vi skal gjøre dersom vi blir suicidale. Det må vi gjøre når vi er friske.

Mye har skjedd de fem siste årene

– Det er mer åpenhet generelt i samfunnet nå enn for fem år siden, med flere som forteller historien sin, og livsmestring har kommet inn som tema i skolen. Det er en god start, men det er fortsatt en lang vei igjen når det gjelder selvmord, meddeler Kitty som selv har mistet noen nær i selvmord.

– Else Kåss Furuseth har vært mye fremme i media, og det ble mye snakk da Ari Behn, som alle hadde et forhold til, tok sitt liv, men vi trenger også de alminnelige historiene, fra de alminnelige menneskene. Dette er en av grunnene til at jeg gjør det som jeg gjør. Jeg har fått tildelt en erfaringskompetanse, den har vært del av min prosess og jeg føler at denne kompetansen har jeg ikke lov til å ikke bruke, avslutter hun.

Susanne Holmen var en av de fremmøtte foreldrene, og hun mente at det var et informativt og viktig møte.

– Alle har ei psykisk helse som er like viktig å ta vare på som den fysiske helsa. – At vi tar oss tid til den viktige praten også når hverdagen går sin vante gang. Det var dyktige representanter fra Leve Helgeland som stilte, sier en fornøyd Holmen til avisa.

Udelt positivt

Anne Pedersen fra FAU var også svært fornøyd etter endt møte.

­– Vi har bare fått gode tilbakemeldinger, alle har fått noe godt og nyttig ut av det. Det jeg tenker er viktig å få belyst, er hvor stor innvirkning psykisk helse har for store og små, og at man må ta kontakt med noen når man trenger å få prate, fremholder hun.

– Vi tenker ikke over hvor viktig den mentale helsa er, den bare er der liksom. Så trenger vi å få opplyst hvem det er vi kan ringe til dersom vi trenger hjelp, avslutter Pedersen.

Samboeren hennes, Roy Ove Bygdåsmo var også på møtet. For et års tid siden opplevde Roy å miste sin sønn i selvmord.

Saken fortsetter under bildet.

– Jeg er en åpen mann som ønsker å bidra for å få bort tabuene rundt selvmord og psykisk uhelse. Det er veldig bra at det blir satt fokus på på skolene, som i dette møtet, men jeg skulle ønske man startet allerede i barnehagen, for å få åpenheten inn tidlig. Det sitter veldig igjen i samfunnet – og aller mest i oss menn, at man ikke skal snakke om det vanskelige, konstaterer Bygdåsmo.

Vi må snakke om det vanskelige

– Min egen erfaring med å miste Sindre i selvmord har nok endret meg litt der, de som kjenner meg vet at jeg sier ifra, og uttrykker det jeg mener, men nå snakker jeg nok mer åpent om vanskelige ting også.

Roy har nettopp skiftet jobb, og har vært åpen om erfaringene sine med det nye kollegiet sitt. Og han sier at han maner om at det ikke er tabu å sette ord på det som kjennes vanskelig i livet.

– Jeg vil bidra med det jeg kan for å forebygge at andre må oppleve dette. Jeg unner ikke min verste fiende å oppleve å miste noen i selvmord, uttrykker han klart.

Saken fortsetter under bildet.

Roy nevner at vi har mange i kommunen med kompetanse som er viktig når tragedien er et faktum, og han ønsker at denne skal bli brukt i forebyggende sammenhenger, og kommer med et hjertesukk:

– Vi har folk i politiet som er helt fantastiske, og det er de som er førstelinja når slikt skjer. Jeg fikk lov til å sitte på kontoret til Steinar Bergem og bare prate i to timer etter at Sindre døde. Kompetansen hans og til andre innen politiet i Hemnes skulle vært brukt i større grad både til forebygging av selvmord, men også for å synliggjøre at politiet er der for å hjelpe deg uansett når du måtte trenge det.