Styreleder i HBS, Terje Ånonli, sier litt om Hemnes Boligstiftelse, og ber om respekt for at han ikke vil kommentere en dom som ikke er rettskraftig.
Gir tilsvar. Styreleder i HBS, Terje Ånonli, sier litt om Hemnes Boligstiftelse, og ber om respekt for at han ikke vil kommentere en dom som ikke er rettskraftig. FOTO: Knut Martinsen

HBS, husleiesatser, media og vedtekter

Jeg skal forsøke å si litt om Hemnes Boligstiftelse, samtidig ber jeg om respekt for at jeg ikke vil kommentere en dom som ikke er rettskraftig. Før jeg går videre vil jeg informere leserne om at jeg både er medeier og styrerepresentant i Avisa Hemnes, og på den måten også har et arbeidsgiveransvar for redaktør Knut Martinsen.

Når det gjelder ordet «vidtgående plikter» som Hilde Aulie i et leserbrev spør om, så er det i AH tatt bort anførselstegnene og forklaringen. Ordet «vidtgående plikter» er i dette tilfellet brukt av HBS sin advokat om leien og leiligheten som retten skal ta stilling til. Dette baserer seg på hva som inngår i SSB sine tabeller der predikert månedlige leier beskrives. Det disse tabellene ikke inneholder er en rekke ting, for eksempel terrasse, brøyting, carport, vaktmestertjenester etc. Dette kan leses mer om på SSB sine nettsider. Når det gjelder leiligheten som Aulie leier så har husleien på den vært betydelig lavere i tidsrommet 2014-2020 i forhold til sammenlignbare ubemannede leiligheter i omsorgssektoren i Korgen

HBS sine vedtekter

HBS har klare vedtekter innenfor drift og utleie, blant annet står det følgende.

1. Hemnes boligstiftelse er en selveiende stiftelse som er opprettet av Hemnes kommune 05.05.1998. Stiftelsen har som formål å skaffe boliger (eventuelt servicebygg) for tidsbegrenset utleie uten eget økonomisk formål.

Boligene skaffes ved oppføring eller erverv av boliger, og leies ut uten innskott eller lån fra leietageren. Boligene kan leies ut til funksjonshemmede, eldre, unge i etableringsfasen, flyktninger og andre med leiebehov.

Utgiftene ved stiftelsen virksomhet dekkes av leieinntektene og eventuelle tilskott fra offentlige myndigheter.

Det er vanlig at i stiftelser som driver med boliger er det kriterier og tidsbestemte kontrakter. Det har aldri vært intensjon at HBS skulle holde boliger til personer som kan, og har mulighet å komme inn på det ordinære leiemarkedet eller vil leie av «bekvemmelighetshensyn». Hvorfor det ikke har vært tidsbestemt leietid i de gamle leiekontraktene kjenner ikke dagens styre til, dette er noe styre har tatt tak i og alle nye leiekontrakter har nå tidsbegrenset leietid.

Dagens styre i HBS har over flere år kontaktet Hemnes Kommune og også tatt opp i kommunestyret behovet for tildelingsavtaler på alle enheter i det private markedet. Pr dags dato er det kun noen få enheter som har tildelingsavtaler. På disse enheten er det den kommunale saksbehandler som vurderer hvem som har mest behov for en leilighet og om søkeren oppfyller kravet for å få tildelt en slik leilighet, det er med andre ord ikke «førstemann til mølla».

Slik utleien er og har vært på det private markedet, uten tidsbegrensede avtaler, har dette vært brudd på vedtektene i HBS. Skal stiftelsen drifte etter vedtektene må det tidsbegrensede avtaler på plass. Det er også vanlig at stiftelser har tildelingsavtaler på sine boliger der man tildeler etter behov, og ikke hvem som står øverst på lista.

Leietagere og skatteplikt

Når HBS nå har en rekke leiligheter på det private markedet som ikke er behovsprøvd gjennom tildelingsavtaler, så utløser denne andelen leiligheter skatteplikt for stiftelsen. Både dette og vedtektene tilsier at dette ikke er en leietagergruppe stiftelsen er dannet for, eller bør omfatte. For HBS har dette ført til en ekstra kostand på ca. 500 000 pr år.

Leiepriser omsorg og privat

Da HBS ikke har hatt tidsbegrensede kontrakter, og en rekke leieforhold er gamle på det private markedet, så førte dette til store forskjeller på leieprisene i HBS. Leiligheter uten tildelingsavtaler og tidsbegrensede kontrakter hadde en svært lav leiepris og langt under det som er normalt i et utleiemarked. Dette har nok preget utleiemarkedet i Hemnes og det er liten eller ingen bevegelse i firma som satser innenfor dette området med nye bygg, da det rett og slett ikke er økonomisk forsvarlig.

Når man blir eldre har man ofte behov for omsorgsboliger / leiligheter, da snakker vi ikke om bemannede boliger / leiligheter, men helt vanlige enheter uten trapper som er tilpasset de eldre. Annet som kjennetegner disse enheter er at i motsetning til boliger som leies ut på det private markedet så er disse bygd med støtte og lån fra husbanken. Dette for at disse enhetene skal kunne få en leie som den enkelte leietager klarer å håndtere, samt at utleier får dekt sine utgifter i forbindelse med disse enhetene.

Hvis vi skal ta en sammenligning mellom noen enheter i Korgen som er stridens kjerne i denne debatten, så kan vi se på leieprisen mellom 2014 og 2020, altså gjennom 7 år. Hva betalte den som leide en omsorgsbolig som er bygd med støtte fra Husbanken og hva betalte den private uten tildelingsavtale.

Dette er to eksempler på leiligheter i det private markedet i Korgen, vi kaller de A og B, disse er like store på areal og rom.

  • Leilighet A) Mellom 2014 og 2020 betalte leietager 110 796,- kroner mindre enn en leietager i omsorgsbolig i Korgen.
  • Leilighet B) Mellom 2014 og 2020 betalte leietager 176 352,- kroner mindre enn en leietager i omsorgsbolig i Korgen.

Så vet vi at det er den private delen som gir skatt, og der er det ikke gitt noen form for tilskudd fra husbanken, mens det er gitt tilskudd fra Husbanken til omsorgsboliger. Gjør oppmerksom på at det er ikke noe forskjell i tabeller fra SSB hvis det er disse som legges til grunn. HBS har i vedtektene: «Boligene skaffes ved oppføring eller erverv av boliger, og leies ut uten innskott eller lån fra leietageren» Det betyr at styret i HBS ikke kan bygge eller leie ut boliger med innskudd slik som er vanlig i en rekke nabokommuner. Et eksempel på pris på omsorgsbolig fra en av våre nabokommuner.

  • 2 roms leilighet, 53 m2, innskudd 1 703 000,- og felles kostander 8780,- / mnd.

HBS har en svak likviditet, i april i år var kontoene tomme og man må ha en kassekreditt for å betale løpende utgifter. Så ser vi at en del politikere og andre forlanger høyere standard og levere husleie til boliger som er på det private markedet. Hvor de skal hente pengene til drift er ikke forklart.

Uansett så må ethvert styre forholde seg til gjeldende vedtekter, loven om stiftelser, det er formålet som eier stiftelsen, stiftelsesformen skal i større grad enn andre organisasjonsformer sikre at formuesverdien blir disponert i tråd med sitt langsiktige formål, det er styret sitt ansvar å forvalte stiftelsen i samsvar med dette formålet.

Jeg kommer ikke til å uttale meg mer om denne saken i media før det foreligger en rettskraftig dom, men skal stille opp for det politiske miljøet ved behov.

Mvh
Terje Ånonli,
styreleder HBS