Mandag kveld arrangerte kommunen og Fuella et åpent møte på Huset Café i Korgen om planene for hydrogen-/ammoniakkfabrikk på Bjurselmoen i Korgen.
Fuella as er et nyetablert selskap fra Bergen. I mars ble formannskapet opplyst om at Fuella da var i ferd med å starte den offentlige planprosessen for å bygge en hydrogen-/ammoniakkfabrikk i Bjurselmoen. Mandag kveld ble det avholdt et informasjonsmøte i Korgen om temaet, hvor Cornel Russi som leder prosjektet sammen med kommunen deltok. Avisa Hemnes har hatt en prat med ham i etterkant.
Informasjonsmøte
– Dere har avholdt et informasjonsmøte i Korgen om planene for en hydrogen-/amoniakkfabrikk i Vesterli. Hva presenterte dere på dette møtet?
– Kommunen informerte noe om prosjektet for innbyggerne i kommunen som er interesserte, slik at de vet hva vi driver med. Det var rundt 30 stykker som møtte opp, og kommunen var der og informerte om prosessen, tomta og hva vi har jobbet sammen om til nå. Vi presenterte mer om prosjektet og tankene fremover også, sier Russi.
– Vi lager ammoniakken utslippsfri, mens vanlig ammoniakk produserer omtrent 2,4 tonn CO2 per tonn ammoniakk, så det er en stor reduksjon i utslipp på den måten vi skal lage det. Det er god etterspørsel etter ammoniakk. Det er hovedingrediensen i kunstgjødsel, og i skipsfart kan ammoniakk erstatte diesel slik at skipsfarten på sikt kan bli utslippsfri.
– Har flere brikker falt på plass nå enn for en drøy måned siden?
– Vi ligger godt an med vår fremdriftsplan og store brikker ligger an til å falle på plass innen sommer/ høst i år, som for eksempel valg av hovedleverandører til anlegget. Vi har også planer om å hente inn informasjon om lokale entreprenører som kan hjelpe til med dette prosjektet, slik at de kan få mulighet til å være med, svarer han.
Flere interesserte
– Har dere fått inn mange høringssvar under høringen?
– Nei, vi hadde forventet flere. Vi fikk vel to som jeg vet om.
– Hva er de viktigste tingene som må på plass før dere kan ta en endelig beslutning for realisering?
– Reguleringsprosessen er en viktig del, og så må vi bestemme oss for hvilke hovedentreprenører vi skal jobbe med, og lande hvem som skal kjøpe produktet, ammoniakken. Det er flere som er interesserte, opplyser Russi.
– Er prosjektet avhengig av billig kraft, eller er tilgangen viktigere enn pris?
– Begge deler, vi ønsker å ha et rimelig produkt, men vi trenger også tilgang til strøm.
– Har dere fått noen form for garanti på kraftleveranse?
– Vi har fått tilbud på strømmengdene vi trenger. Dette er strøm som per i dag blir eksportert ut i fra område. Vi ønsker å bruke denne for å legge til rette for lokale verdiskapninger i fremtiden.
Det fine med anlegget vårt er at det skal ligge nært strømnettet, og vil ikke kreve at det bygges nye linjer. Det er veldig viktig at fotavtrykket av dette prosjektet blir minst mulig, poengterer han.
50 arbeidsplasser
– Har dere noen kostnadsramme på prosjektet, og hvordan skal dere finansiere dette?
– Ja vi har en kostnadsramme, men dette er konfidensiell informasjon som vi dessverre ikke kan gå ut med. Teamet vårt har erfaring fra mer en 150 milliarder i prosjektfinansering innen energi- industri. Vi finansierer prosjektet i Korgen på samme måte, melder prosjektlederen.
– Hvor mange arbeidsplasser vil et slikt anlegg skape når det eventuelt er i ordinær drift?
– Slik vi ser det i dag er det snakk om inntil 50 arbeidsplasser på fabrikken, med forbehold om at vi fortsatt befinner oss i en tidlig fase av prosjektet og ikke har bestemt leverandør enda. Og så kommer det ringvirkninger med ytterligere arbeidsplasser i tillegg til dette, svarer Russi.
I konflikt med beiteområdet?
– Amoniakk gir betydelig mindre eksplosjonsfare, i motsetning til Hydrogen, men siden dere i første ledd skal produsere hydrogen, hvilken fare utgjør dette for området rundt fabrikken og eventuelt beiteområdet som omslutter det aktuelle området?
– Hydrogen blir gjort om til ammoniakk. Dette skal være en kontinuerlig prosess, og det vil kun være hydrogen en kort mellomperiode før prosessen er ferdig, opplyser han og forklarer at dermed kan de unngå store hydrogenlagre som potensielt utgjør en fare. Vi skal ha gjerde rundt fabrikken, og ønsker at dyra og naboene skal ha det bra. Det er til det beste for alle at dyrene holdes utenfor på beite, mens vi holder oss innenfor og jobber.
Russi opplyser om at det i dag produseres omtrent 185 millioner tonn ammoniakk i verden. I Norge har man også erfaring med dette, både i Porsgrunn og Glomfjord, noe som gjør at man har erfaringer om å håndtere og regulere dette. Russi mener dette er en stor fordel veid opp mot hydrogenproduksjon siden kunnskap om ammoniakk er noe som brukes daglig i landet.
– I tillegg til at ammoniakk ikke er eksplosjonsfarlig. – Etter at vi har produsert hydrogen skal den gjennomgå en prosess med elektrolyse hvor den komprimeres og omdannes til ammoniakk. Dette skal være en kontinuerlig prosess, og det vil kun være hydrogen en kort mellomperiode før prosessen er ferdig, opplyser han og fortsetter:
– Ammoniakken kan lagres enklere enn hydrogen, og den har høyere energitetthet, slik at skipsfart for eksempel kan reise lengre på en mengde ammoniakk sammenliknet med tilsvarende mengde hydrogen.
Omdisponering av utmark
– Dette blir fremhevet som et grønt prosjekt, men det er snakk om omdisponering av utmark til ny industri, noe som Naturvernforbundet blant annet er prinsipielt imot. De ønsker arealnøytralitet hvor man gjenbruker allerede brukte tomter til ny industri, og ikke bygge ned mer av naturen. Har du noen tanker om dette?
– Vi har sett på mer en femten steder i Norge, og det er alltid en avveining man må ta mellom makro- og mikroperspektiv. I makroperspektivet har vi en reduksjon i utslipp med dette anlegget på ca 480 tusen tonn CO2 i året, så det er betydelige mengder CO2, noe som vil være positivt for miljøet. I mikroperspektivet ønsker vi å sette så lite fotavtrykk som mulig, men anlegget vil kreve litt flate. Det er skog og ikke jordbruk og ligger nærme eksisterende industri i dag, med Statkraft og Statnett. Vi synes det er forsvarlig å bruke området for å oppnå en bærekraftig fremtid selv om det krever litt utmark. I tillegg bidrar prosjektet til at det kreves mindre utbygging av strømnettet for eksport av strøm fra Nord-Norge. Det er et veldig positivt aspekt som kan redusere negative påvirkninger på miljø og natur for et betydelig større område enn det vi trenger for å bygge anlegget, opplyser Fuellas mann.
Konsekvensutredning på gang
– Vil strømmen som dette anlegget krever ha noe å si for innbyggerne i nærområdet?
– Per i dag er det et stort strømoverskudd i Nord-Norge. Vårt prosjekt vil føre til at denne overskuddsstrømmen vil brukes lokalt og skape arbeidsplasser og ringvirkninger lokalt i stedet for å eksporteres ut av området.
– Har det blitt leid inn firma til konsekvensutredning, og hvor i prosessen er i tilfelle disse?
– Ja, vi har engasjert Sweco som har god erfaring med denne prosessen og slike prosjekter. prosessen er ikke ferdig enda.
– Aker har kjøpt tomtene i Vesterli/ Bjurselmoen, er det snakk om samarbeid mellom Aker og Fuella?
– Vi er i kontakt med Nordkraft som er med i deres nyoprettede selskap sammen med Aker.
