Serbiske fanger – Fagerlimoen leir i Korgen
Omtrent 400 serbiske fanger kom til Fagerlimoen i Korgen 23.06.1942. De skulle arbeide på veien over Korgenfjellet. En liknende leir ble etablert i Osen på andre siden av Korgfjellet, og fangene der skulle arbeide på veien på sin side av fjellet.
Fangeleirene på Fagerlimoen og i Osen er mye omtalt både i skrift og tale, og blir derfor ikke omtalt nærmere her. Fangene fra begge disse leirene ble overført til Salten i 1944.
Sovjetiske fanger
Sitat fra Wikipedia: «Sovjetiske fanger i Norge under andre verdenskrig bestod av om lag 102 000 krigsfanger, tvangsarbeidere og sivile – som ble transportert til Norge av den tyske krigsmakten under andre verdenskrig. De bygde festningsanlegg, aluminiumsverk, veier og jernbaner; de arbeidet med vedhogging og i fiskeindustrien!
Sovjetiske fanger i Korgen
Det ble opprettet en tysk arbeidskommando i Korgen som i hovedsak ledet fangene når de var på skogsarbeid.
Ungdomshuset i Oldernes ble rekvirert til bruk for sovjetiske fanger. Ungdomshuset besto av en tømret møtesal. I den ene enden var det bygd ut et inngangsparti med kjøkken og i andre enden et utbygg som inneholdt en scene.
Det var et høyt gjerde ovenfor ungdomshuset, muligens rundt hele huset. På øversiden var der en kornåker. Bea Oldernes husker at som barn pleide de å kaste kornaks over gjerdet som fangene knuste og spiste. Hun husker også at fangene pleide å være under låvtælet hos dem for å bruke en stor slipestein som sto der. Det var antakelig økser de slipte for de var ofte på vedhogst. Familien pleide å gi dem litt mat når de var i skjul under låvtælet.
Muriel Kibsgaard bodde på andre siden av elva, men var fra Oldernesgarden, pleide å bære matavfall til dyrene i sin heim. Det er fortalt at fangene pleide å gå igjennom dette avfallet og tok med seg det som de kunne spise.
Hjørdis Nerleirmo, født 05.10.1915, bodde i Oldernes og hadde flere søstre. Hun fortalte en gang følgende:
«Jeg husker at da krigen var slutt 8. mai 1945, feiret fangene på Ungdomshuset frigjøringen i 3 dager. De satte ungdomshuset i stand til fest og inviterte alle til å komme på underholdning og dans. De fikk antakelig låne musikkinstrumenter, og spillemenn hadde de selv. Tror det kom fanger fra andre leirer også for å delta i festen, og selv var de kanskje 20-30 stykker. Det var ikke nok mange damer til å danse, og jeg husker at jeg var så sliten etter at festen hadde var i tre dager».
Det har ikke vært mulig å finne ut når fangene kom til Ungdomshuset i Korgen, men ryktet sier høsten 1944. Dette er Ikke bekreftet. Muligens var det et underbruk av den noe større fangeleiren på Bjerka.
Korgen – tyske soldater på Bedehuset
Bedehuset i Oldernes var bebodd av tyske soldater under hele krigen.
Korgen – tyske soldater i Engelskvillaen
Engelskvillaen i Korgen var bebodd av tyske soldater under hele krigen.
Bjerka – russiske fanger
På Bjerka var det en leir for russiske krigsfanger. Det er foreløpig ukjent når leiren ble opprettet. En stor brakke skal ha stått på det stedet hvor Helgeland Kraftlag senere bygde en driftsbygning, men noen hevder at det var i hovedgata i nærheten av der Samvirkelaget hadde sitt første bygg. Trolig var det begge steder med plass for både fanger og vaktmannskaper.
Fra Årbok for Rana 2002, side 179 siteres:
«Leiren hadde tydeligvis fått tilførsel av russiske krigsfanger fra Finland. Fra Kusamo i Finland marsjerte 174 stk, men undervegs ble de enten skutt eller falt om av utmattelse. De fleste gikk med over Saltfjellet, Ved ankomsten var det bare 66 tilbake.»
Telegrafist Trygve Boge på Bjerka jernbanestasjon ble like før krigens slutt utpekt av Heimefronten som norsk tillitsmann for leiren på Bjerka. (Stasjonsbygningen lå den gang på østsiden av jernbanelinjen). Han har fortalt:
Det var 83 russere i leiren der. Det skulle vært 84, men den siste ble skutt bare to-tre dager før krigen var slutt. Det skjedde like utenfor stasjonsvinduet. Fangene arbeidet i skogen rett over lina der. Ei kvinne borte i vokterboligen vifta med noe mat til fangene, og tyskeren som var sammen med dem ga russerfangen beskjed om at han kunne gå dit og hente matpakka. Men uhellet var at bak stasjonen kom et kobbel med offiserer, fem stykker. For å berge seg sjøl ropte tyskeren «Halt», men i sin iver fortsatte fangen. Dermed smalt det.
Fangene fikk mye mat fra bygdefolket. I tida like før frigjøringen kom hele ransportspann med melk til russerne. Bygdefolket her var fantastiske, mente Boge.
Trygve Boges første plikt etter frigjøringen var å sørge for at fangene fikk vaska seg. De marsjerte og sang rundt Vallabotn til kaien på Valla og der foregikk badingen. For å plass til fest slo de ut vegger i den store brakka og laga en stor sal. Det kom også en tropp fra Saltfjellet som var musikere. Det ble en stor konsert. Trygve Boge hadde myndighet til å gi fangene reisetillatelse 100 km., og det var ingen som misbrukte tilliten, de kom alle tilbake til rett tid.
En gang gikk det galt. En fange hadde fått tak i 20 liter denaturert sprit. Da kalte den russiske offiseren alle fram på geledd og krevde at den skyldige skulle melde seg, og det gjorde han. Han kom fram og sto i stram giv akt foran sjefen. Så smalt det, rett over kjaken så han gikk i spinn, men han var like snart oppe igjen og sto i giv akt. Dermed var saken oppgjort, fortalte Boge.
- juni 1945 reiste 800 russere fra Bjerka og Guldsmedvik tilbake til Russland.
Valla – ingen fanger, men tyske soldater
Det var ingen brakkeleir på Valla under krigen, verken for soldater eller fanger. På Moen bodde det to offiserer og to soldater. De hadde hester i stallen på Moen og var ofte i smia på Håjen og skodde hestene.
På Moen ble to soldater skutt. En soldat med bar overkropp sto og skulle vaske seg, og da skjøt en annen soldat 3 skudd mot ham, og løp deretter ut. Andre soldater løp etter og ved jernbanelinja fant de ham liggende død. Om han tok sitt eget liv eller om han ble skutt av andre ble ikke kjent.
Husfruen, Jensine, har fortalt at Sorko var i stallen og tok avskjed med sin hvite ridehest, han hang rundt halsen på hesten og hun så at han gråt, der hun satt og melket kuene.
En del østerrikere bodde i Eldhuset i Nergarden. Husbonden måtte stoppe slåttonna og sette i gang med å skjære tømmer til soldatene som ville bygge brakke i Utimoen. De lovte å gjøre slottonna, men det kunne de nok ikke. Det ble bare rot.
I et hus som ble revet etter krigen overnattet oberstløytnant August Sorko. En gang oppsto det gressbrann ute i hagen. Det ble stor oppstandelse og mange løp til for å slokke, også Sorko kom rundt hjørnet med ei stor spann vatn. Den som slokket brannen var kona sjøl som satt i veven i annen etasje med ullsko på. Hun løp ut og hoppet rett i flammene med ullskoene, trampet rundt og slokte brannen. Ut fra skildringene kan en få inntrykk av at Sorko bodde lenge på Valla, men det er ikke mulig. Han må ha kommet over Korgenfjellet 14-15. mai og han må ha vært tilstede under slaget i Dalsgrenda 16. mai 1940.
I Eldhuset på Tørkbakken bodde det 18 soldater sommeren 1940.
Før jul 1944 kom det igjen soldater til Valla. De kom marsjerende landeveien fra Finnmark på vei til utskipningshavn i Trondheim. De kom i lange kolonner med hester, muldyr, biler og alskens tren. I Tørkbakken gled en tysk kanonbil utfor veien i den knappeste Tørkbakksvingen. 4 soldater mistet livet og en masse ammunisjon lå spredt rundt om. Den ble siden plukket opp og gravd ned i Leirbekken,
Hemnesberget – polske fanger
Bedehuset på Hemnesberget var brukt som fangeleir for polske fanger.
Hemnesberget – fanger på fødehjemmet