Bleikvassli Gruber har fått et varsel fra Skatteetaten der de avkreves full arbeidsgiveravgift for 2019, 2020 og 2021. I tillegg truer myndighetene med tilleggsskatt.
Dette skyldes et EØS-regelverk som sier at bedrifter som nesten sikkert holder på å gå konkurs, ikke kan få statsstøtte, og differensiert arbeidsgiveravgift regnes av EU som statsstøtte.
Tapte mye i enkeltprosjekt
Bedriften var egentlig ikke i fare for å gå konkurs, men den var i en vanskelig situasjon som gjorde at egenkapitalen var lav.
– Vi er innstilt på å gjøre det vi kan for å få til endringer i de vedtakene som er gjort, eller er i ferd med å bli gjort, sier Olav Bakke, daglig leder i Bleikvassli Gruber.
– Om det er mulig eller ikke, det vet vi ikke, men vi er alltid innstilt på å kjempe, legger han til.
Situasjonen selskapet nå er havnet i startet med prosjektet Vassenden kraftverk som de hadde for Helgeland Kraft, og i 2017 befant de seg i en god situasjon, med god egenkapital og «penger på bok».
– Sammen med Helgeland Kraft utviklet vi dette prosjektet. Vi var med i prosjekteringsfasen og kom frem til et prosjekt som skulle være bra for oss alle. Det ble det ikke, og vi gikk på noen kjempesmeller der. Særlig på grunn av en brann, da dette var et delvis veiløst anlegg oppe på fjellet. Hele verkstedriggen brant opp, og det samme gjorde tunnel-riggen, som er en nøkkelmaskin i en slik prosess, forteller Bakke.
– Dette var en leaset maskin, og vi hadde investert mye i å få den opp på fjellet. Plutselig var vi uten rigg, og det kom altså svært store kostnader på oss som følge av denne brannen, sier han.
Fikk statsstøtte
– På det verste hadde vi tapt egenkapital og var 26 millioner kroner på minus, og med det utgangspunktet ville de fleste ha gitt opp, men vi har gjennom årelang virksomhet lært at man ikke skal gi seg. Vi fikk samlet de kreftene som har bidratt til å få oss videre. Helgeland Kraft bidro mye, vi fikk betydelig hjelp fra Hemnes kommune, og våre egne aksjonærer bidro også. De ansatte har i tillegg vært veldig viktige og har hjulpet oss gjennom denne perioden, med lave lønnskrav og stor pågangsvilje, sier Bakke.
– Vi fikk også statsstøtte for å drive videre, og for å bidra til å opprettholde samfunnet her, men det kunne selvsagt ikke fortsette i det uendelige, fortsetter han.
Politisk drakamp om boligstiftelsen, vedtok å utrede nedleggelse
– Vi har vært og er involvert i mange store prosjekter, og til sammen førte disse til at jeg i slutten av januar sendte ut brev til de ansatte og fortalte at jeg anså bedriftens økonomi som friskmeldt. Halvannen uke etterpå, så kommer da dette brevet fra Skatteetaten, der vi avkreves full arbeidsgiveravgift for 2019, 2020 og 2021. I tillegg vurderer de å gi oss 20 prosent tilleggsskatt, slik at kravet til sammen da blir på nærmere 10 millioner kroner, sier Bakke.
– Det var ille å gi de ansatte ny beskjed om at vi dessverre fortsatt så ut til å være «sykmeldt». Det var en virkelig smell, og dette er virkelig kritisk for oss. Vi mener vi har gjort alt riktig, slik revisor har sagt, og slik som vi har trodd var riktig, og stiller oss uforstående til kravet, legger han til.
Vanskelig tilgjengelig regelverk
Rådgiver og revisor Per Erik Pedersen var «arkitekten» bak redningspakken som Bleikvassli Gruber har vært gjennom, og har vært med og forfattet deres tilsvarsbrev til Skatteetaten. Han forklarer nærmere hva som har ført til at selskapet er havnet i denne situasjonen.
– Dette er noe som mange bedrifter nå opplever, og som kom svært overraskende på de fleste. Skatteetaten har i det siste vært ganske flinke til å ha dialog med næringslivet, revisorer og regnskapsførere. Der signaliserer de hvilke problemområder som de mener man skal ha fokus på, forteller Pedersen.
– Dette har det overhodet ikke vært nevnt noe om, og det gjelder en vanskelig regel som ikke har vært praktisert i det hele tatt. Dermed har hverken regnskapsførere, revisorer eller bedrifter brydd seg nevneverdig om den, fortsetter han.
– Utgangspunktet for regelen er et EØS-reglement, som er vanskelig tilgjengelig. Der står det at en bedrift er i økonomiske vanskeligheter dersom det er svært sannsynlig at bedriften kommer til å gå konkurs i løpet av kort tid dersom de ikke får statsstøtte, sier han videre.
– Likevel kan vi nå, tre år i ettertid, vise at Bleikvassli på de tre årene kravet gjelder for totalt har hatt et overskudd på 25 millioner. Hadde de i disse årene måttet betale den forhøyede arbeidsgiveravgiften, hadde overskuddet vært 16 millioner. Det er altså helt åpenbart at bedriften ikke ville ha gått konkurs selv om de ikke hadde fått denne statsstøtten, poengterer han.
Firkantet
– Problemet er at skattemyndighetene bruker et EØS-regelverk, og at de bruker det fullstendig firkantet. Det sier at en bedrift som har tapt mer enn 50 prosent av aksjekapitalen per definisjon er i økonomiske vanskeligheter og skal betale ekstra avgift, uansett, sier Pedersen.
– Har for eksempel selskapet en eiendom som er bokført med en million, men som kanskje er verdt femti millioner. Har selskapet da en million i gjeld, så er egenkapitalen tapt, og selskapet er i økonomiske vanskeligheter, til tross for at den reelle verdien er høyere. De ser altså utelukkende på egenkapitalen, og hvor stor andel av denne som er i behold i forhold til aksjekapitalen. Det medfører at man kan havne i en slik håpløs situasjon som er tilfellet for Bleikvassli Gruber, sier han videre.
– Vi kan jo egentlig bevise at selskapet aldri var i økonomiske vanskeligheter, på den måten at det var stor sannsynlighet for konkurs. De har tvert imot hatt 25 millioner i overskudd, slår han fast.
750 pasienter i Hemnes fikk ny fastlege i starten av mars. Nå er de uten igjen.
– I 2021 betalte selskapet inn ekstra egenkapital. Det ble gjort som aksjekapital, og det medførte at nevneren myndighetene regner med ble større, og dermed ble 51 prosent av aksjekapitalen tapt. Hadde de betalt inn egenkapitalen, akkurat samme beløp, i form av aksjekapital og overkurs, slik de nok burde gjort, så ville mindre enn 50 prosent av aksjekapitalen vært tapt, og selskapet ville ha fått 2-3 millioner mindre i arbeidsgiveravgift hvert år. Uten at den økonomiske situasjonen i selskapet ville vært forskjellig, forklarer Pedersen.
– Hadde Skatteetaten for 3-4 år siden gitt beskjed om at de kom til å praktisere denne regelen slik, ville vi ikke fått problemet som nå er oppstått. Da kunne vi ha tilpasset oss på veldig mange måter, sier han.
– Revisor- og regnskapsbransjen mener at skatteetaten burde hatt en dialog med både næringslivet og bransjen, og sagt at mange ser ut til å gjøre feil på dette området, gjort oppmerksom på reglene og tolkningene, og bedt bedriftene rette seg inn mot det. Jeg mener måten dette er gjort på er kritikkverdig. Man har altså latt være å praktisere en del regler, ikke hatt noe fokus på disse i det hele tatt, for deretter å kjøre de ut i full fart og forsøke «å ta» bedrifter som ikke har fulgt reglene. Bedriftene burde fått informasjon og en periode på å innstille seg på dette, mener han.
– Kan en slik sak brukes som «brekkstang» mot Skatteetaten, og hvem er det i så fall som kan gjøre det?
– Dette må vi tenke litt på. Jeg vet at Revisorforeningen og Regnskap Norge driver og tenker litt i de baner, og har en dialog for å forsøke å finne måter å få Skatteetaten til å stoppe opp litt, uten at de, på en måte, taper ansikt, og uten at de gjør noe som er feil, sier Pedersen.
– Jeg har vært i kontakt med alle revisjonsselskapene, og absolutt hele bransjen er veldig overrasket. Jeg har også vært i kontakt med Den norske revisorforeningen, og de var svært oppgitt over at situasjonen er slik som den er, sier han.
Må følge reglene
– Første gang jeg hørte om dette var i forbindelse med at en del reiselivsbedrifter i etterkant av pandemien hadde tappet egenkapitalen for å unngå å gå konkurs. Plutselig kom det så frem at dette ble et problem i forhold til arbeidsgiveravgift, sier Siv Mossleth, stortingsrepresentant for Nordland Senterparti.
– Da fattet jeg interesse for disse sakene, fordi de i stor grad rammer bedrifter i distriktene, de som har redusert arbeidsgiveravgift. Og dette er jo distriktspolitikk, det som skal være med på å styrke bedrifter i distriktene, fortsetter hun.
– For å fastslå det med det samme; EØS-regelverket er vanskelig, og Norge har akseptert at differensiert arbeidsgiveravgift er statsstøtte, legger hun til.
– Når det gjelder regelverket som ble innført i 2014, så er det selvsagt slik at vi må følge reglene. Men jeg er tilbøyelig til å være enig med Pedersen i at det blir fullstendig meningsløst slik de praktiseres, sier stortingsrepresentanten.
– Finansminister Trygve Slagsvoll Vedum vil ta dette opp med EU så snart anledningen byr seg, men prosesser med EU er ikke raske, for å si det forsiktig, smiler hun.
– I departementet foregår en annen prosess, og det er å se på definisjoner. Det er nok her vi best kan finne et samarbeid, det å se på fortolkninger av regelverket sammen. Se på hvilke formuleringer kan være så gode at vi kan nå frem i prosessen som i dag foregår i departement, og som skal foregå opp mot EU. Jeg skal være med og ta det videre, men utfordringen er å finne nøklene som gjør at man får en sjanse til å vri det riktig. Jeg synes at saken her i Bleikvassli Gruber er beviset på at regelverket ikke er riktig, og at det er et godt eksempel på et område i EØS-avtalen, der handlingsrommet bør utvides, avslutter Mossleth.
Meningsløst
– Det er meningsløst at en slik situasjon skal oppstå. Nå har vi hatt en periode med pandemi, hvor regjeringen har bevilget store midler for å berge bedriftene gjennom den. Og så skal gode, levedyktige bedrifter stoppe opp på grunn av et firkantet regelverk, sier Olav Bakke.
– Hvor alvorlig er dette for Bleikvassli Gruber? Er konkurs en reell fare som følge av dette?
– Vi har midler til å kunne betale dette kravet. Da vil vi være nede der vi var, helt på scratch, og da tåler vi veldig lite av problemer og uforutsette hendelser, som alltid oppstår for bedrifter, sier Bakke.
– Akkurat nå er det Ukraina-krisen som driver sprengstoff-kostnadene i været, for eksempel, og normalt ville det slått kraftig ut for oss, sier han.
– En slik ting kan være nok. Og så har vi heller ingen «snill onkel» i bakhånd. Vi er eid av oss selv, og det gjør oss også mer sårbar, avslutter han.
