10. mai var flere mottakere av Kongens fortjenstmedalje samlet på slottet for å få audiens hos kongeparet, og en anledning til å takke for utmerkelsen. Arvid Martinsen var en av dem.
I en video som datteren Åshild Martinsen Brygfjeld publiserte på Facebook i går kveld (tirsdag 10. mai), ser vi Arvid Martinsen ankomme slottet i bil, sammen med datteren Johanna Martinsen Brygfjeld. Arvid slår i kjent stil av en liten passiar med gardisten som står hoffvakt.
– Det var ei flott stund, forteller Arvid.
– Det er mange som lurer på hva jeg faktisk sa til gardisten, forteller han.
– Jeg fortalte en liten historie. Jeg var jo selv i gardemusikken i 1973. Det er sånn at man da har tjeneste som slottsvakt, på Skaugum og på Akershus. Musikktroppen var på vakt på slottet en sein høstkveld, og da hadde veterankorpset i Oslo, som består av gamle gardister, hatt fest den kvelden, sier han.
– De hadde funnet ut at musikktroppen var på vakt på slottet. Da klokka var blitt to på natta kom de marsjerende opp Karl-Johan, og jeg sto på forpost, slik som gardisten jeg snakket med, og jeg trodde at det kom et korps marsjerende opp, fortsetter han.
– De kom seg ikke helt opp til slottet, for politiet kom med fulle sirener og tok dem med seg, ler han.
Proft opplegg
– Ellers var dette ei veldig hyggelig stund. Slottet har 130 profesjonelle medarbeidere med hvert sitt fagfelt, så det var et proft opplegg,
– Vi fikk først ei lita omvisning, og så var det å stille seg i kø for å komme inn til kongen,
– Da var det en seremonimester, i full gallauniform, som ropte opp navnene våre når det ble vår tur til å hilse på kongen og dronninga.
– Hva sa du til kongeparet?
– Jeg sa «Hei, kjære konge», tok ham i hånda og fikk et fast håndtrykk tilbake. Det samme var det med dronning Sonja,
Datter Johanna var også med inn til de royale.
– Vi fikk beskjed om at vi kunne si hva vi ville til dem, og da ble jeg bare mer stresset enn om jeg hadde fått klar beskjed om hva jeg skulle si, ler Johanna.
– Da jeg sto foran kongen sa jeg «Hei, kjære kule konge!», legger hun til, og ler enda mer.
– Etter det kom vi inn i den store festsalen. Du verden det var høyt under taket! Og det enda dette er et av de minste kongehusene i Europa, sier Arvid.
– Lysekronene var to og en halv meter, og de så kjempesmå ut, supplerer Johanna.
Stakk seg ut
– Det var en hel del taler, og det ble lest opp grunnene til at hver enkelt var der. Vi ble spredt på hver vårt bord, og jeg ble sittende ved siden av henne som er hoffsjef. Hun er fra Bodø, og var den første kvinnelige hoffsjefen i Norge, og den eneste i hele Europa, sier Arvid.
– Hun var veldig hyggelig, og kjente både Jan Gunnar Hoff og stort sett alle musikerne jeg har spilt sammen med i Bodø, fortsetter han.
– På min andre side fant jeg en annen kjenning, for der satt Odd Terje Lysebo, som også er dirigent og musiker. Vi hadde selvsagt mye å prate om,
– Kongen holdt tale, dronning Sonja holdt avslutningstalen, og 5-6 ungdommer fra Barratt Due musikkinstitutt underholdt med vakker musikk,
– Fikk du selv anledning til å spille noe?
– Nei, det var ikke lagt opp til slikt, og vi fulgte et stramt opplegg, forteller Arvid.
– Men han klarte å stikke seg ut, på kjent «Arvid Martinsen-vis», skyter Johanna inn.
– Da de unge musikkstudentene fra Barrat Due var ferdig ropte han ut «Dæ e bra!» så det runget i salen, mens vi andre klappet forsiktig og høytidelig, ler datteren.
Både far og datter er klare på at dette var et virkelig minne for livet.
