Etter at britene hadde erfart lenger sør i Norge, at større operasjoner ikke kunne utføres i områder der fienden hadde luftherredømme, ble det besluttet at man i stedet skulle danne motstandslommer rundt Mosjøen og Bodø.
Oppgaven med å sinke tyskernes fremrykking ble gitt til fem nylig oppsatte, såkalte selvstendige kompanier. Disse kompaniene, som i fremtiden skulle komme til å bli de fryktede Commandos, besto hver av 20 offiserer og 270 soldater. De manglet tyngre våpen, slik at de ikke hadde behov for noe omfattende forsyningsapparat, og skulle med sin overlegne bevegelighet kunne påføre plutselige angrep, og så trekke seg tilbake for senere å dukke opp på nytt andre steder.
De skulle også oppfordre lokalbefolkningen til å slutte seg til dem for å utføre geriljavirksomhet. I det minste var det det som var meningen. I virkeligheten fungerte det ikke, siden tyskernes bevegelighet snart skulle vise seg overlegen, og siden Luftwaffe behersket luftrommet. Det å få assistanse fra sivilbefolkningen var heller ingen nyttig idé, siden det knapt eksisterte noen befolkning i området.
1. selvstendige kompani (1. Independant coy) gikk i land i Mo 4. mai 1940.
2. og 3. kompanier gikk i land i Bodø etter kort tid.
4. og 5. kompanier gikk i land i Mosjøen 8. mai 1940.
Det britiske 1. selvstendige kompani
Dette kompani, under ledelse av major May, ble utplassert på Finneidfjord. Den 5. mai ble en tropp utplassert på Hemnesberget i Odden ved Storkaien. Etter kampene på Hemnesberget trakk troppen seg tilbake i retning Geitvika, hvor de ble hentet av britisk krigsskip. Resten av kompaniet kjempet senere mot tyskernes framrykking fra Sund til Finneidfjord sammen med den danske kaptein Ellinger og hans norske soldater, og til slutt kjempet de sammen om forsvaret av Finneidfjord 14. mai 1940.
4. og 5. selvstendige kompani
Sjefen for alle 5 kompaniene, oberst Gubbins, kom til Mosjøen 8. mai og etterlot seg 4. kompani i Mosjøen for beskyttelse av byen. Så marsjerte han sørover til Fellingfors med 5. kompani, hvor han sluttet seg til de norske styrkene. Det britiske 5. selvstendige kompani deltok sammen med de norske styrkene ved forsvarsstillingene ved Fellingfors og senere ved Storbjørnvatnet sør for Mosjøen.
Etter at tyskerne hadde tatt Hemnesberget og dermed kom i ryggen på 4. og 5. kompanier, trakk oberst Gubbins sine styrker ut av striden. Kompaniene ble utskipet fra Mosjøen sjøveien til Bodø.
Britiske styrker i Dalsgrenda
Den 12. mai 1940 går «The Scots Guard» i land fra «MS Margot» i Mo under angrep av tyske fly. Fra Mo marsjerer de til Dalselv hvor de etablerer stillingene som skal stanse den tyske fremrykkingen nordover mot Narvik. Harde kamper ble utkjempet 17. mai med mange falne og sårede på begge sider. Den 18. mai måtte skottene gi opp stillingen, og de trakk seg tilbake.