Fra og med 1941 innførte Quisling-regjeringen obligatorisk arbeidstjeneste for all ungdom.
AT-leiren i Bleikvasslia
Brakkene i leiren i Bleikvasslia ble oppført i 1941. Arbeidstjenesten i Bleikvassli-leiren foregikk bare i sommermånedene, og var i årene 1941-44 arbeidesleir for ca. 150 ungdommer.
AT-ungdommene fikk ikke opplæring i bruk av skytevåpen, men utførte ulikearbeidsoppgaver i
Bleikvasslia. Redskapene de brukte var øks, spade, sag og stubbrytere. De la opp nytt land for bøndene, gravde grøfter, gjorde arbeid på veien og i skogen. De laget en idrettsplass og da måtte de samtidig bygge ei bru over Stormyraven. At-leiren hadde egen lastebil, og bygdefolket brukte gjerne muligheten til transport når lastebilen hadde tur til Korgen.
Det var flere som rømte fra AT-leiren i Bleikvasslia til Sverige. Ei augustnatt i 1944 rømte det fire personer. En av rømlingene var Birgit Bergli. Hun var fra Elsvatnet i Hattfjelldal og var kokke i AT-leiren. Hun fant grunn til å flykte da hun hadde fått beskjed om at hun ikke ville få permisjon for å kunne dra heim førkrigen ble avsluttet.
I 1944 ble de vernepliktige overført til brakkene i Gjeskhågen, og til arbeide på veien over Korgenfjellet.
Leiren i Bleikvasslia ble i 1944 overtatt av en tysk vaktstyrke av østerrikere som brukte leiren til krigens slutt 8. mai 1945.
Etter krigen ble leiren overtatt av Det norske misjonsselskap, som ga leiren navnet Karihaug. Karihaug ble drevet som et kurssenter.
AT-leiren i Gjeskhågen
Gjeskhågen ligger ca. 4 km. fra Korgen på høyre side av veien over Korgenfjellet. Der var det tidligere bygd en rekke brakker.
Arbeidstjenesten hadde tilhold i Gjeskhågen sommeren 1944.
