Sterke historier ble delt under seminaret «4 steg ut av ensomheten» på Vallaskola på Bjerka.
Seminaret var for venner, pårørende, samt hjelpeapparatet til ensomme og personer med sosial angst.
Det var Mental Helse, Hemnes kommune, og Bikuben RBS som inviterte til dette seminaret.
Johnny Risjord (56) tror den beste terapien skjer i naturen: – Det er lett å gå seg vill i eget hode
Et tjuetalls mennesker er samlet på Vallaskola, og det er Stig Raymond Moe fra Bikuben RBS som starter med å fortelle hva som skal skje denne dagen.
Stig Raymond Moe.
– Jeg bor i Kvæfjorden, og der ligger ett av fem regionale brukerstyrte sentere som finnes i Norge. Det senteret som gjelder for Nord-Norge, heter Bikuben.
Videre presenterer han partene som denne kvelden skal snakke. Først ut er Arild Amundsen fra Mental Helse.
– Vi kan snakke om fire steg i prosessen med å komme seg ut av ensomhet. De to første handler om å være «turist» og så «tilskuer», og der er hele poenget å komme seg forbi dørstokkmila.
Fellesskap uten bindinger
Han beskriver at man som turist kan være blant folk uten å vekke større oppmerksomhet, oppleve et fellesskap og deretter dra hjem uten noen bindinger.
– Steg to er tilskuer. Der kan du oppleve fellesskapet på en fotballbane, på en konsert uten å bli så veldig oppdaget. Man opplever stemningen og drar hjem og kjenner at det er noe godt du tar med deg.
Marit Valla er representant for kommunen, og som bygdeutvikler forteller hun om alle plasser i kommunen vi kan være turister og tilskuere. Hun har utallige eksempler på plasser rundt om i hele Hemnes.
– På Korgfjellet er det kanskje aller lettest å møte turister. Der kan man enten sette seg ned ved fjellstua eller gå etter turløyper og se etter skulpturer, forteller Marit.
Uten forpliktelser
Stig overtar ordet igjen.
– Er det noen som har vært på noen av disse plassene?
– Jeg har vært på Huskestua, det er en helt fantastisk bruktbutikk. Det er veldig ordentlig der, og det er veldig trivelig å gå inn dit, sier en av deltakerne.
– Der kan man kanskje gå en tur i fred og ro og kikke på ting. Og når du har fått nok kan du trekke deg tilbake uten særlig forpliktelse, men du har tatt turen, sier Stig.
Birgit Fjelldal er også til stede denne dagen, og er tidligere leder av Mental Helse Hemnes.
– Jeg vil dra frem skogsbilveien her på Bjerka. Der kan man være ganske alene hvis det er det man ønsker, bare for å oppleve naturen. Ellers har jeg en forkjærlighet til moloen på Bjerka. I dag dro jeg dit, tok med meg frokosten og så på isflakene som seilte på fjorden.
– Frisk luft er undervurdert! hevder Stig.
Sølvi Bente Skaga er ny leder av Mental Helse Hemnes, og forteller om ulike aktiviteter organisasjonen har organisert, men slik som alt annet har mye stått stille under korona. Hun forteller også om Utsikt til bedring, som har vært en stor suksess i kommunen.
Alle i rommet har fått utdelt skrivesaker og blir bedt om å komme med egne forslag til plasser i kommunen man kan være turister på.
– Ha med deg hund, da kommer det folk bort til deg, står det på en lapp, sier Stig som leser opp.
– Ta med deg noen på kafé.
Petras mørke historie
Neste ut er Petra Brattøy fra Meløy, som deler det som ifølge seg selv er «en stygg historie som har blitt fin».
– Livet var normalt til jeg var tre år. Det var da mitt private helvete med grove overgrep startet, og endte med at jeg holdte på å miste livet. Slike ting setter merker, traumer. Men det var «hysj, hysj», man skulle ikke snakke om det.
Petra Brattøy.
– Dette har fulgt meg hele livet. Jeg har opplevd mange traumer og tragedier, og har i voksen alder opplevd vold og holdt på å bli tatt livet av. Til slutt sa det «pang» og jeg havnet på Rønvika, hvor jeg var i fem måneder.
– Jeg følte nok ikke at jeg hadde så mye hjelp der. Jeg følte bare at hver gang jeg snakket med dem rippet de opp i alt som var vondt.
Det var en leder i Mental Helse på Ørnes som skulle gjøre en stor forskjell hos Petra.
– Mental Helse var fantastiske mot meg. De besøkte meg mens jeg var innlagt, de ringte til meg, og da jeg kom hjem fikk de meg med i Mental Helse. De fikk meg med på å starte et dagsenter på Ørnes, og vi pusset opp lokalene sammen.
Redd for alt
Petra ble valgt inn i styret og har vært med de siste 14 årene. Hun tror ikke hun hadde vært her i dag uten Mental Helse.
– Jeg hadde stygge planer om hvordan jeg skulle ende livet mitt, skrev avskjedsbrev, turte ikke gå ut av huset, og trengte hjelp fra sønnen min til bare å få gått på butikken.
– Jeg var til og med redd for å ta en tur ut i marka. Men jeg tenkte at jeg måtte prøve, så jeg skreiv ned hva jeg var redd for på en lapp, og så trosset jeg frykten. Da jeg kom hjem så jeg på lappen igjen, og tenkte at dette var jo ikke så farlig. Slik begynte jeg å bearbeide alt.
– Før dagsenteret ble åpnet følte jeg at jeg var en plage for samfunnet og at ingen hadde bruk for meg. Mental Helse har blitt min andre familie, og det var takket være de, samt mine tre sønner som har både støttet meg og sparket meg i ræva, at jeg er der jeg er i dag.
De to siste stegene er «medlem», hvor man går fra isolasjon og ensomhet, til aktiv deltakelse og sosialt liv, og til slutt «deltaker». Johnny Risjord snakket her om sin reise, noe vi har valgt å utdype i en egen sak, se link øverst i saken.
