Ettersom det var to år siden jeg sist besøkte Stord, hvor min yngste sønn har holdt til i snart 14 år, ble det til at påsken ble tilbrakt der nede. Forbausende lite trafikk, og turen ble gjennomført uten at vi observerte uhell av noe slag. Kunne godt ha kjørt med sommerdekk, men man var noe usikker på føret over Valdresflye, eller Valdresflya, som de fleste kaller den 49 kilometer lange nasjonale turistvegen.
Bortsett fra noe telehiv, var veiene fantastiske, og når turen nordover ble velsignet med sol fra skyfri himmel, gikk det hele ganske så greit.
Jeg fikk med meg et par nettmøter på turen nedover, og det var god mobildekning hele veien, så kommunikasjonen var ganske så uproblematisk.
Viktigst var AU (arbeidsutvalg) møtet i regionrådet. Utvalget består av de fem ordførerne i regionrådet pluss rådets sekretær.
AU møter avholdes vanligvis for å gjennomgå sakslisten til kommende regionrådsmøte, som førøvrig avholdes på Nesna fredag.
Mange saker skal behandles, og alle har lokal tilknytning.
Selvsagt er det lagt ned et stort arbeide med den regionale transportplanen, ikke minst vil Bustneslia naturlig nok bli viet stor oppmerksomhet.
Ellers vil sakene i neste Fylkesting bli gjennomgått, og man vil enes om hvilke innspill det eventuelt er aktuelt å komme med til tinget, som finner sted i Svolvær 25-27 april.
Ellers ser vi fram til Helgelandskonferansen, som finner sted i Mo i Rana 5. og 6. mai. Siste frist å melde seg på er 22. april, og akkurat nå er det vel 80 stykker påmeldt. Så vidt jeg vet er de aller fleste kommunene på Helgeland representert.
Vi er nå inne i en ganske så heftig periode hva møtevirksomhet angår.
Fredag skulle jeg egentlig vært på tre møter, men det blir ikke plass til mer enn regionrådsmøtet på Nesna.
Neste uke blir det eksempelvis Generalforsamling i Helgeland Kraft AS, og Representantskapsmøte i HAF, itillegg til diverse annen aktivitet.
Ellers har jeg merket meg en temmelig stor, om ikke akkurat beundringsverdig, aktivitet i kommentarfeltene på Facebook. Langtfra alle innlegg er av konstruktiv karakter, og det hagler med personkarakteristikker. Langt sjeldnere er eventuelle konstruktive løsninger. Jeg tror vi skal sette pris på den friheten vi har til å tilkjennegi meninger; dessverre er det nok ikke slik i enkelte andre land.
Den pågående krigen ser ut til å ville vare en stund, dessverre. Lidelsene og fornedringene, som uskyldige offer utsettes for, er ubeskrivelige. Dessverre er det lite vi kan gjøre, bortsett fra å hjelpe de som ankommer vår kommune.
Forøvrig har jeg alltid sakt, at det var bra det ikke fantes mobiltelefoner på syttitallet!
