Genene til oksen Falkmo fra melkebonden Allan Falkmo Hansen på Sund på Hemnesberget har blitt ettertraktet både i Norge og ute i verden.
Allan Falkmo Hansen overtok heimgården i 2018 etter å ha gått landbruksskolen, tatt lærerutdanning på Nesna og jobbet som lærer i noen år.
I dag har han 45 årskyr i fjøset som produserer 430 tonn melk. I tillegg har han om lag hundre ungdyr og okser.
Ettertraktet okse
En av Allan sine okser har blitt en ettertraktet kar, etter å ha blitt brukt i avl her hjemme i Norge i noen år. Falkmo, heter oksen, og er fire år. Nå er genene til fireåringen på tur ut i verden for å spre norske fremavlede egenskaper i besetninger rundt om.
– Hvordan fungerer dette med avl på storfe?
– Alle storfe i Norge har en stambok, med egen id som kan spores til opphav. Avlsselskap som Geno, som driver avl og utvikling av NRF-populasjonen (Norsk rødt fe) ser på historikken til dyrene, og ser eter muligheter for bra avkom, både når det gjelder kyr og okser, opplyser Allan.
– Finner de noe interessant, sender vi bøndene inn gentester fra de aktuelle dyrene til analyse. Her kommer det frem ting som melkesammensetning, med proteiner og fett blant annet, og dyrets kjøttkvalitet, oppgir han videre.
Kontroll på genene
Allan kan fortelle at Norge er i særstilling når det gjelder å ha kontroll på genene som brukes innen storfehold. Alle dyrene får en såkalt index, en poengsum, som sier noe om hvordan dyrets totale tilstand er, med helse, genetikk, fysikk samt produksjon.
– I utlandet har de litt andre preferanser enn oss, vi bruker veldig lite antibiotika her i Norge, noe som er målbart, forteller Allan og utdyper:
– I norsk sammenheng ses det mer på dyrehelse enn i andre land, ikke bare på dyrenes produksjon. Her under ligger ting som friske og fruktbare dyr, og som en konsekvens av fokus på dette i avl, får man også lavere kostnader på dyrene.
Allan forteller at avlsoksen Falkmo ikke er ny innen avl, men nå er ute i et nytt marked.
Saken fortsetter under bildet.
– Nå har han hatt noen runder i Norge, og det er slik at i Norge er det ønskelig med bare et visst antall doser semin, for å beholde bredden i avlen. Nå selges semin fra Falkmo i utlandet. I utlandet kan det selges kjønnsseparerte doser fra Geno. Da kan det bestilles kukalver for å ha i melkeproduksjon for eksempel, eller okser for videre avl. Geno har to til av mine dyr inne til testing nå. Det er en okse og ei kvige. Kviga ses på i forhold til eggcellene, da det kan lages prøverørskalver også, deler han.
Langsiktig jobb
– Hva skal til for å avle frem dyr som blir ettertraktet på denne måten?
– Det er det man gjør i den daglige jobben med dyra. Hver dag. Det er en langsiktig tankegang, det finnes ingen «quick fix». Alle bøndene bidrar til genene som brukes av Geno, og kombinasjonen av disse blir veldig gode avkom til sammen, oppgir bonden.
– Hvilken betydning har denne måten å drive avl på?
– Hittil har det betydd at vi har god helse på dyrene, det avles ikke bare på noen få egenskaper. Fremover betyr det at man har så god kontroll på gener at det kan brukes til genredigering i fremtiden. Det er et litt kontroversielt tema, men dreier seg om at man kan forutse hva som skjer, og ha kontroll på helsebiten, melkesammensetning og ting som horn for eksempel, beretter unggutten. Dette er helt klart hans fagfelt. Kunnskapen deles raust av.
Utviklingsvilje
Allan snakker om at innovasjonstakten er høy i landbruket. Selv om det kanskje ikke alltid er synlig for menig mann, og i kommentarfeltene kommer det ikke alltid frem at bøndene jobber fremtidsrettet med tanke på miljø og annet.
– Landbruket er ikke lenger slik folk kjente det. Det er effektivisert med mye teknologi, roboter, sensorer og så videre. Det letter bondens arbeidshverdag samtidig som det gir muligheter til tidligere respons på at ei ku har nedgang i melkeproduksjon for eksempel. Hele verdikjeden følges ut, fra melkebilen som tar prøver av melka, til meieriet som tar godt vare på melka og utfører kontroller. Dette har resultert i ei melk som har mye lengre holdbarhet i dag enn før, og et bedre produkt for dem som drikker den, meddeler han.
Den unge bonden mener det alltid er rom for forbedringer, melka kan alltids få ei bedre sammensetning, og dyrene kan alltids ha det litt bedre.
Landbruket som bærebjelke
– Noe som seiler opp i fremtiden er også bærekraft og fôreffektivitet som er viktig, og Norsk rødt fe ser ut til å ha gode forutsetninger til å passe godt inn i dette, forklarer den unge bonden.
– Så er det viktig å se på hele samfunnet under ett, landbruket er en bærebjelke i små samfunn, som i landbrukskommunen Hemnes. I Norge genererer hvert melkebruk 2,4 årsverk i andre yrker. Det betyr at vi bøndene er med på å sysselsette flere rundt oss, og for oss her i Hemnes er det viktig å tenke på at eksempelvis veterinæren trenger jobb. Det innebærer for min del at jeg bruker veterinær til inseminering, enda størrelsen på min besetning gjør at jeg kunne tatt kurs for å gjøre dette selv, deler bonden gjennomtenkt.
