Leder

Økonomi, jus og etikk

I Hemnes har vi vært vitne til en svært langdryg kamp mellom David og Goliat, gjennom en enslig leieboer på den ene siden, og Hemnes kommunes egen boligstiftelse, HBS, på den andre. Styrkeforholdet manifesterte seg i retten da leieboeren stilte som egen prosessfullmektig, det er dyrt med advokat, mens HBS stilte med skarpskodde spesialister fra selveste hovedstaden.

Bakgrunnen for sak er et ønske fra HBS om ensartet husleie på de ulike boenhetene, de har drøyt 100 leiligheter i sin portefølje. De brukte flere år på prosessen, og hentet inn råd fra advokatfirmaet Lund & Co, advokatene som kanskje er mest kjent fra Terrasaken der de bisto Hemnes gjennom mange år.

Gjennom innsyn i styrets protokoller har Avisa Hemnes flere ganger lagt fram bakgrunnen og fakta i saken, en jobb som dessverre ikke er fullført fordi HBS holder tilbake dokumenter. De har tre ganger blitt pålagt å utlevere styreprotokoller til avisa, men etter å ha ventet nesten ett år gjenstår fortsatt en rekke dokumenter.

Dette er alvorlig, fordi stiftelsen lever sitt eget liv, unntatt direkte politisk eller administrativ kontroll. Det er imidlertid politikerne som velger styret, og dermed indirekte sette kursen for driften.

HBS valgte å trosse advokatenes råd om ikke å benytte den valgte metoden for å fastsette såkalt gjengs leie. Den valgte metoden ga stiftelsen svært god økonomi, men det er vanskelig å se at kommunens intensjon med en boligstiftelse er ivaretatt, med å legge til rette for at de som faller utenfor det ordinære boligmarkedet skal få et godt, og underforstått, rimelig tilbud.

Etter å ha valgt å se på boligmarkedet i for eksempel Bleikvasslia som det samme markedet som Mo i Rana sentrum endte husleien svært høyt, og mange protesterte. Alle som en ble avvist, og bare en våget å ta steget videre, å ta saken gjennom rettsapparatet.

Nå har det falt dom, en dom som kan ankes. Retten er kategorisk på at ingen av tettstedene i Hemnes har mer enn 2.000 innbyggere, materialet som er benyttet for å fastsette husleien bygger på tettsteder mellom 2.000 og 20.000 innbyggere.

Resultatet ble en kraftig reduksjon i husleien, den settes nå lavere enn den var i utgangspunktet. Hadde HBS tatt seg bryet og merarbeidet med å benytte modellen advokatene opprinnelig foreslo ville trolig husleien vært på et nivå som både utleier og leietakere kunne leve greit med.

Det er nå opp til styret i HBS å avgjøre om de anker saken, her burde politikerne trådt inn. Noen ganger bør etikk gå milevis foran jus, spesielt i påsketiden bør man holde seg unna Pontius Pilatus’ vaskefat.