Hemnes Snøscooterforening ble stiftet i 1971, og skal markere sine 50 år til helga. Skuterforeningen har jobbet for tilrettelegging av skuterferdsel i løyper vinterstid, og drifter per i dag 11 løyper for Hemnes kommune.
Hemnes Snøscooterforening ble stiftet for 51 år siden, og markering av 50-årsdagen skal nå markeres under Bleikvassli Vinterfestival, etter å ha blitt koronautsatt ett år. Lørdag 9. april serverer skuterforeningen kaffe og kake på Føræhatten på Stormyra i Bleikvasslia.
Løypedrivere og arrangører
50-åringen står bak drifting av skuterløypene i kommunen, og har de siste årene stått bak arrangementer som hillclimb, dragrace og crossløp. Ti barn fra undergruppa Bleikvassli Scootercross deltok i NM tidligere i år, og har ukentlige treninger på crossbanen på Valum i Bleikvasslia.
Hans Paulsen er leder i foreninga, og har vært det siden 2013. Han har vært med stykkevis og delt, som han kaller det, i de siste tjue årene. Avisa Hemnes har fått seg en prat med denne hyggelige herremannen for å få høre litt om skuterforeningas historie og hva foreninga gjør per i dag. Paulsen deler at bakgrunnen for opprettelse av skuterforeninga var å få åpnet løyper langs gamle ferdselsveier vinterstid, som skulle være åpne for ferdsel for alle. Foreninga hadde elleve løyper de ønsket til å begynne med.
– Utenfor disse skulle det ikke være noe ferdsel, så det var jo i bunn og grunn ei regulering man holdt på med, forteller Hans.
Saken fortsetter under bildet.
De første sakene
Hemnes Snøscooterforening ble konstituert 25. mars 1971, og styret besto da av: Formann Kåre Karlsen, sekretær Normann Iversen, kasserer Asbjørn Svartvassmo, styremedlem Arnt Sundsli, styremedlem Einar Iversen og styremedlem Jakob Nerleirmo.
Kontingenten ble satt til 10 kroner, og 5 kroner for å være støttemedlem.
Sakene som var til behandling på det første styremøtet var å utarbeide skriv til avisene, utarbeide skriv til Friluftsnemda og å møte på det første møte som Friluftsnemda skulle ha hvor reguleringsbestemmelsene for snøskuterkjøring i Hemnes skulle behandles.
I innkallinga til årsmøtet i 1972 kan vi lese følgende: «Vennligst møt frem og få gjerne med deg en eller flere nye medlemmer. Der viser seg at vårt arbeid har båret frukter og med felles arbeid og innsats må det være grunn til å tro at det vil bli brukbare og ordnede forhold for snøscooterkjøring i Hemnes kommune».
Saken fortsetter under bildet.
Fra Nordlands Avis.
Utfordringer med lovverk
I 1977 kom ei endring i lovverket som begrenset motorisert ferdsel i utmark. Kommunen fikk ikke lenger råderett den samme råderetten.
– Det ble dannet en organisasjon på åttitallet, SNØFOR, som skulle prøve å få på plass tilrettelegging slik at ikke løypene ble stengte. Nils Nermark var en av dem som var med, han var jo lensmann, men var primus motor for å få til dette, opplyser Paulsen.
Frem mot nittitallet låg medlemstallene i skuterforeninga mot tre hundre.
Saken fortsetter under bildet.
Snøskuterforeninga har som hovedoppgaver per i dag å arbeide for etablering av løypenett, drive holdningsskapende arbeid blant medlemmene, drift og vedlikehold av løyper, legge til rette for snøskutercross på bane, samt bistå hjelpekorps eller andre ved behov. Medlemstallet i foreninga ligger rundt 200 i dag.
I 2022 er status slik at Hemnes kommune er eier av elleve løyper, som skuterforeninga drifter fra 1. januar til 1. mai. Ei gps-sporing er foretatt som grunnlag for dagens løypenett.
Driftinga består både i staking, oppkjøring av løyper og skilting.
– Alt dette gjør vi i foreninga for en fast pris. Summene fordeles på de ulike løypelagene som har ansvar for sin rode, mens brøyting av parkeringsplassene i tilknytning til løypene er det kommunen som har ansvar for, meddeler Hans, som mener dette fungerer fortreffelig.
Drives godt
Mengde arbeid som kreves for å vedlikeholde løypene varierer etter værforholdene, som kan være veldig svingende her i kommunen vinterstid.
Skuterforeninga drives godt, og har en god økonomi. Det siste året har de også drevet med et litt større overskudd da de har fått et koronatilskudd.
– Vi forskutterer drifta til løypelagene så vi er nødt til å ha økonomi i foreninga, deler lederen og legger til:
– Scooterforeninga er underlagt idrettsforbundet sin paraply, og får dermed tilskudd når det er berettiget. Dette gjelder de aktivitetene som er for de unge, som Bleikvassli Scootercross med Aina Olsen og Tormod Boldermo har stått for å bygge opp, belyser Paulsen.
– De får oppmerksomhet både fra Idrettsforbundet og andre kommuner, og det har vært folk fra Norsk motorsportforbund og sett på når de har hatt løp, og de har vært overveldet over hva en så liten kommune får til, fortsetter han.
Skuterforeninga har også stått for bygging av broer på steder hvor bekker begrenser ferdsel, eller skaper problemer i løypene. Arbeidet gjøres på dugnad, i samråd med grunneier, mens kommunen står for materialutgiftene.
– Brobyggingen er noe som gir en helårsgevinst for folk som ferdes i fjellene, påpeker Paulsen.
Tilrettelegger
– Er det lett å få med folk på dugnad?
– Ja, det er kjempemessig, det er alltid veldig lett å få med seg folk.
– Hvilken betydning har Hemnes snøscooterforening hatt for lokalmiljøet og kommunen?
– Foreninga har vært en tilrettelegger for dem som er interessert i skuterkjøring, og ønsker å komme seg ut på den måten, og ikke minst for hyttefolket, svarer den engasjerte lederen.
– Folk kan ferdes på en sikker og god måte i merkede løyper, og de finner god og oppdatert informasjon både på skuterforeninga sine nettsider og på Facebook. Folk bruker disse sidene godt. Det har ikke vært registrert alvorlige ulykker med skader i løypene.
Saken fortsetter under bildet.
Fra Nordlands Avis 2.
Etter at Fylkeskommunen fikk større bestemmelsesrett over ferdsel i utmark, og skuterløypene som før ble forvaltet mer lokalt, ble det flere utfordringer ifølge Paulsen. Det har blitt fredet flere områder, blant annet Spjeltfjelldalen, noe som har ført til bortfall av løyper og muligheter for å ferdes med skuter.
Prøveprosjekt
– Fra 2002 startet et arbeid med å prøve å få tilbake en del av de løypene som hadde forsvunnet. Men med verning av skog på tvers av daler ble løyper borte. Da ble det vanskelig, og det har vært mye arbeid for å få en arealplan i kommunen som også ivaretok løypene. Hemnes kommune har vært positiv hele tiden for å få til løypene som en del av arealplanen, men det er noen som styrer over som kanskje har begrenset det mer. Vi har vært samarbeidspartner hele tiden, og fått kommet med synspunkter. Samarbeidet med kommunen har vært veldig positivt hele veien, opplyser lederen.
– I 2014 åpnet det seg et prøveprosjekt hvor Hemnes kommune var en av kommunene som fikk være med på å utarbeide et løypenett i samarbeid med reindrifta, naturvernforbundet, turistforeninga og skuterforeninga. Løype for løype ble sett på. Gps-sporing ble gjort i samarbeid med idrettslag, meddeler Hans.
– Hvordan har samarbeidet vært med nabokommunene?
– Det har vært veldig bra samarbeid med Hattfjelldal, Rana og Grane, det har vært ei arbeidsgruppe satt ned for å få til et felles løypenett og det har vi fått til nå. Det er dermed mulig å kjøre fra Hemnes til Grong gjennom disse kommunene, og også til Sverige så det har vært et veldig givende samarbeid, opplyser Paulsen.
Saken fortsetter under bildet.
Dragrace på Forslund.
– Det er nå forbindelse mellom løypene, men de har de siste årene jobbet mer for seg selv. Så er det jo slik at grunneier er suveren når det kommer til egen eiendom, vil de ikke ha løype, så slipper de det. Det har ført til noen endringer i løypenettene. Ellers er det Statskog og reineiere som har noe de skulle sagt, det er slik systemet er, sier han.
Ulovlig kjøring
– Hvordan tenker dere dette løypenettet har påvirket den ulovlige kjøringen med skuter?
– Den har påvirket ulovlig kjøring og redusert den, men det er ikke borte. De som ikke er interessert i kjøring i løyper, og som har kjøpt seg skuter som ikke er laget for slik kjøring de kjører jo ikke der, så det er nok sikkert en del ulovlig kjøring enda. Men vi har hatt dialogmøter med kommunen og SNO, hvor vi deler erfaringer med hvordan sesongen har vært, og hvordan løypene har fungert. Dette har fungert bra, og vi kan komme med synspunkter på hvordan ting gjøres fra deres side også med kontroller og slikt.
– Det er en del, kanskje spesielt unge skuterkjørere som ønsker seg områder for frikjøring, er dette noe som skuterforeninga har sett på?
– Ja, vi har jobbet litt for det, men ikke kommet noen vei enda. Det krever grunneiere med et visst areal som samtykker til slikt. I Sverige, i Joe-fjellet har de ei slik ordning som de får til å fungere, men her har vi ikke klart å få til ei god løsning i samarbeid med kommunen og Statskog enda. Vi har forståelse for at det ikke er alle som har skuter som er laget for løypekjøring, og heller ikke interesse av å bare ferdes i løypene, sier lederen og legger til:
– Her tror jeg kommunen og Statskog må på banen for at vi skal få til ei god løsning på dette. Vi var jo slik når vi var unge også, vi kjøpte jo ikke mopeder og motorsykler for å kjøre rundt i tretti og førti kilometer i timen.
Folkemøte og medlemsavis
Opp gjennom årene har det vært ulike utfordringer og saker som skuterforeninga har måttet hanskes med, det nevnes i fleng: verning av skog på tvers av daler, folkemøte på grunn av «villmannskjøring», motstand mot oppkjøring av skiløyper på Vesterfjellet, ungdommens ønske om egen bane for snøskuter og motorsykkel tilbake i 1986. Medlemsavis har vært diskutert og gjennomført en periode. I 1999 ble det planlagt dragrace i Bleikvasslia, men det ble avlyst grunnet snømangel. Samme året krever fylkesmannens miljøvernavdeling kutt i Bjerkadalsløypa som straff for at Hemnes kommune ikke har fått ned antall dispensasjoner.
Saken fortsetter under bildet.
– I årsmeldingen av 1986 kan man lese: «Denne vinteren er vel den viktigste snøscootervinteren vi går i møte med forslag om nye regler og med brev til statsministeren fra 16 landsorganisasjoner der de nesten forlanger at snøscooteren skal helt bort.»
Disse spådommene ble det ikke noe av, og Hemnes Snøscooterforening lever i beste velgående, med mange ivrige dugnadsarbeidere og aktive i løypelagene. Løypene brukes flittig, både av folk med snyskuter og visstnok også av folk på langrennsski, uten at vi har fått bekreftet disse ryktene i det vi går i trykken…
