Astrid Arntsen og ektemannen Øyvind er er to turglade korgværinger som trives på både bobiltur og på turer i skog og mark. De leter gjerne etter «Geocacher» når de farter rundt, og synes dette er en spennende hobby. Til helga arrangeres ei samling av Geotrollan i Vesterli, med dette som tema.
– Hva innebærer hobbyen geocaching?
Å drive med geocaching, (uttales geokæsjing), betyr at man leter etter bokser som ligger på oppgitte koordinater. I alle bokser er det minst en logg der man skriver navnet sitt. Størrelsen på boksene varierer fra en kubikkcentimeter, så vidt plass til ei sammenrulla papirstrimle, til store bokser på flere liter, med plass til logg, skrivesaker og mye ting og tang. En cache er ikke alltid en boks,- bare fantasien setter grenser for utforming av en beholder som kan inneholde logg.
Når man har funnet en cache, logger man den i det digitale «spillet» som geocaching er. For å drive med dette må man laste ned en app som heter Geocaching, (tror det finnes flere apper, men er usikker). I appen ligger bl.a. kart over utlagte cacher, og dette kartet er utgangspunkt for letinga. Vi bruker som regel mobilen når vi leter, men mange bruker handholdt GPS, der man legger inn kart med geocacher markert. Skrivesaker er det alltid lurt å ha med seg.
– Når og hvordan fikk du/dere interessen for dette?
–Vi har drevet med geocaching siden 2013. Det første møtet med sporten hadde vi under ei bru oppi en dal i Rana. Vi var på bobiltur, om kvelden rusla vi rundt i området, og nasa oss oppunder nevnte bru. Hva vi skulle der, husker jeg ikke, men der fant vi en «mystisk» boks med noe «rask» oppi. Vi la imidlertid merke til beskjeden fra Geocaching, og la boksen pent og pyntelig fra oss! Vel heime googla vi «Geocaching», og da var det første frøet sådd…
– Hva er det som fascinerer med dette?
– Fasinasjonen er å se om du finner det du leter etter, (kan sammenlignes med en hund som er på sporet av noe) Du får ingen premie annet en gleden av å ha funnet en cache, så må du finne en til, så en til… Det advares mot å begynne med denne hobbyen, for man blir lett hekta. Selv om vi er hekta, så er det på et helt minimalt nivå i forhold til de som virkelig driver med dette. Vi har ikke funnet 800 cacher enda, mens de mest ihuga har jeg sett har over 30.000 funn. Dette kan vi gjøre i nesten hele verden. Cacher legges på steder man gjerne vil vise fram, dermed får man sett og lært mye man ellers kanskje ikke ville ha funnet. Eller de legges langs turstier eller veier slik at turen blir en opplevelse.
Det er vi cachere som også legger ut cacher. De registreres på nettet, og så er det bare for andre å lete. Det er artig å finne ulike måter å skjule cachen på, slik at den ikke dukker opp sånn med en gang, man må lete litt. I Korgendistriktet er det lagt ut rundt regnet 50 cacher, så det er bare å begynne å lete.
– Er det mange som driver med geocaching her i kommunen? Kreves det noe utstyr, og må man være i god form?
Jeg vet ikke hvor mange i kommunen som har denne hobbyen. Har prøvd å finne folk ved å avertere på FB, men ingen har meldt seg… Dette passer for folk i alle aldre. For de som reiser mye er dette en flott hobby å ha, det finnes nesten alltid en cache i nærheten. En trenger ikke å være i så god form heller. Cacher kan finnes fra et par meter fra bilen, og til f.eks Rabothytta. Mellom der finnes det masse alternativer både for spreke og mindre spreke folk.
– Arrangementet som skal være til helga i Korgen, hva er det som skal foregå, og kreves det påmelding eller noe annet?
– Eventet, samlinga, som skal være på Skihuset i Vesterli blir arrangert av en klubb som heter Geotrollan. Her møtes geocachere, både de som tilhører klubben, og andre som er interessert. Det deles ut diplomer av ulike slag, prates om cacheopplevelser, serveres enkel mat og drikke, man blir kjent med likesinnede. Så publiseres nye cacher i området, så da er det om å gjøre være førstemann å finne. Eventuelle nykommere blir tatt vare på så godt som mulig, de kan få starthjelp, eller svar på ting de lurer på. Det er alltid noen der som hjelper. De som er med i Spillet, og er inne på nettet, ser at det skal være event, og kan melde seg på der, men om man ikke er der og er interessert, kan man bare komme. Det starter kl.14:00.
Astrid om Hemnes
– Hva er det beste med Hemnes?
– Det beste med Hemnes er for meg at jeg føler meg heime her. Jeg har hatt tre generasjoner på skolen, så jeg kjenner folk fra besteforeldre til barnebarn. Jeg føler meg trygg, og kan hilse på og snakke med folk fra hele kommunen.
– Hvilken hemnesværing fortjener en stor bukett blomster? Hvorfor?
– Den hemnesværingen jeg vil gi en stor blomsterbukett er Nataliya Yaskiv, for hennes engasjement for de ukrainske flyktningene. Både flyktningene generelt, og de som er kommet til kommunen.
– Hva greier du deg ikke uten i Hemnes?
– Uten de flotte turmulighetene hadde det vært traurig å bo her.
– Du får endre en ting i Hemnes. Hva?
– Jeg skulle ønske at folk fra de ulike tettstedene hadde funnet mer sammen både i fritida og i politikken.
– Smul sjø eller evig snø. Hva er din favorittplass i Hemnes?
– Jeg har egentlig ikke noen favorittplass. Vi farter rundt både i fjellet og ved sjøen.
