Åtte år etter debuten slår Ajysarlaget i Bleikvasslia til med en ny teaterforestilling. «Tyven, tyven» spilles på Bleikvassli skole påskeaften, i to eksklusive forestillinger. Avisa Hemnes har fått være med på øving.
Ajysarlaget i Bleikvasslia hadde lørdag øving til teaterforestillingen «Tyven, Tyven», eller «Non tutti i ladri vengono per nuocere» som den opprinnelige tittelen er, og som skal spilles påskeaften på Bleikvassli skole. Avisa Hemnes fikk audiens hos Ajyseran, og bivåne noen av ablegøyene som venter under den kommende forestillingen.
Italienske forviklinger
Stykket er skrevet av italienske Dario Fo, som er kjent for å skrive farser og stykker med forviklinger. «Tyven, Tyven» er intet unntak, og dermed skal Ajysarlaget by på både ekteskapsbrudd, tyver og en forviklinger i lange baner når de entrer scenen påskeaften.
Det er Tom Stian Lenningsvik som er hoved-ajysar, og som har kontroll på det hele. Med sin lange bakgrunn innen teater er han en stødig mann bak resten av Ajyseran. I Lenningsviks teatralske erfaringer ligger det bachelor i teater fra NTNU, bachelor i skuespill fra HiNT, et årslangt sangkurs i København og praktisk- pedagogisk utdanning ved KHiO i Oslo. Tom-Stian har også jobbet som sceneinstruktør i Vesterålen, og har jobbet som skuespiller ved blant annet Hålogaland Teater og Haugesund Teater. For tiden jobber han frilans som skuespiller.
Tom-Stian er også kaffekoker, når han ikke instruerer aktørene, om enn ikke en veldig god kaffekoker om man skal tro ham selv.
Saken fortsetter under bildet.
Navnet Ajysarlaget er kanskje for noen et ukjent begrep, og det ble Avisa Hemnes kjent at det var Berit Oksfjellelv som hadde døpt teaterlaget.
– Det var hun som kom med det tipset, etter noen halvgode forslag fra meg, avslører Tom-Stian.
Berit på sin side sier at siden det er ni år siden navnet ble kommet på, husker hun ikke helt foranledningen, men at de var opptatte av at det skulle være et lokalklingende navn som sa noe om klientellet.
– Vi landet på Ajysarlaget fordi det er litt «løyle», svarer Oksfjellelv på avisas henvendelse. På bønnen om ordforklaring for dem som eventuelt ikke har vokst opp med slike lokale begreper svarer hun følgende:
– Som oppmerksomhetstrengende barn i sosiale sammenhenger fikk jeg ofte høre av opphavet at jeg ikke måtte være en sånn «ajysar». Folk som fant på mye tøys og tull eller på andre vis stakk seg fram ble ofte omtalt som ajysere.
I Norsk Ordbok er det registrert bare fra Helgeland/ Sør-Rana, og Oksfjellelv sier at det kommer antakelig fra gjosa, som betyr å strømme fram, så dermed blir avgysere folk som bare lar det strømme fritt frem.
– For å gi ordet litt mer positiv valør: kreative folk, altså kunstnere, legger hun til.
Da har vi det på det rene, i allefall!
Noen nye, og noen gamle ajysere
– Hvordan ble teaterlaget dannet?
– Det var i 2013 jeg dannet teatergruppa, og så ble det forestilling i 2014. Vi har hatt noen forsøk på å sette opp noe etter det også, men det har på en måte bare koket ut i ingenting. Jeg bor i Oslo selv, og folka her har jo sine liv, og så er det litt vanskelig å få nok mange med, opplyser Tom-Stian.
På scenen påskeaften blir det gjensyn med noen av dem som deltok fremstrømmende sist Ajysarlaget tråkket til med ei forestilling, den gangen også med et stykke skrevet av Dario Fo. Lone Smalsundmo Fagerbakk, Karl-Johan Lenningsvik og Maria Kongsdal var med i 2014 også, mens de øvrige fire som stiller nå, er ferske på teaterscenen.
Saken fortsetter under bildet.
– Hva gjorde at dere takket ja til å være med denne gangen?
– Jeg tilhører den generasjonen som hadde Anne Marie Brendmo på ungdomsskolen i Korgen, og var derfor med på å spille «My fair lady». Senere har jeg vært med på en frivillig forestilling med «Hair», og jeg har savnet det litt, deler Lena Stien som er en av de ferske i teaterlaget, og fortsetter:
– Og det er jo veldig artig! Så er det jo ofte sånn at man ikke vet hva som er artig før man prøver det. Det er jo ikke så ofte man får en slik mulighet, og så er det jo fint å få skape litt liv og gjøre noe for lokalsamfunnet, belyser den ferske skuespilleren, som byr på dansk tale i «Tyven, Tyven».
– Dette er jo virkelig å gå ut av komfortsonen, men det blir masse latter og gir masse energi, så det tar vi med oss i resten av livet. Mange sier de ikke har tid til å være med på slikt, med tanke på tidsklemma, men det handler jo om prioriteringer. – Og latter er så befriende og gir så mye til resten av livet, så det anbefales, poengterer Lena videre.
Ut av komfortsonen
– Enn dere andre, hvorfor ble dere med på dette?
– Jeg har savnet det å stå på scenen, så derfor ville jeg være med på dette, sier Catharina Lenningsvik, som gikk på musikk- kunst- og teater-linje på folkehøgskole og har dermed stått mye på scenen før.
Aksel Svartvassmo går musikklinja i Mosjøen og har nettopp hatt en rekke forestillinger der. Dette er hans første deltakelse i Ajysarlaget.
– Jeg ble spurt, og det hørtes artig ut, så da dukket jeg opp på ei øving og hev meg bare med, gliser den scenevante unggutten, og svinser rundt med en rekvisitt-røyk mellom fingrene.
Det pekes på en mystisk ukjent.
– Hva med deg?
– Fordi Lena sa de trengte folk, ler Tyv 2, som er den anonyme skuespilleren i stykket. Latter brer seg i Aktivitetshuset i Bleikvasslia. Lena nikker og innrømmer sin finger med i spillet her.
– Ja, jeg tenkte du var rette typen til det!
Saken fortsetter under bildet.
Rekrutteringshåp
Lone Smalsundmo Fagerbakk har bakgrunn fra musikk, dans og drama og har stått på scenen i flere anledninger tidligere. Hun og Karl-Johan Lenningsvik forteller at de stadig har funnet på sprell sammen, filmet seg selv siden de var små og underholdt omgivelsene.
Karl-Johan slår et slag for at det er viktig å trå ut av komfortsonen iblant.
– Når jeg klarer å slippe meg løs her, så smitter det litt over på resten av livet og gir masse energi. Dette er bare ekstremt artig! Presiserer Karl-Johan.
Tom-Stian håper at forestillingene skal fungere som rekruttering også, at tilskuerne skal kjenne på at dette er noe de også kan tenke seg å bli med på.
– Ja vi håper på flere skuespillere i Ajysarlaget, kommenterer han optimistisk.
– Forestillingen blir på påskeaften, håper dere på bra oppmøte selv om mange har faste tradisjoner på denne dagen?
– Ja, påsken er jo ei vanskelig tid sånn sett, men det er også sommer, jul også. Det passer liksom aldri, så vi tror dette blir bra det, smiler hovedajysaren.
En-to-tre-teater!
Teaterlaget begynte øvingene i mars, og har prøvd å møtes en gang i uka, men det har ikke vært uproblematisk av ulike årsaker.
– Korona har gjort sitt, så dette er den første dagen alle har vært innom, men det blir litt host og hark, deler en spøkefull Lenningsvik.
– Ikke alle ukene har vi klart å møtes, så det blir vel i praksis to uker med øvinger i sum, men vi kommer i mål! Det blir: En-to-tre-teater! Ler han og svinger armene i lufta.
– Så gjenstår det å se om vi har fikset alt annet. Lys- og lyd har vært underveis i en måned, så det håper vi er på plass mandag. Det er mye logistikk og ulike utfordringer som skal løses, så det er litt spennende å se om alt er på plass når dagen er der, oppgir han, og legger til:
Men det viktigste er at vi har hatt det artig.
Ajysar-flokken virker så absolutt å ha det artig. Det spilles, les, knises og improviseres. Det er armer og bein, rekvisitter som testes ut, klær som svinges rundt og Tom-Stians kyndige hånd som samler det hele til en morsom helhet.
Sjelden mulighet
«Gjøm deg i klokkæ, det e plass, eg ha søtte der sjøl i nån timæ» beordrer den tyven til storsjarmøren Anton som har vært ute og sjarmert damer, og ikke bør bli avslørt. Anton gjemmer seg i klokka, og får kjenne på det når den slår, og ramler ut foran resten av gjengen. Det blir stor ståhei, og forviklingene bare fortsetter.
Tom-Stian gir instruksjoner både om bevegelser, replikker og stemmebruk
«Du e meir sånn!» sier han og demonstrerer. Innspillet tas til følge, og karakteren ute på gulvet fylles enda bedre i neste omgang.
– Hvorfor bør folk komme å se forestillingen deres påskeaften?
– Å få muligheten til å se en forestilling av Ajysarlaget er like sjeldent som å se snø i juli, og det blir en stor opplevelse å se kjentfolk i en ny setting, proklamerer Tom-Stian.
Om det ender godt i alle forviklingene gjenstår å se på påskeaften, når Ajysarlaget byr på seg selv, humor og selvuhøytidelighet i bøtter og spann. Det er bare å glede seg.
