I fjor vår ble strandsonene omkring Hemnesberget og i Sørfjorden skjemmet av mange store plastdunker. I februar skjedde det samme, og denne gang havnet mer enn 60 slike tønner i Utskarpen.
Rune Husby, som er daglig leder i Planktonic AS bekrefter at dette er plasttønner som stammer fra produksjonsanlegget deres i Leirvika.
– Hva gjør dere konkret for å redusere faren/sjansen for slike dunker på avveie?
– Vi har lang erfaring med denne typen oppdrettsanlegg, men den økte isdannelsen i Leirvika de siste årene, og den erfaringen vi har gjort oss som følge av dette, fører til at vi nå vil gjøre tiltak for å tilpasse innfestingen av oppdriftselementene i anlegget for å hensynta dette, forteller Husby.
– Det er en meget avgrenset del av anlegget i Storsteinvika hvor isen beveger seg på en slik måte at vi har mistet oppdriften. All oppdrift kommer fra dette stedet. Vi gjør i tillegg ytterligere tiltak på selve anlegget for å hindre at isen skal kunne påvirke anlegget negativt, sier han videre.
Ny lokalitet
– Dere jobber for tiden med søknad for etablering av ny lokalitet for produksjon av skipsrur ved Brattfloget i Hemnes kommune, og denne lokasjonen befinner seg lengre ut i «åpen fjord». Vil det ikke her være stor fare for at slike plastdunker vil kunne dras ut mot det åpne havet og dermed bli «et bidrag» til de 15 tonn plast som hvert minutt ender opp i havet?
– Nei, overhodet ikke. Denne lokaliteten vil for det første ikke ha de samme utfordringer med isdannelse som i Leirvika, og vi har som sagt over 20 års erfaring med denne type oppdrettsanlegg, sier Husby.
– Anleggene vil også inspiseres jevnlig slik at eventuelle avvik vil rettes opp raskt. Vi har etablert en internkontroll og beredskapsplan for hvert av anleggene som vi drifter, dette er et krav fra konsesjonsgiver og er en del av de normale driftsprosedyrer som vi følger, legger han til.
Neglisjerbare mengder
– Hva kan dere eventuelt gjøre med produksjonsmetodene for å forhindre plast i havet, fra tauverket og dunkene dere bruker? Hvilke tiltak gjør dere eventuelt fra før av med tanke på miljøvennlig og bærekraftig drift?
– Våre anlegg produserer neglisjerbare mengder mikroplast. Vi velger leverandører og materialer som kan dokumentere produksjonsprosess og miljøpåvirkning. Dette er slitesterke produkter som varer i mange år og som er velkjente i både blåskjell- og annen oppdrettsindustri. Hvis det også i fremtiden mot formodning skulle løsne dunker fra anlegget, vil vi raskt rydde opp etter oss, poengterer Husby.
– Vi er opptatt av å drive på en slik måte at det har minst mulig konsekvenser for lokalmiljøet, selvsagt, fortsetter han.
– Når et slikt antall tønner er «på rek» i fjordene, betyr det vel at mye tauverk er slitt løs og gått til bunns? Hva skjer med dette? Hentes det opp på noe vis?
– Det er ikke noe tauverk som har slitt seg og gått til bunns, alt henger på anlegget/bærelina. Det er innfestingen i selve tønna som er knekt av dra-kreftene fra isen og tønna har da kommet løs fra tauet. Vi plukker også opp alle tønnene som har slitt seg, så her skal det ikke forsvinne noe som helst plast i naturen. Vi driver vår virksomhet skikkelig og det vil vi alltid gjøre, det skal det aldri være tvil om, er daglig leder Husbys klare melding.
– Er disse tauene plast eller hamp?
– Tauene er av syntetisk/plast-materiale, ja, avslutter Husby.
