Hvert år er det brann eller branntilløp i tusenvis av norske boliger. Enkle grep kan gjøre deg og din familie tryggere.
I en bolig på Ullern i Oslo kimer røykvarslerne. To foreldre kommer ut av soverommet sitt, går konsentrert bort til sengene der barna sover, plukker opp hvert sitt barn og går kvikt gjennom stua. Ute er det kaldt, men de rekker ikke å få på seg vinterklær. Det er kortere til verandadøren enn inngangspartiet, så de går ut i hagen via terrassen og stopper opp i et hjørne av hagen.
– Det gir en trygghet å øve. Det vil jo være en mager trøst om man har holdt seg innenfor kravene med brannslukker og røykvarslere, hvis det likevel går galt fordi man ikke vet hva man skal gjøre når en brannsituasjon oppstår, sier Truls Rime (39).
Han har kommet inn igjen i stua sammen med kona Sarah Katabazi (29) og barna Optimus (4) og Maya (9 måneder). Familien på Ullern i Oslo har akkurat øvd på hvordan de skal evakuere seg ut av huset ved en eventuell brann. For Truls Rime er det særlig viktig at de skaper gode rutiner med tanke på barna.
Magnus Larssen fra Sector Alarm, en av flere kommersielle aktører som driver med brannvern i Norge, er til stede for å gi råd. Han understreker at hvert sekund teller i en brannsituasjon. At man på forhånd vet hvem som skal ta seg av hvilket barn, kan være livsviktig.
– Det er lurt å ha slike øvelser jevnlig et par ganger i året. Da får ungene vite hvordan lyden av en røykvarsler høres ut, og man får lært dem at de ikke skal få panikk, sier Larssen.
I utgangspunktet er brannøvelse noe man må gjøre på egen hånd, men både alarmselskaper og den ideelle stiftelsen Norsk brannvernforening bidrar gjerne med gode råd – både muntlig og via tips på sine hjemmesider.
Brann om natta
Gode rutiner er særlig viktig hvis en brann skulle oppstå om natta, når det er mørkt og man bråvekkes av røykvarslerne. For Katabazi og Rime innebærer rutinen at de umiddelbart får med seg ungene, søker seg mot verandadøren i første etasje og kommer seg ut i sikkerhet i hagen, der man på forhånd har avtalt en møteplass.
Tall fra brannskadestatistikken til Finans Norge viser at det i 2021 ble meldt inn mer enn 14.200 skader til forsikringsselskapene som følge av branntilløp og branner i boliger, fritidshus og hytter. Da er elskader fra lynnedslag og skader fra såkalte elektriske fenomener ikke regnet med. Året før lå tallet på 13.500 skader. Skadekostnadene i fjor lå på nesten 2,4 milliarder kroner.
3584 branner i privatboliger og hytter krevde utrykning fra brannvesenet i 2021, viser tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Antallet er forholdsvis stabilt fra år til år.
– En brann oppstår gjerne som en følge av en rekke uheldige omstendigheter, sier Sigmund Clementz, kommunikasjonssjef i forsikringsselskapet If.
En typisk situasjon er det som kalles «tørrkok», det vil si at noen har sovnet fra, eller glemt, at de har satt på noe mat på komfyren.
– Det farligste er ikke nødvendigvis flammene, men røyken. Giftig røyk, poengterer Clementz.
Virker varsleren?
Ifølge Clementz har halvparten av branner og branntilløp i Norge en elektrisk årsak. Tidligere var også røyking på senga en vanlig årsak til brann, i dag er dette mer eller mindre eliminert. Færre røyker, og de som fortsatt gjør det, fyrer gjerne opp sigaretten på verandaen, ikke inne.
– I Norge er det en bestemmelse som sier at privatboliger skal ha minimum én røykvarsler i hver etasje. Vi i If mener det ikke er nok, og anbefaler i tillegg at det er seriekoblede røykvarslere i alle soverom, som ellers i huset. Piper én, piper alle.
Årsaken til at dette er viktig, forklarer Clementz, er ikke at branner pleier å starte på soverommet, for det er ikke så vanlig, men at man skal våkne så tidlig som mulig i et brannforløp.
– Det aller viktigste er at røykvarslerne faktisk fungerer, særlig med tanke på natta. Da er situasjonen en helt annen enn om du er våken og til stede. Nattetid er man i ørska, strømmen har gjerne gått, og det er bekmørkt.
Dessverre har mange av oss røykvarslere som ikke virker.
– En fjerdepart har ikke-fungerende røykvarslere. De holder i 10 år, og utløpsdatoen står på dem, sier Larssen.
Dagens røykvarslere er optiske, det vil si at de «ser» røykpartiklene. De gamle, som var ioniske, «luktet» røyken. Disse er ikke i handelen lenger.
Rømningsveier
Representanten fra Sector Alarm forteller at selskapet i gjennomsnitt hjelper folk ut av røykfylte boliger én gang i uka året igjennom. Dette er situasjoner der alarmselskapet fanger opp at det er i røyk i boligene som har installert deres systemer, samtidig som selskapet ikke får kontakt med dem som bor der. Da rykkes det ut.
– Når vi er hjemme hos folk, ser vi ofte at det som ville vært naturlige rømningsveier, er sperret på ulike måter. Derfor er det viktig at folk har klart for seg hvordan de skal komme seg ut hvis en brannsituasjon oppstår, sier Larssen.
Vann og pulver
– Man er også pålagt å ha brannslukkingsapparat eller husbrannslange. Man bør sjekke brannslangen en gang iblant, slik man er sikker på at gummien er i orden. Pulverapparatet takler et branntilløp et i tidlig stadium, sier Clementz i If.
Clementz minner om man må sjekke brannslukkingsapparatet minst en gang i halvåret. Da skal man se om nåla på måleren står på grønt. Er den på rødt, må apparatet skiftes.
– En ting i tillegg: Snu apparatet opp ned en gang eller to, pulveret kan nemlig forsteine seg. Det er dumt å oppdage når du står midt oppe i en situasjon. Du kan ta øret inntil beholderen, da skal du høre pulveret bevege seg. Det høres omtrent ut som en fjellbekk. Gjør det en gang i halvåret.
Clementz sier at man ikke skal være redd for å bruke et pulverapparat hvis man oppdager et branntilløp.
– Pulverskader er dekket på forsikringen. Du skal redde huset, pulver er småtteri sammenlignet med brannskade.
Lading
Larssen i Sector Alarm forteller at de ser mange av de samme problemområdene gang på gang.
– Ting som ikke er bra, er å ha på tørketrommelen om natta, det samme gjelder oppvaskmaskin. Det er også mange som lader mobil og PC om natta. Det bør man ikke gjøre. Vi har sett folk som lader PC-en og stikker den under madrassen. Det er virkelig ikke bra, sier Larssen.
Clementz i If understreker at branner i oppladbare litium ion-batterier kan få fatale konsekvenser.
– Du kan takle branntilløp i en mobiltelefon, den kan man få slengt ned i en bøtte med vann eller lignende. Men et stort batteri, til en elsparkesykkel for eksempel, skaper en kraftig brann, nesten som et fyrverkeri. Derfor har vi, i samarbeid med Norsk brannvernforening og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, laget det vi har kalt «Ladevettreglene», sier Clementz.
Han legger til at statistikken viser at brannvernutstyr hjemme er viktig, ettersom en rekke branntilløp ikke har krevd utrykning fra brannvesenet.
Hos familien Katabazi og Rime føler alle fire seg tryggere på hva de skal gjøre hvis ulykken er ute.
– Vi har fått et par oppvåkninger. Nå vet vi at vi trenger flere røykvarslere og slukkere. Og så er det fint å lære seg hvordan man enklest mulig kommer seg ut. Vi skal helt klart øve flere ganger. Det er jo gjerne slik at det du øver på, blir du bedre på, sier Rime.
