Nordlands små og store teaterscener inntas straks av et heidundrende røverpakk med sang, skrik og skrål. Det skal serveres vårhyl fra det opprørske røverbarnet Ronja Røverdatter, humor og glimt i øyet og en tematikk som er like aktuell i dag som da det ble skrevet av Astrid Lindgren i 1981. Det er bare for publikum å glede seg til å la seg bergta.
Det nærmer seg premiere på det som er vårens store satsing for Nordland Teater, forestillingen om Ronja Røverdatter. Bak oppsettingen står Kristin Jørgensen som ansvarlig for regi og bearbeidelse og forestillingen er full av kjente navn og fjes.
Attitude og røverfakter
Ikledd røverklær, attitude og andre røverdatterfakter finner vi Maja Oksfjellelv som har hovedrollen, sammen med Kevin Berro som spiller Birk Borkasønn og en gjeng andre røvere. Hovedscenen på Nordland Teater er forvandlet til en Mattisskog med helvetesjuv, villvetter og fire årstider.
En litt nervøs regissør svinser rundt og knepper på strikkajakken sin, ler sin karakteristiske latter som får alle til stede til å dra på smilebåndet, snakker med alle som kommer forbi, og deler ut brede smil. Det nærmer seg premieredato, og alvorets time. Jakken kneppes nok en gang, og Kristin ønsker velkommen til pressevisning, og sniktitt på fire av scenene i teaterstykket om Ronja Røverdatter, som hun selv har bearbeidd og hatt styring på.
Tilhørerne får en introduksjon fra Jørgensen, og scenen fylles med røverpakk, stemning og tilstedeværelse.
Gjennomført scenografi
Lovis føder sitt røverbarn i tordenskrall, og Mattis brøler fornøyd at han har blitt far. Røverflokken jubler sammen med ham, – en ny høvding er født! Mattisborgen deles i to av et høylytt tordenskrall, og Lovis bemerker at røverbarnets liv starter på storslått vis. Scenen er fylt av erfarne skuespillere i røverkostymer, med stemningsskapende sang, lys- og lydeffekter som får tilhørerne til å føle seg som en del av Mattisskogen og det eventyrlige som foregår på scenen. Villvettene dukker opp som skyggeteater, det er kjappe sceniske skifter, sylskarpe replikker, det er latter og innlevelse. Det er Astrid Lindgrens univers i fullt utspring rett foran de fremmøtte. – Det er historien om Ronja Røverdatter, om å lære seg å passe seg for det som er skummelt, og om konflikt og uro, vennskap og det store spørsmålet om man kan eie en skog?
Det er ingen tvil om at dette er et stykke som berører like mye i dag som da det ble skrevet, det er dagsaktuelt så det holder, og kvaliteten på effekter, kostymer, lys og lyd setter prikken over i’en i stykket sammen med de fjellstø skuespillerprestasjonene som bergtar publikum.
Hurtige skifter
Hovedrolleinnhaverne møttes første gang i desember, og har siden da jobbet tett og blitt godt kjent. Nå begynner de å kjenne seg klare til premiere og turné med stykket.
– Hvordan går det med dere nå når det nærmer seg premieredatoen?
– Det går kjempebra. Det har gått kjempe fort, men vi begynner å bli klare nå, smiler Kevin Berro.
– Ja absolutt, stemmer Maja i. Hun kommer og setter seg ved siden av motspilleren sin. De virker som to gamle bekjente, trygge sammen, trygge på hverandre.
De forteller at de hurtige sceneskiftene er mer krevende når det hoppes fra en scene til en annen, slik de gjorde på pressevisningen, enn når de spiller hele stykket fra a til å.
– Vi har fått en veldig bra gang i det nå, ting er fast og det føles bra, nå kan vi bare kose oss, deler de og ser på hverandre.
– Hvordan har det vært å øve inn alle replikker og alle bevegelser som skal sitte?
– Det kan til tider også være litt vanskelig, men vanskeligere å bare øve replikker enn å gjøre det samtidig som man spiller. Når man knytter det til noe fysisk kommer det mer av seg selv, forklarer Oksfjellelv.
– Ja, når det er et godt manus, slik som dette, kommer det av seg selv. Alt man skal si gir mening, belyser Berro.
– Ja, det er en så konkret dialog, og det er det fysiske som skal ta plass, da er det lettere, føyer Maja til.
Teater er teater
Kevin forteller at det har vært en intens periode, og de har raskt blitt kjent og nære medskuespillere.
– Det er veldig rart å tenke på at det bare er noen måneder siden jeg kom flyttende hit i desember og så har vi kommet så nærme på så kort tid. Men det er sånn det er innen teateret, man setter seg inn i situasjonen, kaster seg inn i det, det er ikke plass til å være bare på overflaten, meddeler Berro oppriktig.
– Har det vært veldig annerledes å jobbe med dette i forhold til det dere har gjort før?
– Nei, det har vært veldig likt. Nordland teater ung drives veldig likt, med de samme kravene, bare at dette har litt andre rammer da det er større og har med flere skuespillere, sier Maja.
Helt nydelig
– Hvordan har dere blitt tatt imot av de øvrige, kanskje mer kjente skuespillerne?
– Vi har blitt tatt veldig godt imot, det har vært helt nydelig. Det er veldig fine folk som er med i denne produksjonen, sier en entusiastisk Maja og knytter røverbeltet litt ekstra rundt seg.
– Ja vi har blitt veldig godt ivaretatt, stemmer Kevin i.
Det er to fornøyde unge mennesker, som leverer skuespill med ektehet, glød og røverlidenskap vi sender av gårde etter praten, til resten av røvergjengen og deres siste forberedelser før premieren. To unge som yter sitt ytterste for å servere røverhistorier med sjel. Det er bare for publikum å glede seg.
