Jorid Mathiassens nye roman er inspirert av historien om Blodveien i Nordland,
der krigsfanger fra Jugoslavia ble satt til å bygge veier for tyskerne under 2. verdenskrig.
Det er forlaget Cappelen Damm som forteller om Jorid Mathiassens debutroman i ei pressemelding.
Romanens bakteppe er en øy i Nord-Norge kalt Hjartøy, men dette er et fiktivt sted og ikke knyttet til Hjartøy i Steigen. På den fiktive Hjartøya får vi en vakker og dramatisk fortelling om livslang kjærlighet og krigens brutalitet i debutboken «Der hvite liljer vokser».
Boka kan kalles en nordlandsroman, som er inspirert av forfatteren Jorid Mathiassens mange reiser til tidligere Jugoslavia, nå Serbia, et vakkert land med en konfliktfylt og blodig historie.
Det er ikke alle som er klar over at flere tusen jugoslaviske fanger ble sendt til Nord-Norge under krigen, der ble de satt til å bygge veier for tyskerne. «Blodveien» blir en del av denne veistrekningen kalt, et tragisk vitnesbyrd som binder Norge og Jugoslavia sammen.
Selv om romanens bakteppe er alvorlig, blir boka aldri tung eller mørk. Fortellingene om to kvinner flettes elegant sammen i en roman som er vakker og trist på samme tid.
Fra Dønna
Jorid Mathiassen vokste opp på Dønna på Helgelandskysten, og bor nå i Oslo.
Dette er Jorids første bok, men hun har en lang og innholdsrik karriere i forlagsbransjen.
Hun har som redaktør bygget opp flere av dem som i dag er store navn innen «feelgood»-sjangeren. Det var for eksempel Jorid som oppdaget Lucinda Riley som senere ble den mestselgende forfatteren i Norge.
– Jorid har en egen teft når det kommer til å finne bøker som treffer leserne rett i hjerterota. Hun er så rå at hun får sitt eget forlag, sa forlegger Jonas Forsang da Jorid Mathisen fikk sitt eget imprint hos Strawberry/ Bonnier i 2019.
Nå har Mathiassen byttet rolle, og gått fra å være redaktøren bak, til å selv skrive en bok forlaget tror vil treffe leserne rett i hjerterota.
Fortelling på to tidsplan
«Der hvite liljer vokser» har handling på to tidsplan, der den ene kvinnens skjebne får innvirkning på den andre kvinnens valg.
Romanen er altså inspirert av historien om Blodveien i Nordland, der veibygging for tyskerne under 2. verdenskrig var hverdagen for krigsfanger fra Jugoslavia.
Nordland 2009: Linnea har behov for å komme bort fra Oslo etter at et kjærlighetsforhold har tatt slutt, og takker ja da venninnen tilbyr henne å låne det gamle huset som har tilhørt hennes grandtante Marie på Hjartøy i Nordland. Linnea vet ingenting om hva som venter henne da hun kommer til den forblåste øya midt i mørketiden og utfordringene lar ikke vente på seg. En dag finner hun en liten klokke som setter henne på sporet av en dramatisk historie fra andre verdenskrig.
Nordland 1942: Ungjenta Marie blir rykket opp fra den trygge tilværelsen på Hjartøy da hun blir sendt til søsteren på Rynes, noen mil lenger nord for hjemstedet. Rett ved gården er det en tysk fangeleir der serbiske soldater lever under svært kummerlige forhold. Men midt i grusomhetene vokser kjærligheten fram da Marie møter den unge fangen Jovan. Begge vet at det kan bety døden hvis forholdet blir oppdaget.
Etter hvert som Linnea finner ut mer om Maries dramatiske fortid, tar også hennes eget liv en ny vending.
Boka er i salg rundt 30. mars.
