De som har levd ganske så mange år husker helt sikkert Leif Justers harselas med meteorologenes værvarsling på radio, der de brukte begrepet «mot normalt». Alt var selvsagt mot normalt, det normale finnes knapt, det er bare et gjennomsnitt av alle unormale ting.
Sist uke var hele redaksjonen i avisa på landsmøte, 250 journalister møttes for kurs, inspirasjon, prisutdelinger og sosialt samvær – for første gang på tre år. Det kjennes ekstremt mot normalt, å endelig gjøre noe normalt.
I Norge har vi verdens mest frie presse ifølge Reportere uten grenser (https://rsf.org/en). Ytringsfriheten og mangfoldet er stort, men for leserne er det ikke bestandig like enkelt å skille nyheter fra propaganda. Arbeidsvilkårene for journalister andre steder i verden er helt annerledes, bare til nå i 2022 har 21 journalister blitt drept, årsaken kan både være hva de skriver, men også hvor de rapporterer fra.
Medietilsynet lanserte nylig en informasjonsfilm der de spør ganske enkelt, «hvor leste du det?». Det er dessverre altfor normalt at ting vi leser er helt eller delvis tilpasset en hensikt som ikke er god og riktig informasjon, men heller å oppnå et mål. Det er ikke uvesentlig hvor du leser dine nyheter, i redaktørstyrte medier er det åpne regler og krav til etterrettelighet, det bør du ikke ta for gitt andre steder.
I krigen Russland gjennomfører mot Ukraina, dog uten å erklære den, ser vi hvor viktig det er med etterrettelige nyheter. I enhver krig vil partene forsøke å skjule planer, tap og overgrep fra egen hånd. I Russland har det blitt straffbart å fortelle at dette er en krig, og journalister kastes i fengsel om de forteller sannheten.
Med et slikt bakteppe er det lett å kjenne på takknemmelighet for å få jobbe i en fri og selvstendig avis i Norge. I Norge får faktisk media støtte for å skrive kritisk om de myndigheter de får støtte fra. Det at man er fri og uavhengig er ikke ensbetydende med at alt som står i redaktørstyrte medier er korrekt til enhver tid. Det betyr imidlertid stort sett alltid et ønske om å være korrekt, et ønske om å rapportere fakta. Neste gang du skal fortelle om noe du har lest, husker du hvor du leste det?
