Avisa Hemnes
9 minutter lesetid

Inspirasjonspåfyll med besøk fra utlandet

Obs! Artikkelen er mer enn ett år gammel.

Hemnes sentralskole har nylig hatt storfint besøk fra både Polen og Tyskland. Med Erasmus-prosjektet er målet å motivere elevene til å ta høyere utdanning eller fagbrev.

Anna Tylczyńska, Aleksandra Kmiecikowska og Marta Maklakiewicz fra Polen, samt Gesine Weinhold fra Tyskland har rukket å bli litt husvarme når avisa møter opp på Hemnes sentralskole en torsdags formiddag. De to førstnevnte er lærere, mens Marta er psykolog og karriereveileder på en skole i Rokietnica i Polen. Gesine Weinhold er rektor på en skole i Lübeck i Tyskland.

Omvisning. Roy Kjærstad har tatt med de besøkende på en runde rundt på skolen for å se hva som foregår under karriereuka. Her viser lærer Tove Solbakk frem det designgjengen har holdt på med. FOTO: Ellen Rabliås

I en uke er det både karriereuke og Erasmus-prosjektet som har fokus. På denne måten får de besøkende se hvordan Hemnes sentralskole jobber med å motivere elevene til å ta en utdannelse som både passer dem og de får bruk for.

Toleranse

Litt før lunsj har de fire utenlandske, samt rådgiver Roy Kjærstad og rektor Liss-Hege Bjørnø samlet seg på et rom. Etter hvert dukker også Elling Myren fra Opplæringskontoret opp. De diskuterer skolesystemene i de ulike landene, og finner både likheter og ulikheter.

– Nå som jeg er her ser jeg hvor synd det er at vårt skolesystem ikke inkluderer så mange ting. I Polen har vi en veldig teoribasert utdanning. Som lærere ønsker jeg mer praktisk arbeid i skolen, og flere muligheter til å vise hva som finnes, men slik det er nå må du organisere alt sånt selv, sier Anna.

– Akkurat nå har vi et politisk system som påvirker skolesystemet på negativt vis. Myndighetene er meget konservative, og det har blitt mer religion og innføring av en del etiske syn. Som lærere og som et samfunn er vi imot det, men vi kan ikke gjøre så mye med det, annet enn inne i klasserommet hvor man prøver sitt beste med de forutsetningene man har.

– Som engelsklærer har jeg lært elevene om åpenhet for andre kulturer, jeg gir de informasjon om andre samfunn. Jeg prøver hardt å gjøre elevene mer tolerante, forteller Anna.

Lærer. Kåre Børli har lært elektrogjengen lodding. FOTO: Ellen Rabliås

Gesine Weinhold, som er rektor på en skole i Tyskland, forteller om deres utdanningsløp, som er mye mer praksisbasert enn både polske og norske skoler. Allerede fra 8. klasse skal elevene ut i arbeid i to uker.

– Her må elevene selv finne ut hvor de skal være, skrive søknad og ordne alt på egenhånd.

Rådgiver Roy Kjærstad forteller at Erasmus-prosjektet egentlig skulle ha gått over to år, men har blitt utsatt på grunn av korona.

– Vi samarbeider altså med en polsk og en tysk skole og har kalt prosjektet vårt «Jump on board», med initialene JOB, fordi det skal fokusere på jobb og det å hive seg på vogna, være med på løpet og gjøre seg selv «employable», eller ansettbar som det blir på norsk.

Mestring

Roy Kjærstad forteller mer om målet med Erasmus-prosjektet.

– Det handler i all hovedsak om å fullføre utdanningen, ta fagbrev og kvalifisere seg for arbeidslivet og medborgerskap. I tillegg til at skolene skal utvikle sine karriereveiledningsplaner ved å hente inspirasjon fra de andre, er det også et poeng at vi tar med elever og besøker hverandre. På grunn av koronaregler ble det bare lærerne som kom hit, men til våren skal vi ta med elever til Tyskland.

Elektro. Fra venstre: Tinius Kristoffersen, Lukas Ånonli, Victor Herman Larsen, Kasper Smalsundmo, Lucas Leander Berg Klemetsen, Antonio Kristoffersen og Anna Sørensen. FOTO: Ellen Rabliås

– Lærerne som er her skal få se litt om hvordan vi gjør ting på denne skolen, med blant annet restaurant- og matfag, elektro, design og de videregåendefagene vi greier å tilrettelegge for med de ressursene vi har her på skolen. Vi har til sammen sju forskjellige utdanningsprogram som de får prøvd ut. Da får de både en del opplysninger om den utdanningen, samtidig som de får prøvd det ut i praksis, noe det er alt for lite av i ungdomsskolen.

Han bruker et eksempel med en elev som tenker det kunne vært interessant å bli bilmekaniker, men ikke har helt motivasjon til å komme seg dit.

– Med dette prosjektet er tanken at eleven da får prøvd det ut, vist både for seg selv og andre at den mestrer noe, samtidig som eleven skal skjønne at den da må ha matematikk for å føre regnskap, engelsk for å lese bruksanvisning og norsk for å skrive rapporter.

Mystisk grønnsak

Elevene er plassert på ulike videregåendelinjer på skolen, der noen av de har hatt restaurant- og matfag. Når Roy forteller gjestene at dagens lunsj er reinkjøtt, blir enkelte lange i maska.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du tuller, ikke sant? spør Aleksandra.

Det ble et poeng at gjengen tidligere hadde vært og klappet den tamme reinen «Nils Rudolf» på Sund.

– I går kunne jeg ringe til mannen min og fortelle at jeg hadde klappet et reinsdyr, og i dag får jeg vel ringe og si jeg har spist det! ler hun.

Et felles mål og et felles måltid. Finnbiff servert av ungdomsskoleelever.
Fra venstre: rektor Liss-Hege Bjørnø, polske Anna Tylczyńska, rådgiver Roy Kjærstad, Elling Myren fra Opplæringskontoret, tyske Gesine Weinhold, polske Aleksandra Kmiecikowska og Marta Maklakiewicz. FOTO: Ellen Rabliås

Matilde Fagereng Kristoffersen, Marte Skjæran Bøhli og Peter Gårdvik går alle i 8. klasse og presenterer maten, som er finnbiff med grønnsaker og potetmos. Alle er enige om at maten er kjempegod, men det er ikke bare reinkjøttet som er ukjent for gjestene. For hva er egentlig kålrabi på engelsk?

Etter både google translate og framvisning av bilder av grønnsaken blir det klart at kålrabi er noe de ikke har hjemme.

Bestemt

Matilde, Marte og Peter tar seg en velfortjent pause mens gjestene spiser. Selv om de bare går i 8. klasse har de allerede lagt en plan for hva de vil gå på videregående.

Serverer. Matilde Fagereng Kristoffersen, Marte Skjæran Bøhli og Peter Gårdvik har hatt restaurant- og matfag og får øve seg på både tilberedning og servering av mat. FOTO: Ellen Rabliås

– Denne uka har vi fått muligheten til å velge mellom to linjer, jeg valgte da idrettsfag i tillegg til restaurant- og matfag, sier Marte som er fast bestemt på at hun skal gå idrettsfag når den tid kommer, mens Matilde har valgt studiespesialisering og Peter design.

– Jeg vil gå studiespesialisering med språk, samfunnsfag og økonomi, sier Matilde.

– Restaurant- og matfag, sier Peter, som i likhet med de andre to virker skråsikre på sine valg, selv om det er to år igjen til den avgjørelsen skal tas.

 Sveising, lodding og design

Innenfor sløydsalen er det teknologi- og industrifag, og Tim Reinfjell og Daniel Aasvik i gang med sveising, veiledet av Alf Erik Olufsen.

I et annet rom har Kåre Børli ansvar for elektrogjengen som har prøvd seg på lodding.

Kreasjoner. Elektrogjengen fikk dreisen på lodding. FOTO: Ellen Rabliås

– Egentlig skulle de jobbe videre med andre ting, men de var så engasjert i loddingen at de måtte få fortsette med det. De satt til og med gjennom matpausen med dette. I morgen skal vi koble en sokkel for å sette pære i, og en koblingsboks, en bryter og en stikkontakt. Med rett kobling får de forhåpentligvis lys, sier Kåre.

Design. Designgjengen har laget minimøbler. FOTO: Ellen Rabliås

Tove Solbakk har vært sammen med elever som er interessert i design. De har blant annet designet munnbind til barn, små møbler og laget noen kunstverk på veggene i gangen utenfor.

– Dette har de lagt mye arbeid i, det ser ut som det er fra Ikea, sier Gesine om møblene.

Design. Gjengen som har valgt design har laget minimøbler, designet munnbind, samt tegnet og malt. FOTO: Ellen Rabliås

Før skoledagen er omme er det tid for dessert. Det viser seg også vanskelig å oversette «tilslørte bondepiker», men etter alt å dømme falt også det i smak hos de fire gjestene.